Innvandring og urbefolkning bidrar til mangfold
Ulike individer, grupperinger og samfunn har lenge bidratt til å sette sitt preg på Innlandet.
Fra jernalderen har det vært både en norrøn og sørsamisk befolkning, og Innlandet har vært og er et grenseområde med mangfold.
Også i dag har Innlandet en sørsamisk urbefolkning og skogfinner, romani/tater og jøder som tre av fem nasjonale minoriteter. Etter hvert har det også kommet mange innbyggere som er innvandrere og flyktninger.
Vekst på grunn av innvandring
Innlandet har hatt en befolkningsvekst fra 1990 til 2023, men uten innvandrere hadde vi hatt en nedgang i folketallet.
Vi har tidenes laveste fruktbarhetstall og mors alder ved første fødsel går opp. Antall kvinner i alderen 20–39 har gått kraftig ned fra 2008–2020, fordi så mange kvinner flytter fra bygda og inn til de store byene.
Hvem flytter ut?
Hvem som flytter er i høy grad knyttet til alder. Flyttingen er desidert høyest for aldersgruppen 20–29 år, og nest høyest for dem i alderen 30–39 år.
Mange av de som flytter ut av fylket er også innvandrere.
Utdannings- og jobbmuligheter er avgjørende for om man flytter til eller fra et sted.
Andel innvandrere i Innlandet
Norge hadde per 1.1.2023 totalt 15.9 % innvandrere.
Innlandet har en lavere andel innvandrere enn landet for øvrig, på 11 %.
Norge hadde per 2022 en sysselsetting på 69 % av alle innvandrere i Norge. Sysselsettingen av innvandrere i Innlandet er noe lavere på 66 %.