Kraftproduksjon

I Innlandet produseres det elektrisk strøm fra vindkraft, vannkraft, varmekraft, og solkraft. Denne kraftproduksjonen må øke i årene framover når bruken av olje og gass går ned, og ny energikrevende industri øker.

Produksjonen må øke

Norge skal kutte store deler av klimagassutslippene fram mot år 2050. Dette kalles «det grønne skiftet» og krever blant annet at vi kutter ned bruken av olje og gass. Samtidig øker ny industri som krever mye energi, som batterifabrikker og datalagringssentre.

Produksjonen av strøm fra fornybare energikilder, slik som vind-, vann- og solkraft, må øke for at vi skal unngå å få et underskudd.

Vannkraft i Innlandet

Det meste av kraftproduksjonen i Norge kommer fra vannkraft. Det samme gjelder i Innlandet.

I 2022 var det totalt 121 vannkraftverk i Innlandet.

Vindkraft i Innlandet

I 2022 var det tre vindkraftverk i Innlandet. Disse er plassert i Nord-Odal, Åmot og Våler.

De tre kraftverkene består av totalt 78 vindturbiner.

I 2019 ble det ikke lov å åpne nye vindkraftverk på land med flere enn fem vindturbiner i Norge. Fra april 2022 kunne man søke om tillatelse til det igjen hvis kommunen hvor vindkraftverket er tenkt å plasseres har samtykket til det.

På NVEs nettsider kan du finne kartet over status på vindkraftverk i Innlandet eller vindressurser, isingsintensitet og terrengkompleksitet i Norge

Varmekraft i Innlandet

Varmekraftproduksjon i Innlandet foregår i hovedsak hos industribedrifter som selv trenger strømmen de produserer.

I 2022 var det også to anlegg som forbrenner avfall i fylket vårt: Trehørningen energisentral i Hamar og Solør bioenergi i Grue.

Solkraft er i vekst

I 2022 fikk Solgrid AS tillatelse til å bygge og drive det første solkraftverket i Innlandet. Dette blir det første norske solkraftverket i industriell skala.

Solkraft utgjør per 2022 en liten del av den totale kraftproduksjonen i Norge, men er i rask vekst.

På NVEs nettsider kan du finne oversikt over solkraft i Innlandets kommuner.