14. Livet i havet

FNs bærekraftsmål 14 har som mål å bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling.

Livet på jorden er avhengig av havet. Temperaturen, kjemien, strømningene og livet i havet er det som driver de globale systemene som gjør det mulig for menneskene å leve på jorda.

Over halvpartene av oksygenet vi puster inn kommer fra havet. Ettersom milliarder av mennesker og dyr er avhengig av havet må det gjøres mye mer for å beskytte havet.

En bærekraftig måte å bruke havene på i framtiden innebærer å stanse overfiske og hindre forsøpling og forurensning slik at dyreliv og korallrev ikke er utryddingstruet.

Delmål til mål 14

14.1) Innen 2025 forhindre og i betydelig grad redusere alle former for havforurensning, særlig fra landbasert virksomhet, herunder forurensning forårsaket av marin forsøpling og næringsstoffer.
14.2) Innen 2020 forvalte og verne økosystemene i havet og langs kysten på en bærekraftig måte for å unngå omfattende skadevirkninger, blant annet ved å styrke systemenes motstandsevne og iverksette gjenopprettende tiltak for å gjøre havene sunne og produktive.
14.3) Mest mulig begrense og håndtere konsekvensene av havforsuring, blant annet gjennom økt vitenskapelig samarbeid på alle nivåer.
14.4) Innen 2020 innføre effektive tiltak for å regulere høsting og få slutt på overfiske, ulovlig, urapportert og uregulert fiske samt ødeleggende fiskemetoder, og iverksette vitenskapelig baserte forvaltningsplaner for at fiskebestandene snarest mulig kan gjenopprettes minst til et nivå som kan gi best mulig bærekraftig avkastning ut fra bestandenes biologiske særtrekk.
14.5) Innen 2020 bevare minst ti prosent av kyst- og havområdene, i samsvar med nasjonal rett og folkeretten og på grunnlag av den beste vitenskapelige kunnskapen som er tilgjengelig.
14.6) Innen 2020 forby visse former for fiskerisubsidier som bidrar til overkapasitet og overfiske, avskaffe subsidier som bidrar til ulovlig, urapportert og uregulert fiske samt unngå å innføre nye tilsvarende subsidier, og samtidig erkjenne at en hensiktsmessig og effektiv særbehandling og differensiert behandling av utviklingslandene og de minst utviklede landene bør være en integrert del av Verdens handelsorganisasjons forhandlinger om fiskerisubsidier.
14.7) Innen 2030 øke de økonomiske fordelene for små utviklingsøystater og de minst utviklede landene som følge av en bærekraftig bruk av marine ressurser, blant annet gjennom bærekraftig forvaltning av fiskerier, akvakultur og turistnæringen.
14.a) Styrke vitenskapelig kunnskap, bygge opp forskningskapasitet og overføre marin teknologi, og samtidig ta hensyn til kriterier og retningslinjer fra Den mellomstatlige oseanografiske kommisjon for overføring av marin teknologi, med sikte på å bedre tilstanden i havet og øke det marine artsmangfoldets bidrag til utviklingen i utviklingslandene, særlig i små utviklingsøystater og de minst utviklede landene.
14.b) Gi fiskere som driver småskala fiske med enkle redskaper, tilgang til marine ressurser og markeder.
14.c) Øke bevaringen og en bærekraftige bruk av havene og havressursene ved å gjennomføre folkerettslige bestemmelser slik de er nedfelt i FNs havrettskonvensjon, som utgjør rettsgrunnlaget for bevaring og bærekraftig bruk av havet og havressursene, slik det også framgår av punkt 158 i FN-rapporten «The Future We Want».

Fakta om mål 14 i Innlandet

Det var 206 ryddeaksjoner i Innlandet i 2019. 60,4 tonn søppel ble ryddet.

God vannkvalitet i Innlandet

81 % av elver, bekker og innsjøer i Innlandet tilfredsstiller miljømålet om god økologisk tilstand.

Status for mål 14 i Innlandet

Miljøutfordringene i havet kan i liten grad løses i de kystnære områdene alene, og alle må bidra til å løse de utfordringene vi står overfor.

Innlandets innflytelse på livet under vann

Havet er en svært viktig kilde til ressurser og verdiskapning. Dette er også viktig for oss i Innlandet, selv om vi ikke er et kystfylke.

Vannet som renner i vassdragene i Innlandet ender til slutt opp i Oslofjorden og havet. Våre utslipp vil derfor til syvende og sist påvirke de kystnære havområdene. Dette er sårbare områder med komplekse økosystemer, som det er nødvendig å ta særlige hensyn til. CO₂ er den viktigste faktoren for havforsuring.

