Trivsel

Trivsel og livskvalitet

Trivsel og livskvalitet handler om å ha det bra og fungere godt. Livskvaliteten vår påvirkes av både livssituasjon og levekår. Trygghet og tillit til andre mennesker er eksempler på hva som er viktig for å ha god livskvalitet. 

Når vi trives og føler at livet er bra, holder vi oss friskere.

Samtidig kan sykdom føre til dårligere livskvalitet. Sammenhengen mellom livskvalitet og helse varierer, og mange kan ha høy livskvalitet selv om de for eksempel har noen helseutfordringer.  

De aller fleste trives godt i Innlandet

For å finne ut hvordan innbyggerne har det og hvordan de trives der de bor, må vi spørre dem. I rapporten under finner du tall fra to spørreundersøkelser om folkehelse som ble gjennomført i Hedmark i 2019 og Oppland i 2018.

Resultatene kan ikke sammenliknes helt, fordi spørsmålene er stilt på litt forskjellige måter i de to undersøkelsene. Resultatene viser uansett den samme trenden. De aller fleste trives godt i Innlandet, men noen grupper har det bedre enn andre.

Kvinner trives noe bedre enn menn. De eldste aldersgruppene er mer fornøyd enn de yngste. De med lav inntekt trives noe dårligere enn andre. 

Høy grad av trivsel på skolen

Alle elever i norsk skole har rett til et miljø på skolen som fremmer trivsel. Forskning viser at god trivsel fører til bedre helse og læring. Et læringsmiljø hvor elevene trives, er positivt for elevenes sosiale og personlige utvikling.  

Innlandet er blant fylkene der elevene trives aller best på skolen. En litt høyere andel av elevene 7. trinn enn på 10. trinn, svarer at de trives godt. Selv om de aller fleste trives godt, er det allikevel viktig å merke seg at 10–15 % av elevene ikke har det så bra på skolen.  

Sosialt miljø

Begrepet sosialt miljø brukes om sosiale og kulturelle sider ved et samfunn. Det er mange forhold som kan være med på å beskrive et sosialt miljø. Ofte brukt er deltakelse i valg og organisasjoner, kulturtilbud, møteplasser, sosial støtte, og opplevelse av trygghet og tilhørighet.  

Et sosialt miljø som er preget av tillit, tilhørighet og tilgang til gode sosiale møteplasser, virker helsefremmende.  

Det sosiale miljøet betyr mye for befolkningens helse, trivsel og livskvalitet.

Sosialt miljø blir ofte nevnt i sammenheng med sosialt bærekraftige samfunn: at innbyggerne har god tillit til samfunnet og hverandre, har tilgang til arbeid, utdanning og gode nærmiljøer, at de føler at de hører til, og at de opplever trygghet (kilde FHI). 

Rapporten under viser noen sider av sosialt miljø, hentet fra blant annet Ungdata-undersøkelsene, folkehelseundersøkelser i Hedmark og Oppland og elevundersøkelsen. Du finner for eksempel statistikk på hvor fornøyd ungdom er med lokalmiljøet sitt, vennskap og fritid.