Innvandring

Innvandring, nasjonale minoriteter og urbefolkning bidrar til mangfold 

Ulike individer, grupperinger og samfunn har lenge bidratt til å sette sitt preg på Innlandet.  

Fra jernalderen har det vært både en norrøn og sørsamisk befolkning, og Innlandet har vært og er et grenseområde med mangfold.

Også i dag har Innlandet en sørsamisk urbefolkning og skogfinner, romanifolket/tatere og jøder som tre av fem nasjonale minoriteter. Etter hvert har det også kommet mange innbyggere som er innvandrere og flyktninger. 

Vekst på grunn av innvandring

Innlandet har hatt en befolkningsvekst fra 1990 til 2023, men uten innvandrere hadde vi hatt en nedgang i folketallet.

Vi har tidenes laveste fruktbarhetstall og mors alder ved første fødsel går opp. Antall kvinner i alderen 20–39 har gått kraftig ned fra 2008–2020, fordi så mange kvinner flytter fra bygda og inn til de store byene.

Hvem flytter ut?

Hvem som flytter er i høy grad knyttet til alder. Flyttingen er desidert høyest for aldersgruppen 20–29 år, og nest høyest for dem i alderen 30–39 år.

Mange av de som flytter ut av fylket er også innvandrere.

Utdannings- og jobbmuligheter er avgjørende for om man flytter til eller fra et sted. 

Andel innvandrere i Innlandet

Norge hadde per 1.1.2023 totalt 15.9 % innvandrere.

Innlandet har en lavere andel innvandrere enn landet for øvrig, på 11 %.

Norge hadde per 2022 en sysselsetting på 69 % av alle innvandrere i Norge. Sysselsettingen av innvandrere i Innlandet er noe lavere på 66 %.

Bosetting av flyktninger

Alle flyktninger med opphold i Norge skal bo i en kommune. 

Antallet flyktninger i verden øker, og kommunene i Innlandet har aldri tatt imot så mange flyktninger som i årene 2022–2024. 

1,5 prosent av verdens befolkning er på flukt

I slutten av 2023 var 117 millioner mennesker på flukt i verden, ifølge FN.

Det tilsvarer at 1 av 69 mennesker, eller 1,5 prosent av verdens befolkning, er på flukt.

Hovedårsakene til at mennesker flykter er krig, konflikt, forfølgelse og alvorlige brudd på menneskerettigheter. Klimaendringer bidrar også til at folk må forlate hjemmene sine, ved at de fører til nye og eskalerende konflikter.

I 2022 var invasjonen i Ukraina den største pådriveren for at mennesker måtte flykte. I 2023 var konfliktene i Sudan, Myanmar og Palestina de største pådriverne.

Bosetting av flyktninger

Antall flyktninger øker

Mennesker som er på flukt, må passere en internasjonal landegrense før de kan regnes som flyktning.

I slutten av 2023 var det over 43 millioner flyktninger i verden, ifølge FN. Antallet flyktninger i verden øker, og har blitt tre ganger høyere enn for ti år siden.

Den største andelen av flyktninger globalt var fra Afghanistan, Syria, Venezuela og Ukraina.

Innlandet bosetter flyktninger

I 2024 ble 2 432 flyktninger tatt imot og bosatt i Innlandet. Dette er nesten 500 færre enn i 2023, som hadde det høyeste antallet bosatte flyktninger i løpet av ett år noensinne.

Kommunene har en nøkkelrolle i arbeidet med å bosette og integrere flyktninger som kommer.

Det er viktig med treffsikker bosetting for at den enkelte skal få muligheter til å kvalifisere seg til videre utdanning og arbeid, og integreres i lokalsamfunnet.

Innlandet er det fylket med størst andel eldre, og lavest andel yngre i befolkningen. Flyktninger er med på å øke innbyggertallet.