Nedbørsfeltene i våre områder drenerer til innsjøer og elver som ender opp i havet, og måten vi forvalter vassdragene i Innlandet på vil til slutt påvirke kystområdene. Næringstilførsel, søppel, miljøgifter, salt og mikroplast påvirker vannmiljøet. Tiltak vi gjennomfører for å bedre vannmiljøet vil også komme kystvannet til gode.

Plast er i ferd med å bli et av våre største miljøproblemer. Forsøpling langs vassdragene våre har fått stor oppmerksomhet de siste årene, og antall ryddeaksjoner i Innlandet har økt betydelig.

Den gjennomsnittlige surheten i havoverflaten har økt på verdensbasis. Menneskelige utslipp av CO₂ er den viktigste faktoren for forsuringen av havet. Dette fører til skader på økosystemene, tap av biologisk mangfold og reduksjon i ressurser som kan høstes.

Innlandsfiske

Innlandsfiskeressursene er også betydelige, og det er potensial for videre utvikling. Dette avhenger av bærekraftig og riktig forvaltning.

Hva gjør Innlandet fylkeskommune?

Gjennom vårt arbeid for å oppnå godt vannmiljø regionalt og reduksjon av CO₂-utslipp, bidrar Innlandet til å redusere negativ påvirkning på havområdene.

Vannforvaltning

Innlandet fylkeskommune har flere roller innenfor vannforvaltning. Vi koordinerer arbeidet etter vannforskriften, og som regional planmyndighet følger vi opp regionale vannforvaltningsplaner i eget fylke. Vi skal sikre at hensynet til vannmiljø blir ivaretatt lokalt og regionalt, og bidra til å koordinere vannforvaltning og arealbruk på tvers av kommune- og fylkesgrenser.

Arbeidet med vannforvaltning er nedbørfeltbasert, noe som vil si at vannet forvaltes helhetlig fra fjell til kyst. Innlandet fylkeskommune samarbeider tett med andre fylker for å gjennomføre dette arbeidet.

Den regionale vannforvaltningsplanen inneholder forslag til tiltak for å forbedre vannmiljøet der det trengs. Vi samarbeider med regionale og lokale myndigheter for å gjennomføre tiltak.

Målet er god vannkvalitet i Innlandsvassdragene, og å redusere tilførslene til kysten. Med tilførslene menes blant annet en reduksjon av tilførsel av partikler, næringsstoffene nitrogen og fosfor, plast/søppel, metaller og andre stoffer som ikke naturlig hører hjemme i vassdragene

Les mer om fylkeskommunens arbeid med vannforvaltning

Minske marin forsøpling

Innlandet fylkeskommune er opptatt av å redusere mengden plast på avveie, øke resirkuleringen av plast og redusere mengden plast basert på fossile råstoffer.

Fylkeskommunen støtter og har støttet flere initiativer på disse områdene både lokalt, regionalt og gjennom internasjonalt samarbeid mellom Norge og Sverige.

Les mer på nettsiden til Hold Norge Rent

Klimatiltak

Innlandet fylkeskommune jobber for å redusere CO₂-utslippene og å øke opptaket gjennom karbonbinding i skogen.

For å ha en høy karbonbinding i skogen må skogene i fylket forvaltes bærekraftig og ressursene må utnyttes slik at mest mulig av karbonet bindes lenge i treet.

Klimaregnskapet vårt er laget for å gi en best mulig oversikt over klimagassutslippene i Innlandet, og gir oss et grunnlag for å vurdere mulige klimatiltak.

Les mer om fylkeskommunens klima- og energiarbeid

Fiskeressurser

Innlandet fylkeskommune har det regionale ansvaret for forvaltning av høstbare bestander av innlandsfisk.

Innlandet har store fritidsfiskeressurser, og i de siste årene er det bygd opp et godt apparat for forvaltning, markedsføring og salg av disse. Undersøkelser viser at forbruket av varer og tjenester i forbindelse med innlandsfiske er høyere enn for jakt. Innenfor fritidsfiske finnes det flere ressurser til rådighet for stor verdiskapning.

Les mer om fylkeskommunens arbeid med fiskeforvaltning

Sist endret 02.12.2020 12.26

14. Livet i havet

14. Livet i havet

Fakta om mål 14 i Innlandet

Status for mål 14 i Innlandet

Innlandsfiske

Hva gjør Innlandet fylkeskommune?

Kontakt oss

Om nettstedet

Adresse