Ukrainere har snudd folketallsveksten i Innlandet
Bilde av Nati fra Pexels
Krigen i Ukraina har ført til en stor økning i antall ukrainske innbyggere i Innlandet. På tre år har det blitt nesten 6 500 flere ukrainere i fylket. Mens det i 2022 bodde litt over 400 ukrainere her, bor det nå mer enn 7 000.
I denne nyhetssaken ser vi på hvor stor betydning ukrainere har hatt for folketallsveksten i Innlandet og beskriver mulige endringer i regelverket for opphold.
Folketallsnedgang uten ukrainere
Ukrainere har bidratt til at befolkningsveksten i alle kommuner har vært høyere enn forventet. Regner vi folketallsutviklingen uten ukrainere hadde Innlandet blitt nesten 200 færre innbyggere fra 2022-2025. Med ukrainere har vi hatt en folketallsvekst på over 6 300 personer.
Utenom Hamar- og Lillehammerregionen, ville alle regioner i Innlandet hatt folketallsnedgang, om det ikke var for innvandrere fra Ukraina.
De fleste kommunene ville altså hatt nedgang i folketallet uten den ukrainske tilveksten, mens tallene med ukrainere viser at mange kommuner i stedet har opplevd befolkningsvekst. For eksempel ville Kongsvinger, Gran og Åsnes hatt nedgang i folketallet uten ukrainere, men får folketilvekst når tilveksten fra ukrainere inkluderes.
Størst effekt målt i antall personer ser vi i mellomstore kommuner som Hamar, Gjøvik, Ringsaker og Lillehammer, der ukrainske innflyttere står for en betydelig del av veksten.
Det er i kommunene Etnedal, Sør-Aurdal og Stor-Elvdal at ukrainere har utgjort de minste forskjellene i folketilveksten fra 2022-2025, målt i antall personer.
Mange ukrainere til Hamar- og Gjøvikregionen
På regionsnivå finner vi at ukrainere har bidratt til de største forskjeller i folketilveksten i Hamar-, Gjøvik- og Kongsvingerregionen.
Minst forskjell mellom folketilveksten med og uten ukrainere finner vi regionene Hadeland (Gran kommune) samt Midt- og Nord-Gudbrandsdal.
Nesten 1 av 10 i Engerdal er ukrainer
Per 1.1.2025 utgjorde ukrainere 1,8 % av innlendingene, men det er store variasjoner mellom kommunene. I Engerdal er mer enn 9 % av innbyggerne ukrainere.
Målt i antall, finner vi flest ukrainere i Gjøvik, hvor det er mer enn 500 ukrainske. Det er færrest ukrainere i Stor-Elvdal (33 personer).
Om du ønsker å se utviklingen i antall og andel ukrainere over tid, finner du det ved å bruke piltastene du finner nederst i midten på rapporten over.
Overgang fra midlertidig beskyttelse
For mange av kommunene vil det få stor betydning om ukrainere får lov til å bli i Norge eller om de blir sendt hjem igjen. Det vil påvirke både folketilvekst, arbeidsmarked, kompetansebehov samt fylkeskommunale og kommunale tjenester i årene fremover.
EU har vedtatt en felles overgangsplan for flyktninger fra Ukraina som forlenger den midlertidige kollektive beskyttelsen til mars 2027. Samtidig skal medlemslandene forberede overgangen til tiden etter ordningen.
Kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34 kan gis når regjeringen fastslår at det foreligger en massefluktsituasjon, slik at det er nødvendig å vurdere beskyttelse for en hel gruppe i stedet for individuelt. Tillatelsen gis for ett år og kan forlenges i inntil fem år, men gir ikke direkte grunnlag for permanent opphold.
Etter fem år kan det gis en midlertidig tillatelse som senere kan gi grunnlag for permanent opphold, og etter tre år med slik tillatelse skal permanent opphold innvilges dersom vilkårene fortsatt er oppfylt.
Vil Ukrainere nå få bli i Norge?
