Innlandet er fylket med høyest andel uføre i befolkningen
Bilde av Eren Li fra Pexels
Ved utgangen av september 2025 mottok 14,4 % av innlendingene uføretrygd. Det tilsvarer over 33 100 personer i aldersgruppen 18–67 år.
Andel uføre i Norge totalt er 10,5 %. Innlandet er fremdeles fylket med høyest andel mottakere av uføretrygd i befolkningen.
I Innlandet har det vært en vedvarende økning i antall uføre de siste ti årene. Det siste året har økningen vært på 218 personer. Dette tilsvarer en økning på 0,7 % fra tredje kvartal 2024 til tredje kvartal 2025.
Men uførestatistikken for tredje kvartal i år viser også en gledelig utvikling blant menn under 30 år.
Begrepet "uføre" brukes her om personer som mottar uføretrygd. “Andel uføre” viser til andelen av befolkningen 18–67 år som mottar uføretrygd.
Uføretrygd er ment å være et sikkerhetsnett for dem som blir stående utenfor eller faller ut av arbeidslivet på grunn av dårlig helse.
Det er som hovedregel personer i aldersgruppen 18–67 år som har fått varig nedsatt inntektsevne på grunn av sykdom, skade eller handikap, som kan få uføretrygd.
Du kan lese mer om uføretrygd på Nav sine nettsider.
Innlandsstatistikk har en egen temaside om uføre hvor du alltid finner oppdaterte tall på uføre i Innlandet og i din kommune.
Stabile tall i tredje kvartal
Vi ser at det fra 2. til 3. kvartal 2025 en marginal nedgang fra 14,5 til 14,4 % i uføreandelen i befolkningen. Men i faktiske tall har antall uføre økt med to personer fra 33 103 til 33 105. At uføreandelen har gått ned skyldes at det er flere innbyggere i arbeidsfør nå enn i forrige kvartal.
På kommunenivå har det vært små bevegelser, men noen steder skiller seg ut:
- Størst økning i andel uføre er registrert i Alvdal (+0,3 prosentpoeng), etterfulgt av Eidskog, Gausdal og Gran (+0,2 prosentpoeng).
- Størst nedgang finner vi i Vang, som gikk ned fra 10,1 til 9,7 prosent (–0,4 prosentpoeng).
Flere kommuner, som Lesja og Dovre, hadde uendret andel uføre. Det tyder på en stabil situasjon i store deler av fylket.
Utviklingen det siste året
Åsnes, Etnedal og Alvdal er kommunene i Innlandet som har hatt størst økning i andel uføre i befolkningen fra tredje kvartal 2024 til tredje kvartal 2025.
Sør-Aurdal har hatt den største reduksjonen i andel uføre i Innlandet, fra 18,2 % til 17,1 % i samme periode.
14 andre kommuner i fylket vårt har også hatt en nedgang denne perioden: Dovre, Lesja, Rendalen, Nord-Fron, Engerdal, Lillehammer, Vang, Ringebu, Øyer, Løten, Kongsvinger, Hamar, Vågå og Trysil.
Når tallene for andel uføre forandrer seg, kan det både skyldes at det blir flere eller færre uføre, eller at det blir flere eller færre i befolkningen mellom 18-67 år. Utviklingen i andeler bør derfor sees i sammenheng med utviklingen i de faktiske tallene.
Sju kommuner i Innlandet på uføre-toppen
På listen over de ti kommunene i Norge med høyest andel uføre, er sju av dem i Innlandet.
Søndre Land er kommunen i Norge med høyest andel uføre i befolkningen 18–67 år (22,8 %). Seks andre kommuner i Innlandet har også over 20 % uføre i befolkningen: Grue, Nordre Land, Våler, Eidskog, Stor-Elvdal og Åsnes.
Kommunene med lavest andel uføre i Innlandet er Tolga, Lesja og Tynset. Andelen av befolkningen 18–67 år som mottar uføretrygd i disse kommunene er henholdsvis 8,1 %, 8,8 % og 8,9 %.
Ulik aldersfordeling i befolkningen kan forklare noe av forskjellene mellom kommunene. Du kan se hvordan befolkningen i Innlandets kommuner fordeler seg mellom aldersgrupper og kjønn her på Innlandsstatistikk.
Færre unge uføre menn
59 % av de uføre er kvinner, og andelen kvinner har økt over tid. I slutten av tredje kvartal 2025 hadde vi cirka 19 600 kvinner som var uføre i Innlandet og 13 500 menn.
Uføretallene for kvinner under 30 år fortsetter å stige. Antallet unge uføre menn under 30 år har gått ned med 0,6 % sammenlignet med samme periode i fjor, tilsvarende 10 personer.
De fleste uføre er over 50 år
I Innlandet har vi nå nesten 22 000 uføre over 50 år, mens det er litt mer enn 11 000 som er under 40 år.
