Klima

Stabilt klima, men likevel utsatt for klimaendringer

Innlandsklimaet er stabilt, og vi er mindre utsatt for ekstremvær enn andre fylker. Likevel vil endringer i klimaet medføre en rekke utfordringer fram mot år 2100.

Klimaendringene vil føre til mer kraftig nedbør og økte problemer med overvann, flom og jordskred.

Klimaendringer i Innlandet

Økt årstemperatur
Årstemperaturen vil øke, med størst økning vinterstid. Vekstsesongen vil øke med 1–2 måneder. Årsnedbøren vil øke med inntil 20 % – med størst økning vinter og vår. Kraftig nedbør vil øke både i intensitet og hyppighet, og utfordringer med overvann blir større.

Mindre snø og is
Selv om det fortsatt vil være enkelte år med betydelig snøfall, må vi regne med en betydelig reduksjon i snømengder og antall dager med snødekke. Mer nedbør vil komme som regn i stedet for snø.

Mer flom
Det forventes flere og større regnflommer, og økt flomvannføring i mindre bekker og elver.

Mer tørke 
Høyere temperaturer og økt fordampning vil føre til lengre perioder med liten vannføring i elvene om sommeren, og lengre perioder med lav grunnvannstand. Dette medfører større sannsynlighet for tørke og skogbrann og kan også gi et økt behov for jordbruksvanning og utfordringer for settefiskanlegg.

Isen ligger kortere
Klimaendringene vil føre til at isen i elver og sjøer både legger seg senere om høsten og smelter tidligere om våren. Isganger vil da kunne skje i andre vassdrag og høyere opp i vassdragene enn før. Isgang er ismasser i elver og innsjøer som løsner og føres med strømmen nedover elveløpet. Dette kan skape oversvømmelse dersom elva blir sperret av ismassene.

Økt fare for skred 
Faren for jord-, flom- og sørpeskred øker. Med et varmere og våtere klima vil det oftere komme regn oppå snø. Dette kan øke faren for våtsnøskred i skredutsatte områder samtidig som faren for tørrsnøskred reduseres.

Økt erosjon som følge av flom i elver og bekker kan utløse flere kvikkleireskred. Det er ikke forventet økt fare for fjellskred.

Hvordan møte utfordringene?

Klimaendringer vil påvirke hvordan vi bygger byer og tettsteder og hvordan vi forvalter arealene våre framover. Landbruk, infrastruktur (særlig jernbane, veger og vann- og avløp), drikkevannskvalitet, kulturmiljøer og kulturminner er særlig utsatt.

Vi må i større grad møte utfordringene ved å benytte naturbaserte løsninger for klimatilpasning. Det innebærer å bevare og forvalte ulike naturtyper og økosystemer, og samtidig dra fordel av deres flom- eller skreddempende funksjon.

Et mildere klima med mer nedbør og lang vekstsesong kan også gi muligheter for økt matproduksjon og dyrking av nye vekster ulike steder i Innlandet.

Ulike typer klimagassutslipp

Klimagassutslippene våre kan deles inn i tre kategorier:

Geografiske klimagassutslipp (også kalt direkte utslipp):
De utslippene vi produserer og slipper ut innenfor Innlandets geografiske grenser. Utslippene er delt inn i ni utslippssektorer:
1. industri, olje og gass, 2. energiforsyning, 3. oppvarming, 4. vegtrafikk, 5. sjøfart, 6. luftfart, 7. annen mobil forbrenning, 8. jordbruk, 9. avfall og avløp.

Forbruksbaserte klimagassutslipp (også kalt indirekte utslipp):
Klimagassutslipp som stammer fra energi, varme, varer og tjenester vi forbruker i Innlandet, men som produseres og forårsaker utslipp andre steder i verden.

Summen av direkte og indirekte klimagassutslipp, kalles klimafotavtrykk.

Utslipp og opptak fra skog og annen arealbruk:
Mengden klimagasser som tas opp eller slippes ut fra arealene våre, og som endrer seg når vi endrer bruken av dem.

