Fødselsunderskudd og fortsatt sentralisering
Utviklingen med fødselsunderskudd og lav befolkningsvekst vil sannsynligvis fortsette.
Andelen i Innlandet som er i arbeidsaktuell alder mellom 20 og 66 år, forventes å gå ned fra 59 % til 55,8 % for Innlandet til 2035.
Sentraliseringen internt i fylket og i landet vil sannsynligvis fortsette. Samtidig kan mulighetene for hybride arbeidsplasser med økt bruk av hjemmekontor gi muligheter for sysselsetting i distriktene.
Økning i folketallet i sentrale kommuner
Fram mot 2035 forventes det at befolkningen i Innlandet øker med 2,5 %, mot 5,3 % for landet (SSB). I de minst sentrale kommunene venter vi en fortsatt nedgang, mens størstedelen av økningen kommer i de mest sentrale kommune rundt Mjøsa.
Som eksempler på dette viser vi til forventningen om økning på
- 9,1 % i Hamar
- 8,3 % i Stange
- 7,2 % i Lillehammer
Samtidig ventes en gjennomsnittlig nedgang for kommunene i Nord-Gudbrandsdals-regionen med 8,8 %, og 3,3 % i Nord-Østerdalsregionen. Valdresregionen ligger også an til lav eller negativ vekst, samtidig som Vang kommune skiller seg positivt ut med forventet vekst på 12,1 %.
En fjerdedel av innlendingene vil være over 67 år i 2035
I 2035 vil om lag 25 % av innbyggerne i Innlandet være over 67 år, mot 20 % i landet.
Det er i hovedsak tre årsaker til at vi fortsatt venter fødselsunderskudd i Innlandet;
- gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende har økt
- kvinner i Innlandet føder færre barn enn gjennomsnittet av norske kvinner
- de fleste kommunene i Innlandet har hatt en betydelig reduksjon i antallet kvinner i alderen 20–39 år.[1]
Nettoinnvandringen forventes å gå ned
Nettoinnvandringen til Norge i 2022 var på 58 000 personer. Følger vi SSBs hovedalternativ for framskriving av nettoinnvandringen, kan vi forvente en reduksjon til omtrent 12 000 per år i 2024. SSB forventer deretter en relativt stabil innvandring frem mot år 2035.
Det er imidlertid økt usikkerhet rundt innvandring framover. Klimaendringer og krig kan, som vi har sett, føre til uventede og raske endringer.[2]
Muligheter for å jobbe der man bor
Avstandene kan oppleves mindre i et arbeidsliv som åpner opp for hybride arbeidshverdager med hjemmekontor. Om trenden fortsetter, betyr det at færre trenger å flytte til områder der jobbene befinner seg.
Noen kommuner har lagt til rette for tilflytting, med for eksempel bidrag til husbygging eller med gratis tomter. Hyttekommuner som legger til rette for rimelig kontorleie, næringshager eller etableringsstøtte for hytteboerne, kan kanskje bidra til å motvirke sentraliseringstrenden som rammer Innlandet.
[1] Innvandring - Innlandsstatistikk
[2] SSB, 13599
Raskere omstillingstakt i arbeidsmarkedet, og mangel på arbeidskraft
NAV forventer raskere omstillingstakt i arbeidsmarkedet på grunn av den teknologiske utviklingen og det grønne skiftet.
Yrkesgrupper det vil bli stor mangel på, er håndverkere og operatører, ingeniører og IT-utviklere.
Med flere eldre og lavere andel i aldersaktuell alder, vil det bli kritisk mangel på arbeidskraft i helsesektoren.
For Innlandet med spredt befolkning og store avstander, blir dette en stor utfordring i årene som kommer.
Det grønne skiftet med bærekraftig utvikling, den teknologiske utviklingen, og behovet for økt beredskap øker mulighetene for sysselsettingen i Innlandet.
God og fleksibel utdanning for unge og voksne, vil være viktig for å sikre at virksomhetene får tilgang til rett kompetanse.
Mangel på kvalifisert arbeidskraft betyr at arbeidsgivere må bli mer åpne for inkludering, tilrettelegging og læring på arbeidsplassen.