Det høye antallet uføre i fylket kan delvis forklares av at Innlandet har en stor andel eldre, siden uføreandelen øker med alderen. Men det er en større andel uføre blant den eldre befolkningen i Innlandet, enn i den eldre befolkningen i Norge totalt. Blant de over 50 år er det om lag 4 prosentpoeng flere uføre i Innlandet enn i Norge.
Nav publiserer ikke uføre-tall for enkelte aldersgrupper på kommunenivå hvert kvartal, så her er det kun oppdaterte tall for fylket.
Øker i alle aldersgrupper, men mindre enn i fjor
Antall uføre i Innlandet øker i alle aldersgrupper. I løpet av i år er det kommet nesten 500 flere uføretrygd under 40 år. Gruppen 50-59 år har også hatt en stor økning på 539 personer.
Uføretallene blant unge under 30 år har steget jevnt de siste 10 årene, og i år er det kommet 212 ny uføretrygd mellom 18-29 år.
Men sammenlikner vi med de tilsvarende tallene for ny uføretrygde fra første til tredje kvartal i 2024, ser vi at tallene da var på et høyere nivå i alle aldersgrupper.
De med lav utdanning har en lengre vei inn
Innlandet er fylket i Norge med både høyest andel uføre og med lavest utdanningsnivå.
Personer med lav utdanning er overrepresentert blant de som mottar uføretrygd. Helseproblemer kan gjøre det vanskelig å gjennomføre utdanning. Lavt utdanningsnivå kan gjøre det vanskelig å få sterk tilknytning til arbeidslivet, noe som igjen kan gi økt risiko for dårlig helse.
Det er tydelig sammenheng mellom utdanningsnivå og tilknytning til arbeids- og samfunnsliv. En studie blant 10 000 ungdommer konkluderte med at fullført videregående opplæring er den beste forsikringen mot utenforskap.
Du finner flere tall på utdanningsnivå i befolkningen og gjennomføring i videregående opplæring her på Innlandsstatistikk.
Lavinntekt og dårligere levekår
Personer som mottar uføretrygd, har som hovedregel to levekårsutfordringer: dårlig helse og svak tilknytning til arbeidslivet. En analyse fra Statistisk sentralbyrå tyder på at personer med denne kombinasjonen av utfordringer også har høyere sannsynlighet for å ha flere andre problemer som gir dårligere levekår. Dette kan for eksempel være dårlig økonomi, psykiske vansker eller boligproblemer.
12 % av alle innlendinger bor i husholdninger med såpass lav inntekt i forhold til resten av den norske befolkningen, at det defineres som lavinntekt.
Du finner tall på lavinntekt, boforhold og egenvurdert helse i Innlandet på Innlandsstatistikk.
Kan vi beholde flere i arbeidslivet?
Innlandet mangler arbeidskraft, men likevel står mange utenfor arbeidslivet. Sertifiseringsordningen «Likestilt arbeidsliv» skal bidra til at vi kan beholde flere i arbeidslivet - og at flere av de som står utenfor kommer i arbeid.
Det er arbeidsgiverne som sitter med nøkkelen, og «Likestilt arbeidsliv» hjelper virksomheter med å lykkes bedre med mangfoldsrekruttering og utviklingen av et godt og innovativt arbeidsmiljø. «Likestilt arbeidsliv» tilbyr rådgivning, verktøy, metodikk, kompetansepåfyll og erfaringsutveksling – og alt er gratis.
Se filmen under om Likestilt arbeidsliv, eller besøk nettsiden for Likestilt arbeidsliv.
I denne artikkelen bruker vi tall på uføre fra Nav. Nav offentliggjør statistikk om uføre hvert kvartal. I denne artikkelen bruker vi tallene per 30. september 2025-
Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer også tall på uføre. Den viktigste forskjellen mellom Nav og SSB sine tall:
- Nav teller antall personer som mottar uføretrygd ved utgangen av hver måned og hvert kvartal.
- SSB teller hvor mange som har mottatt uføretrygd i løpet av et kalenderår.
SSBs statistikk viser derfor et høyere antall uføretrygdede enn Navs statistikk. Det er fordi SSB både inkluderer personer som mottar ytelsen ved utgangen av 4. kvartal og personer som i løpet av året har avsluttet mottak av ytelsene.
Statistikkene skiller seg også litt fra hverandre når det gjelder hvilke kjennemerker uføretrygdede og mottakere av arbeidsavklaringspenger fordeles etter. Forskjellene beskrives mer detaljert på SSBs nettsider.
På temasiden om uføre på Innlandsstatistikk, bruker vi både tallene fra Nav og Statistisk Sentralbyrå. Du ser alltid hvilken kilde som er brukt under hver enkelt figur i våre statistikk-rapporter.