Arealkategoriene som beregnes er: beite, vann og myr, skog, annen utmark, utbygde arealer, dyrket mark. 

Geografiske klimagassutslipp

Klimamålet for Innlandssamfunnet er at de direkte  klimagassutslippene våre skal reduseres med 55 % innen 2030, i forhold til referanseåret 1990. 

Klimamålet innebærer at klimagassutslippene våre ikke må overskride 1 129 133 tonn CO₂e i 2030. Hittil (jf. utslippsstatistikken fra 2021) har vi redusert utslippene våre med 6,3 %.

Nasjonale og internasjonale klimamål

Klimamålet for Innlandet er i tråd med det nasjonale klimamålet for 2030, og et ledd i omstillingen til et lavutslippssamfunn i Norge i 2050. Dette innebærer at klimagassutslippene skal være redusert med 90–95 % (klimaloven).

Det norske klimamålet er basert på Parisavtalen som forplikter alle medlemslandene til å legge en plan for å tilpasse seg klimaendringene. Avtalen innebærer at den globale oppvarmingen ikke må stige mer enn 2 grader (men helst ikke mer enn 1,5 grader) innen år 2100.

Vegtrafikk er den største utslippssektoren i Innlandet med hele 41 %. Utslippene fra tunge kjøretøy er absolutt størst, og utgjør en fjerdedel av de totale klimagassutslippene våre. 

Jordbruk står for 38 prosent av klimagassutslippene våre, og omfatter metangasser fra fordøyelsesprosesser hos husdyr, lystgassutslipp fra jordbruksarealer og utslipp fra gjødsellager.

Annen mobil forbrenning utgjør 11 % av utslippene våre. Utslipp i denne sektoren stammer fra bruk av avgiftsfri diesel og bensin som brukes i traktorer og andre jordbruksmaskiner, anleggsmaskiner, snøscootere og motoriserte husholdningsmaskiner.

Innlandet har ikke kyst, og har dermed ikke registrerte klimagassutslipp fra sjøfart. Etter at rutetrafikken til Fagernes lufthavn ble avviklet i 2018, har vi heller ikke hatt registrerte utslipp fra luftfart. 

Rapporten under viser direkte utslipp av klimagasser i Innlandet fylke og for hver enkelt kommune over tid, fordelt på ni ulike utslippssektorer. Informasjon om hvilke utslippskilder som inngår i de ulike sektorene, finner du på Miljødirektoratets hjemmesider.  

Tallene kan brukes for å følge utslippsutviklingen, og som grunnlag for å gjennomføre tiltak for å redusere klimagassutslipp

Klarer vi å nå klimamålet for Innlandssamfunnet?

Klimamålet for Innlandssamfunnet er at de direkte  klimagassutslippene våre skal reduseres med 55 % innen 2030.

Hvis vi fortsetter «som vanlig», og bare gjennomfører tiltak som allerede er vedtatt, ligger vi an til å redusere de geografiske klimagassutslippene i Innlandet med 21 % innen 2030.

Dersom vi i tillegg gjennomfører alle relevante tiltak som foreslås i «Klimakur 2030», ligger vi an til å redusere utslippene våre med 46 %. Se hele rapporten for klimakur på Miljødirektoratet sine nettsider.

Hvis vi i tillegg gjennomfører tiltak som er beskrevet i «Landbrukets klimaplan», kan vi klare å nå 50 % reduksjon. Landbrukets klimaplan er tilgjengelig på Norges Bondelag sine nettsider.

For å nå klimamålet for Innlandet i 2030, er det helt nødvendig å utvikle og gjennomføre lokale og regionale klimagassreduserende tiltak

Rapporten under viser framskrivninger av direkte klimagassutslipp i Innlandet, frem mot 2030. 

