Visste du dette om lågåsild?

Lågåsild er en viktig art i Mjøsa. Selv om arten har "sild" i navnet, tilhører den ikke sildefamilien.

En fisk av type lågåsild. - Klikk for stort bilde Jan Fekjan | lagesild Coregonus albula (Linnaeus, 1758)

Internasjonal dag for biologisk mangfold

Den 22. mai markeres den internasjonale dagen for biologisk mangfold. Innlandsstatistikk markerer dagen med å fortelle deg ting om lågåsild som du kanskje ikke visste fra før.

Spørsmål og svar om lågåsild

1. Hvilken fiskefamilie tilhører lågåsild?

Lågåsild er en laksefisk (Salmonidae) og en nær slektning av den større siken (Coregonus lavaretus).

2. Hva spiser lågåsilda i Mjøsa?

I Mjøsa lever lågåsild hovedsakelig av plankton og små krepsdyr, som den filtrerer fra vannet ved hjelp av sine fine gjellegitterstaver.

3. Når gyter lågåsilda?

Gytingen skjer om høsten, vanligvis i oktober og november, i grunne områder med grus- eller sandbunn. Eggene klekkes etter noen uker, avhengig av vanntemperaturen.

4.  Hva kan skje med lågåsilda som følge av høyere temperatur i vannet?

Lågåsildens tilpasning til de kalde og næringsrike vannene i Mjøsa gjør den til en viktig del av innsjøens økosystem. Lågåsilda oppholder seg nå på dypere vann enn tidligere. 
Det er ikke klart om økningen i vanntemperatur er årsaken til at lågåsilda oppholder seg dypere i vannlagene i Mjøsa. Finske studier på finske innsjøer har imidlertid vist at en økning i overflatetemperaturen kan føre til at lågåsild trekker dypere ned.

5. Hvordan foregikk fisket av lågåsild før?

Fisket etter lågåsilda i Mjøsa og Gudbrandsdalslågen har røtter tilbake til middelalderen og utviklet seg til å bli Norges største innlandsfiskeri. Fisket av lågåsild ble utført med spesialiserte redskaper som mælkrakk, håv og garn, og kunnskapen om disse ble overført mellom generasjoner.

6. Hva har skjedd med fangsvolumet av lågåsild?

På begynnelsen av 1900-tallet varierte fangstene mye fra år til år, men det var store fangster, med enkelte år helt opp mot 140 tonn. 
I nyere tid har fangstvolumet vært betydelig lavere. For eksempel var det i 2019 en total svikt i det tradisjonsrike lågåsildfisket både i Mjøsa og Gudbrandsdalslågen. 

Fakta om lågåsild

Lågåsilda er viktig for Mjøsa

Lågåsild (Coregonus albula) er en viktig art i Mjøsa, Norges største innsjø. Fisken er kjent for sin slanke kropp og sølvglinsende skjell.  

Lågåsilda spiller en nøkkelrolle i Mjøsas økosystem som en viktig del av næringskjeden. Den fungerer som byttefisk for større rovfisk som ørret og gjedde, og bidrar dermed til å opprettholde balansen i fiskesamfunnet.

I tillegg påvirker lågåsilda planktonsamfunnene i innsjøen gjennom sitt beite, noe som igjen har betydning for vannkvaliteten og økologisk stabilitet. Endringer i lågåsildbestanden, som nedganger de siste tiårene, kan derfor få ringvirkninger for hele økosystemet i Mjøsa.

Overvåking utført av Norsk institutt for vannforskning (NIVA), viser at gjennomsnitts- og maksimumstemperaturen i overflatevannet i Mjøsa har økt med henholdsvis 1,8 og 3,5 °C i løpet av de siste 45 årene.  

Klimaendringer truer lågåsilda

Klimaendringer og miljøforandringer har påvirket lågåsildens habitat, med endringer i vanntemperatur og isdekke som påvirker gyting og overlevelse.

Lokale myndigheter og forskningsinstitusjoner samarbeider for å sikre at lågåsildens bestander forblir sunne og bærekraftige for fremtidige generasjoner. Bevaring av lågåsilda er viktig for Mjøsas økologiske balanse og for å sikre biologisk mangfold i Mjøsa.  


Se mer om FNs bærekraftsmål i Innlandsstatistikk 

Kilder