Andelen yrkesaktive går ned
Andelen som er i arbeidsaktuell alder mellom 20 og 66 år, antas å gå ned fra 59 til 55,8 prosent for Innlandet til 2035.[1] Innen 2040 ventes det at 60 prosent av de sysselsatte jobber i tjenesteytende næringer i privat og offentlig sektor, mens varehandelen får nedgang i sysselsettingen.[2]
I NAVs bedriftsundersøkelse svarte bedriftene i Innlandet at de i 2023 trolig vil mangle i overkant av 3250 medarbeidere – av disse om lag 1130 helsearbeidere og 460 i byggebransjen.[3]
Stort behov for helsearbeidere
Behovet for helsearbeidere blir særlig kritisk i Innlandet siden aldringen i befolkningen er kommet langt her. Den økende etterspørselen etter helsetjenester forsterker dette ettersom den medisinske utviklingen går framover.
I mellomscenariet i framskrivningene fra SSB, øker etterspørselen i helse- og omsorgstjenestene med 153 000 årsverk, og med over 50 prosent fra 2019 til 2040 for landet. Kommunale helse- og omsorgstjenester står for over 100 000 av den forventede økningen i årsverk. Mens vi i dag har sykepleiermangel i Norge, forventes det at mangelen blant helsefagarbeidere blir enda større i årene som kommer.
Det blir ikke tilgjengelig kompetent arbeidskraft til å bemanne denne veksten uten at andre sektorer blir skadelidende.[4] For Innlandet forsterker nedgangen i befolkningen i yrkesaktuell alder denne knappheten på arbeidskraft.
I distriktskommuner med spredt befolkning og store avstander, som vi har mange av i Innlandet, bruker hjemmetjenesten mye tid for å nå alle brukerne. Mange av tjenestene gis én-til-én. Omsorgstjenesten er derfor særlig personellkrevende hos oss. Det vil antakelig tvinge seg fram endrede boformer for de som trenger omsorgstjenester i slike kommuner.[5]
Arbeidsgivere må tenke nytt ved rekruttering
Mangel på kvalifisert arbeidskraft medfører at arbeidsgivere må ha andre forventninger ved rekruttering, og åpne for inkludering og læring på arbeidsplassen. NAV erfarer allerede at arbeidsgiverne har endret syn på inkludering, og vi forventer at denne dreiningen forsterkes mot 2035. De regionale jobbmulighetene vil kunne skifte raskt, siden store, nye virksomheter kan trenge svært mange arbeidstakere på kort tid.[6]
[1] SSB, 13600
[2] NAVs omverdensanalyse 2023–2035 - 4 Arbeidsmarkedet
[3] Bedriftsundersøkelsen - nav.no
[4] NOU 2023:4 - Tid for handling
[5] NOU 2023:4 - Tid for handling
[6] NAVs omverdensanalyse 2023–2035 - 5 Brukerforventninger
Bedre folkehelse, men fare for økt utenforskap
Folkehelsen blir stadig bedre. Siden vi lever stadig lengre, blir likevel balansen mellom de som jobber og de som mottar stønader stadig mer svekket.
Med større andel av eldre kan vi forvente noe økning av uføre fremover. Samtidig ser vi ingen markant endring i antall personer med helseytelser i Innlandet.
Utenforskapet kan øke blant annet som følge av økt innvandring og økte levekostnader.
Endringer i velferdslovgivningen for mer samhandling mellom aktørene og pris- og renteøkning kan gi økt press på velferdstjenestene. NAV, andre offentlige og private aktører og arbeidsgivere må samarbeide tettere for å finne løsninger for de som trenger det mest.
Sykdomsbyrden for yrkesaktive vil gå ned
Framskrivinger fra SSB tyder på at sykdomsbyrden for befolkningen i arbeidsfør alder vil gå vesentlig ned mot 2035.
Bedringen kommer først og fremst for hjerte- og karsykdommer og kreft, som ikke står for noen stor andel av de helserelaterte ytelsene. Vi forventer liten endring for muskel-, skjelett- og psykiske lidelser, de to største diagnosegruppene i denne sammenheng.[1]
Det er derfor sannsynlig at nedgangen i etterspørselen etter arbeidsrettet oppfølging og helserelaterte ytelser fra NAV blir noe mindre enn for sykdomsbyrden i arbeidsaktuell alder.
Sykdomsbyrden for befolkningen som helhet vil øke
Det at vi får flere eldre, og at en økende andel av dem vil leve med kroniske sykdommer, medfører samtidig at sykdomsbyrden for befolkningen som helhet ventes å øke mot 2035.