I framskrivningene vises til ulike alternativer for hvordan utviklingen kan bli:

Referansebanen forlenger de historiske utslippstrendene, og viser hvordan klimagassutslippene kan utvikle seg i et «business as usual»-scenario, dersom det ikke gjennomføres nye klimatiltak, utover de tiltakene som allerede er vedtatt.

Tiltaksbanen viser hvordan klimagassutslippene i Innlandet vil utvikle seg, dersom vi gjennomfører alle relevante tiltak som er foreslått i Klimakur 2030 (2020), det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget for klimatiltak under innsatsforordningen (2022) og Landbrukets klimaplan (2021). Tiltaksbanen er fordelt lineært, med jevn reduksjon i utslipp for alle utslippssektorer.

Målbanen for 2030 viser hvordan klimagassutslippene i Innlandet må utvikle seg, dersom vi skal klare å oppnå målet om 55% reduksjon av direkte klimagassutslipp i Innlandet innen 2030 (referanseår 1990). 
 

Forbruksbaserte klimagassutslipp

Vi har ingen oversikt over de totale klimagassutslippene som forårsakes av forbruket i Innlandet Det er likevel enighet om at det å legge om til sirkulære forretningsmodeller, stille skjerpede miljø- og klimakrav i offentlige anskaffelser og å redusere mengden avfall vi produserer, er viktige virkemidler for å redusere forbruksbaserte klimagassutslipp.

I 2019 tilsvarte forbruket i en gjennomsnitts-husholdning i Innlandet et klimagassutslipp på 19 637 kg CO2e per år – det innebærer at hver innbygger har et forbruksbasert utslipp på ca. 9 tonn CO2e i året.

Utslippene stammer fra forbruket vårt av transport og reiser, mat og drikke, huskjøp, reparasjoner og oppussing og kjøp av tjenester, klær og sko.

Overforbruk

«Earth Overshoot Day» – verdens overforbruksdag – er datoen for når vi har brukt opp jordas fornybare ressurser for året.

Vi vil trenge 3,6 jordkloder dersom alle innbyggere i verden skulle ha hatt et like høyt forbruk som oss.

Datoen kommer tidligere og tidligere hvert år. I 2022 var datoen 28. juli. For Norges (og innlendingene sin) del, var overforbruksdatoen 12. april.

Utslipp og opptak fra skog, vann og myr

I Innlandet har vi et stort netto-opptak av klimagasser i arealene våre. Det betyr at opptaket av klimagasser i arealene våre er større enn utslippene.

Dette skyldes i hovedsak at vi har mye skog, vann og myr som tar opp klimagasser fra atmosfæren og lagrer dem over tid. Fra 2010 til 2015 har netto-opptaket av klimagasser i Innlandet blitt redusert med 31 prosent.

Arealbruk og nedbygging

Arealbruk beskriver hva vi brukere arealene våre til og klassifiserer dette etter bruksformål, for eksempel bebygde områder, landbruk, industri, samferdsel og friluftsliv.

Arealbruksendringer er både en betydelig kilde til klimagassutslipp, og den viktigste årsaken til tap av naturmangfold.

Omfanget av utslipp som stammer fra arealbruksendringer avhenger både av hvilke arealer som endres, og hva de endres til. 

Nedbygging er den arealbruksendringen som gir størst utslipp av klimagasser, og det er nedbygging av skog og myr til fordel for bebyggelse, veger og energianlegg som gir størst utslipp per arealenhet. Vi har også store utslipp fra arealbruksendringer fra skog til jordbruksformål (dyrket mark og beite).

Rapporten under viser utslipp og opptak av klimagasser for hele Innlandet, for regioner og for hver enkelt kommune i Innlandet for årene 2010 og 2015. Her kan du også se endring i netto opptak i perioden. En nærmere forklaring av statistikken, og dataene som ligger til grunn for statistikken, finner du på Miljødirektoratets hjemmesider.

Dette regnskapet kan brukes som et kunnskapsgrunnlag for å redusere utslipp og øke opptaket av klimagasser fra arealbruk og arealbruksendringer