Helsetilstanden i Innlandet
Helsetilstanden i Norge er i all hovedsak god, og forventet levealder øker.
I Innlandet opplever størstedelen av befolkningen høy grad av trivsel. Likevel er det utfordringer knyttet til sosial og økonomisk ulikhet.
Hva er folkehelse?
Folkehelse er et begrep som brukes for å beskrive befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning.
Verdens helseorganisasjon har gitt føringer for folkehelsearbeidet i Norge, og definerte allerede i 1946 helse som «en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller svakheter. Denne definisjonen har et helhetlig syn på helse som vektlegger både fysisk, psykiske og sosiale aspekter, og hvor begreper som mestring, trivsel og livskvalitet blir like viktige dimensjoner som fravær av sykdom, skade eller lidelse.
Ambisjonen om å fremme psykisk helse, trivsel og livskvalitet i befolkningen er forankret både i folkehelseloven og i de siste årenes folkehelsemeldinger. Verdens helseorganisasjon definerer psykisk helse som en tilstand av velvære der mennesker kan realisere sine evner, håndtere livets normale påkjenninger og ut fra sine forutsetninger bidra til samfunnet. Menneskers psykiske helse og velvære er grunnleggende for livskvaliteten og gjør det mulig for mennesker å oppleve livet som meningsfullt (WHO, 2005)
Folkehelsearbeidet handler om samfunnets innsats for å fremme hele befolkningens helse og trivsel. Folkehelsearbeidet er både tverrsektorielt og skal baseres på medvirkning fra befolkningen. Det handler blant annet om å skape gode oppvekstsvilkår for barn og unge, forebygge sykdom og skader, og å utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner, beskytter mot helsetrusler og som fremmer fellesskap, trygghet, inkludering og deltakelse (kommunetorget.no)
Sosiale ulikheter
Sosiale ulikheter i helse handler om forskjeller i helsetilstanden på grunn av sosiale og økonomiske forhold som yrke, utdanning og inntekt. Disse forskjellene i helse er tydelige på befolkningsnivå.
Enkelt sagt: jo høyere utdanning og inntekt man har, jo bedre helse har man også. Jo lavere utdanning og inntekt man har, jo dårligere helse har man.
Forskjellene gjenspeiler seg hele veien. De nest fattigste har bedre helse enn de fattigste, og de rikeste har bedre helse enn de nest rikeste (FHI.no).
Oversikt over helsetilstanden
Folkehelseloven gir kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter et ansvar for å fremme folkehelsen.
En forutsetning for et godt og systematisk folkehelsearbeid i fylket, er å ha en oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker helsen. Folkehelseloven beskriver hvilke temaer som skal være med i denne oversikten.
Gjennom å få oversikt, skal fylkene og kommunene identifisere sine utfordringer innen folkehelse. Dette skal inngå som grunnlag for planlegging etter plan- og bygningsloven, og som grunnlag for tiltak.
Forhold som påvirker helsen omfatter både helsefremmende og forebyggende faktorer på den ene siden, og risikofaktorer på den andre siden.
Påvirkningsfaktorene representerer en stor bredde og er ofte knyttet til samfunnsforhold, levekår og miljø. I rapportene om folkehelse finnes statistikk på et utvalg påvirkningsfaktorer. For kommuner som skal lage et oversiktsdokument på folkehelse vil det også være andre kapitler enn folkehelse i innlandsstatistikk.no som kan være nyttige å se på.