Den midlertidige kollektive beskyttelsen gir i dag ukrainske flyktninger rett til opphold, bolig, helsetjenester, utdanning og tilgang til arbeidsmarkedet. EUs nye overgangsplan legger opp til en mer langsiktig og gradvis avvikling av ordningen, enten gjennom integrering i vertslandene eller gjennom frivillig retur til Ukraina.
Selv om Norge ikke er medlem av EU, er det sannsynlig at norske myndigheter vil legge seg tett opp til de samme prinsippene.
EU peker på to parallelle spor for tiden etter 2027:
- Overgang til ordinært opphold: Ukrainske borgere oppfordres til å søke nasjonale oppholdstillatelser, for eksempel gjennom arbeid, utdanning, forskning eller familietilknytning. Midlertidig kollektiv beskyttelse kan ikke kombineres med slike tillatelser.
- Frivillig og trygg retur: Medlemslandene anbefales å etablere returprogrammer i samarbeid med ukrainske myndigheter. Flyktninger beholder sine rettigheter frem til avreise, og returordningene skal vare minst ett år etter at beskyttelsen opphører.
Målet er å sikre forutsigbarhet både for flyktningene og for myndighetene som skal planlegge tjenester og kapasitet.
Norge er ikke formelt en del av EU, men Norge samarbeider med EU på flere områder, inkludert flyktningpolitikken.
Hva ønsker ukrainerne selv?
Kun 11 % av Ukrainerne oppgir i undersøkelser at de planlegger å returnere til Ukraina når krigen er over. Det viser en ny undersøkelse fra Norsk institutt for by- og regionforskning. Rapporten gir innsikt i hvordan ukrainske flyktninger har blitt mottatt og integrert i Norge i perioden 2022–2025.
Noen sentrale tall og funn fra rapporten:
- Over 100 000 ukrainere har søkt beskyttelse i Norge siden 2022
- Om lag 83 000 hadde gyldig kollektiv beskyttelse ved utgangen av 2025
- Sysselsettingsandelen blant ukrainere var på 42 % høsten 2025
- 65 % rapporterer symptomer på psykiske helseutfordringer
Rapporten viser samtidig høy tilfredshet med norske tjenester og stor tillit til offentlige institusjoner.
Du finner rapporten på hjemmesidene til Oslo Met: Ukrainere vil ikke tilbake
Flere vil bli i Innlandet
Funnene i rapporten tyder på at et flertall av ukrainske flyktninger vil bli værende i Norge, også etter at den midlertidige beskyttelsen opphører. Det innebærer at integrering i større grad må ses i et langsiktig perspektiv.
For Innlandet kan dette blant annet gi:
- Økt behov for voksenopplæring og videregående opplæring for voksne
- Større etterspørsel etter fleksibel og arbeidsrettet norskopplæring
- Behov for realkompetansevurdering og modulbaserte opplæringsløp
Realkompetansevurdering er en formell vurdering av den kompetansen en person har opparbeidet seg gjennom arbeidserfaring, uformell læring, frivillig arbeid eller tidligere utdanning.
Formålet er å kartlegge om personen oppfyller læreplanmål eller opptakskrav uten å ha tradisjonell dokumentasjon. I videregående opplæring brukes realkompetansevurdering blant annet for å gi voksne tilpassede opplæringsløp, godskriving av deler av fag, eller direkte tilgang til fag- eller svenneprøve.
Vurderingen gjennomføres av fagkyndige som sammenholder dokumentert og demonstrert kompetanse med gjeldende læreplaner.
Modulbaserte opplæringsløp er fleksible utdanningsløp der læreplanmålene er delt inn i mindre moduler som kan tas uavhengig av hverandre. Hver modul har konkrete kompetansemål og avsluttes med en vurdering som dokumenterer oppnådd kompetanse.
Ordningen er særlig tilpasset voksne deltakere som trenger mer fleksibilitet, og gjør det mulig å kombinere opplæring med arbeid eller andre forpliktelser.
Systemet legger også til rette for at tidligere realkompetanse kan gi fritak for moduler, slik at deltakerne kun trenger å ta opplæring i det de faktisk mangler for å nå full kompetanse i et fag.
