De fleste uføre er eldre, men det har vært størst økning blant unge. Bilde av nhabongstudio fra Pixabay

Ved utgangen av desember 2024 mottok 14,4 % av befolkningen 18–67 år i Innlandet uføretrygd. Det tilsvarer nesten 33 000 personer. 

I sju av våre kommuner mottar over 20 % av befolkningen i arbeidsfør alder uføretrygd. Andel uføre i Norge totalt er 10,5 %.

I Innlandet har det vært en vedvarende økning i antall uføre de siste ti årene. Fra 2023 til 2024 var økningen på 556 personer (1,7 %). Nå er Innlandet fylket i Norge med høyest andel uføre.

Innlandsstatistikk har en egen temaside om uføre hvor du alltid finner oppdaterte tall på uføre i Innlandet og i din kommune.

Store forskjeller mellom kommunene

Søndre Land er kommunen i Norge med høyest andel uføre i befolkningen 18–67 år (22,6 %). Seks andre kommuner i Innlandet har også over 20 % uføre i befolkningen: Stor-Elvdal, Åsnes, Nordre Land, Eidskog, Våler og Grue.

Kommunene med lavest andel uføre i Innlandet er Tolga, Tynset og Lesja. Andelen av befolkningen 18–67 år som mottar uføretrygd i disse kommunene er henholdsvis 8,0 %, 8,8 % og 9,1 %.

Åsnes, Folldal og Stor-Elvdal er kommunene i Innlandet som har hatt størst økning i andel uføre i befolkningen fra 2023 til 2024.

Lesja har hatt den største reduksjonen i andel uføre i Innlandet, fra 9,9 % i 2023 til 9,1 % i 2024. 11 andre kommuner i fylket vårt har også hatt en nedgang denne perioden: Vang, Dovre, Sør-Aurdal, Våler, Lom, Ringebu, Trysil. Os, Sel, Vågå og Tynset.

Ulik aldersfordeling i befolkningen kan forklare noe av forskjellene mellom kommunene. Du kan se hvordan befolkningen i Innlandets kommuner fordeler seg mellom aldersgrupper og kjønn her på Innlandsstatistikk.

6 av 10 uføre er kvinner

I 2024 hadde vi cirka 19 500 kvinner som var uføre i Innlandet og 13 500 menn.

59 % av uføre er dermed kvinner, og andelen kvinner har økt over tid.

De fleste uføre er over 50 år

I 2024 hadde Innlandet nesten 22 000 uføre over 50 år, mens det var cirka 5 500 uføre under 40 år. 

Det høye antallet uføre i fylket vårt kan delvis forklares av at Innlandet har en stor andel eldre, siden uføreandelen øker med alderen. Men det er en større andel uføre blant den eldre befolkningen i Innlandet, enn i den eldre befolkningen i Norge totalt. Blant de over 50 år er det over 4 prosentpoeng flere uføre i Innlandet enn i Norge.

Størst økning blant unge

Antall uføre i Innlandet øker i alle aldersgrupper, men det øker mest blant befolkningen under 40 år. Gruppen 30–39 år har hatt en økning på 5,1 % fra 2023 til 2024.

Økningen i antall uføre kan ikke bare forklares av at det er blitt flere innbyggere. Det er for eksempel blitt færre innbyggere i Innlandet i alderen 18–29 år, samtidig som at antall uføre har økt i samme gruppe. Det samme gjelder for flere av aldersgruppene vist i tabellen nedenfor, men forskjellene er størst blant de yngste. 

Unge utenfor

Blant innbyggerne i Innlandet mellom 18–29 år, er 3,6 % uføretrygdet. Det er det femte høyeste nivået blant fylkene i Norge.

Innlandet har hatt en jevn stigning av uføre i denne aldersgruppen de siste ti årene, fra 971 personer i 2014 til 1 810 i 2024.

Hvis vi ser på hvor mange unge i Innlandet som er utenfor arbeid, utdanning og opplæring (gjerne omtalt av forskere som «NEETs»), har ikke utviklingen vært like entydig negativ som utviklingen i unge uføre.

Du finner tall på unge utenfor arbeid, utdanning og opplæring her på Innlandsstatistikk.  

De med lav utdanning har en lengre vei inn

Innlandet er fylket i Norge med både høyest andel uføre og med lavest utdanningsnivå.

Personer med lav utdanning er overrepresentert blant de som mottar uføretrygd. Helseproblemer kan gjøre det vanskelig å gjennomføre utdanning. Lavt utdanningsnivå kan gjøre det vanskelig å få sterk tilknytning til arbeidslivet, noe som igjen kan gi økt risiko for dårlig helse.

 Det er tydelig sammenheng mellom utdanningsnivå og tilknytning til arbeids- og samfunnsliv. En studie blant 10 000 ungdommer konkluderte med at fullført videregående opplæring er den beste forsikringen mot utenforskap.

Du finner flere tall på utdanningsnivå i befolkningen og gjennomføring i videregående opplæring her på Innlandsstatistikk.

Lavinntekt og dårligere levekår

Personer som mottar uføretrygd, har som hovedregel to levekårsutfordringer: dårlig helse og svak tilknytning til arbeidslivet. En analyse fra Statistisk sentralbyrå tyder på at personer med denne kombinasjonen av utfordringer også har høyere sannsynlighet for å ha flere andre problemer som gir dårligere levekår. Dette kan for eksempel være dårlig økonomi, psykiske vansker eller boligproblemer.

12 % av alle innlendinger bor i husholdninger med såpass lav inntekt i forhold til resten av den norske befolkningen, at det defineres som lavinntekt. 

Du finner tall på lavinntekt, boforhold og egenvurdert helse i Innlandet på Innlandsstatistikk.