Sykdomsgrupper
Kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kols er ikke-smittsomme sykdommer som er svært utbredt i den norske befolkningen, og kalles folkesykdommer. De senere årene har muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser også blitt regnet som folkesykdommer.
Det trengs tiltak som treffer bredt
«For å redusere sykdom og bedre folkehelsen er det nødvendig med tiltak som treffer bredt, og ikke bare tiltak rettet mot enkeltsykdommer.»
Det er vanlig å tenke seg en årsakskjede der bakenforliggende faktorer som oppvekst- og levekårsforhold påvirker atferd, som påvirker biologiske faktorer, som i sin tur påvirker sykdom og død.
Innsats og tiltak må rettes mot hele denne årsakskjeden.
Tiltak rettet mot risikofaktorene gir en bredere tilnærming og vil ha effekt på flere lidelser.
Sykdomsbyrde
Sykdomsbyrde er en kombinasjon av hvor mange som rammes av sykdom, hvor alvorlig den er for dem som rammes og om den fører til at vi dør tidlig.
I beregninger av sykdomsbyrde snakker vi om død som tapte leveår. Jo yngre du er når du dør, jo flere leveår taper du.
Tradisjonelt sett har oversikten over befolkningens helsetilstand vært basert på hvor mange som dør tidligere enn den gjennomsnittlige levealderen. Det er en viktig indikator for folkehelsetilstanden, men gir ikke hele bildet. Lidelser som for eksempel ryggsmerter, migrene og psoriasis fører ikke nødvendigvis til at man lever kortere, men de medfører utvilsomt plager og helsetap.
Sykdomsbyrdemålet helsetapsjusterte leveår (på engelsk: Disability-Adjusted Life Year – DALY) oppsummerer sykdomsbyrden fra både tapte leveår og helsetap.