Hvordan får vi brukt deres kompetanse?
Innlandet har behov for arbeidskraft innen blant annet helse- og omsorg, industri, bygg og anlegg, landbruk og service. Mange ukrainske flyktninger har relevant kompetanse, men mangler formell godkjenning eller tilstrekkelige norskkunnskaper.
Overgangen bort fra midlertidig beskyttelse kan forsterke behovet for:
- Hurtigspor til arbeid og fagbrev
- Tettere samarbeid mellom fylkeskommunen, NAV, karrieresentrene og næringslivet
- Tiltak som reduserer arbeidsgivernes usikkerhet knyttet til oppholdsstatus
Behovet for karriereveiledning forventes å øke når flere må ta stilling til valg mellom arbeid, utdanning og videre oppholdsgrunnlag.
Du kan lese om Karriere Innlandet og deres rolle i dette på deres nettsider: Karriere Innlandet
Du finner også informasjon i Kvalifiseringsplanen for innvandrere: Fra utlandet til Innlandet
Distrikt og mobilitet
En stor andel av flyktningene er bosatt i distriktene. Begrenset tilgang til transport kan gjøre det vanskelig å delta i arbeid og utdanning. I Innlandets kvalifiseringsplan for innvandrere er det å utrede løsninger for transport et av flere tiltak.
Du kan lese planen og tiltaket på fylkeskommunens nettsider: Kvalifiseringsplanen for innvandrere: Fra utlandet til Innlandet
Nysgjerrig på flere tall om innvandring?
På Innlandsstatistikk finner du flere rapporter med spennende tall om innvandrere:
Anmodning og bosetting av flyktninger
Du finner tall for både anmodning og faktisk bosetting av flyktninger i egen rapport på Innlandsstatistikk. Denne inneholder tall måned og måned helt frem til i dag. Du finner den nederst på vår side om innvandring:
Bosetting av flyktninger
Innvandrere fra andre land
I denne saken har vi fokusert på innvandrere fra ukrainere. Men vi har også en rapport som viser hvor mange innvandrere kommuner og regioner har fra alle andre land. Visste du for eksempel av det i Gjøvikregionen er like mange polakker som ukrainere? Finn tallene for din region ved å gå til side 9 i rapporten om innvandrere som du finner først på vår side om innvandring:
Innvandrere
Holdninger til innvandrere
Personer med innvandrerbakgrunn opplever mer diskriminering enn andre i befolkningen. En undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå kartlegger befolkningens holdninger til innvandrere. Du finner resultatene på en egen side i vårt tema om inkludering:
Holdninger til innvandrere
Innvandrere i arbeidslivet
Innvandrere spiller en viktig rolle i arbeidslivet. Visste du at flest innvandrere jobber som renholdere? Du finner tall om yrker blant innvandrere på en egen side om innvandrere i arbeidslivet.
Du kan også finne tall for lønn hos innvandrer, sett opp mot den øvrige befolkningen.
Innvandrere i arbeidslivet
Lønn (se side 5 i statistikkrapporten for lønn blant innvandrere)
Levekår
Kanskje du er interessert i hvor mange innvandrere som er uføre? Eller hvordan boforholdene er blant innvandrere. Dette finner du svar på våre statistikkrapporter om uføre og boforhold:
Uføre (se side 12 i statistikkrapporten for uføretrygde etter innvandringsbakgrunn)
Boforhold (se side 12 i statistikkrapporten om trangboddhet)
Befolkningsutvikling
Innvandring er en viktig parameter for folketallsutviklingen. Du finner flere statistikkrapporter på vår side om historiske befolkningstall samt på siden om folketallsprognoser.
Befolkningstall
Befolkningsprognoser
Vil du lese mer?
Om du vil bygge opp kunnskapen om innvandrere i Innlandet ytterligere, kan vi anbefale kunnskapsgrunnlaget til kvalifiseringsplanen for innvandrere:
Kunnskapsgrunnlag for kvalifiseringsplan for innvandrere i Innlandet