Denne økningen går raskere i Innlandet enn i landet ellers. Det bidrar til å forsterke trykket på helsetjenestene hos oss. Høy gjennomsnittsalder hos dagens helsearbeidere gjør situasjonen mer alvorlig.
Andelen uføre vil være nokså stabil
Antall uføre i Innlandet fortsetter å stige noe, men vil mest sannsynlig ikke øke fram mot 2035. Det er rimelig å tenke seg at den demografiske situasjonen i Innlandet med større andel av eldre, er med å påvirke uføreandelen.
Tendensen til at de unge som er attraktive på arbeidsmarkedet flytter ut av Innlandet, og at de som er i utenforskap blir igjen, fører til en økning i andelen. Samtidig vil flere få alderstrygd med en stadig eldre befolkning, noe som medfører noe lavere press på uføretrygd.[2]
[1] Nasjonal omverdensanalyse
[2] Arbeid og velferd, 2022:3
Teknologi
Vi står foran et girskifte innen kunstig intelligens, med modeller som er bredt anvendelige og som med mindre justeringer og tilpassinger kan anvendes på en rekke ulike områder. Det forventes også at fysiske og digitale møter smelter sammen med hjelp av teknologier som virtuell/utvidet virkelighet (VR/AR) og metaverset.
Det forventes en stadig økning i digital kompetanse i samfunnet, også blant grupper som i dag har utfordringer. Samtidig forventes det at det i 2035 fortsatt vil være noen som opplever utenforskap som følge av digitaliseringen av tjenester og tilbud i samfunnet.
Videreutvikling av elektroniske ID-løsninger, algoritmisk persontilpasning og andre digitaliseringsmuligheter kan bidra til å redusere utenforskap. Samtidig krever hensynet til personvern, rettssikkerhet og sosial aksept etisk bærekraftig digitalisering.
Et girskifte innen kunstig intelligens
– Vi har sett et girskifte innen kunstig intelligens. Kvaliteten og anvendeligheten på maskingenerert materiale har nådd nye høyder. Teknologien gjør nå innhugg i kreative høykompetanseyrker som bare for få år siden var antatt å ha lav automatiseringsrisiko, sier NAV-direktør Hans Christian Holte.
NAV vil fortsette å flytte brukerdialogen og tjenesteproduksjonen til digitale flater. Det gir store muligheter for å gi bedre tjenester til brukerne, med forenkling og samtidig gevinstrealisering i NAV.
Digital lommebok og felleseuropeisk e-ID
EU har foreslått endringer som kan åpne for en ny felleseuropeisk e-ID og en digital lommebok som kan brukes på tvers av land i Europa. Det kan gi brukeren større eierskap til egen digital identitet, og kontroll over hvilke data som deles.
Kanskje åpner digitale lommebøker for å benytte sertifiserte attester og lignende i den digitale arbeidsformidlingen. Vi forventer at dette kan frigjøre kapasitet til mer oppfølging. Det kan også for eksempel gjøre det mulig å øke digitaliseringen av sosiale tjenester.
Fremtidens eldre vil være mer digitale enn dagens eldre
SINTEF har identifisert flere hindre som påvirker hvordan personer er i stand til å ta i bruk digitale tjenester. Digital kompetanse er et av hindrene som gjerne knyttes til alder.
Det er nærliggende å anta at fremtidens eldre vil ha høyere digital kompetanse enn dagens eldre. I takt med utviklingen er det rimelig å anta at flere vil henge med, men noen få vil fortsatt være digitalt inkompetente inn mot 2035.
Videreutvikling av elektroniske ID-løsninger vil forenkle utviklingen av digitale fullmakts-løsninger, og gjøre det lettere å opptre digitalt på vegne av andre. Det kan bidra til å fjerne en av årsakene til digitalt utenforskap.
Persontilpasset innhold kan gi bedre tjenester
Algoritmisk persontilpassing av innhold, anbefalinger og tilbud er allerede utbredt. Denne utviklingen er med på å prege brukerforventninger. NAVs tjenester ser ut til å gå i samme retning, med utgangspunkt i brukerens livshendelser og tilhørende behov.
Hensynet til personvern, rettssikkerhet og sosial aksept krever etisk bærekraftig digitalisering. Dette vil påvirke hva som håndteres digitalt og hva som skal håndteres i personlige møter i NAV-kontoret fram mot 2035.
Hele rapporten
Vil du lese mer, og også se hvilke konsekvenser dette forventes å få for NAV Innlandet?
Hele rapporten er tilgjengelig på NAV.no.