Hvordan bruker vi arealene våre?

Innlandet har mye skog og relativt liten bebyggelse, men endringer i arealbruk har store konsekvenser.

Ferskvann utgjør 5,3 % av arealet i Innlandet. Her ser du Flaksjøen på Venabygdsfjellet Innlandet fylkeskommune/Frøydis Haug

Innlandet har et areal på 52 000 km2, og er det største fylket i Norge. Oppdatert statistikk gir innsikt i hvordan arealet er fordelt mellom ulike typer natur som skog, åpen fastmark og ferskvann, samt ulike typer arealbruk som bebyggelse og jordbruk.

Arealer er en begrenset ressurs. Måten arealer brukes på har mye å si for naturmangfold, klima, livskvalitet, produksjon og infrastruktur.

Endringer i arealbruk er både en betydelig kilde til klimagassutslipp, og den viktigste årsaken til tap av naturmangfold.

Endringer i arealbruk er en utfordring

Landbruk, skogbruk, transport, boliger, hytter, næringsliv og kraftproduksjon bruker arealer. Samtidig som vi er helt avhengig av å bruke arealer, endrer de naturlige arealenes tilstand og funksjon.

Mange miljøproblemer har utspring fra arealbruken. Nedbygging av arealer fører til klimaendringer og utslipp av klimagasser, redusert mulighet til framtidig karbonbinding, tap av biologisk mangfold, tap av kulturminner, endring av kulturlandskap og forurensning av vann, jordbunn og luft.

Nedbygging av arealer gir mindre robuste samfunn som er mer utsatt for naturfare og klimaendringer. Naturen mister sin evne til å gi oss tjenester som vann- og luftrensing, pollinering og stabil grunn.

Plassering av boliger, fritidsboliger og næringsbygg har også betydning for lokalsamfunnenes attraktivitet og næringsutvikling, i tillegg til muligheter for deltagelse i samfunnslivet for hele befolkningen. Dette må sees i sammenheng.

Skog preger Innlandet

Skog er den klart mest dominerende arealtypen i Innlandet, og utgjør halvparten av fylket vårt.

Skog er viktig for opptak av klimagasser. Nedbygging av skog og myr i Innlandet har bidratt til at opptak av klimagasser i arealene våre er blitt mindre enn utslippene.

I flere kommuner utgjør skog over 80 % av det totale arealet. Elverum (83,8 %), Nord-Odal (82,1 %) og Eidskog (81,7 %) er blant kommunene med høyest andel skog i Innlandet.

Kommunene med minst andel skog i fylket vårt er Lom (9,6 %), Skjåk (11,7 %) og Vang (12,2 %).

Mye åpen fastmark

Etter skog, er det åpen fastmark som dominerer landskapet i Innlandet. 25,2 % av arealet i fylket vårt kan kategoriseres som åpen fastmark. Dette er areal som ikke er myr, jordbruksareal, skog eller bebyggelse.

Kommunene med høyest andel åpen fastmark er Dovre (63,3 %), Folldal (59 %) og Vang (50 %).

Kommunene med lavest andel åpen fastmark er Åsnes (0,2 %), Våler (0,2 %) og Kongsvinger (0,3 %).

Fritidsbebyggelse har økt

1,8 % av arealet i Innlandet kan kategoriseres som bebygd areal. Vestre Toten (7,5 %), Hamar (6,8 %) og Lillehammer (5,6 %) er kommunene med høyest andel bebygd areal i fylket vårt.

Fritidsbebyggelse er en type bebygd areal som har økt i Innlandet. I 2013 var 84,8 km2 brukt til hytter og andre fritidsboliger. I 2025 er dette økt til 95,7 km2.

Selv om en relativt liten del av Innlandets areal er bebygd, setter vår aktivitet gjennom bebyggelse og hytter, jordbruk, skogbruk, veier og annen infrastruktur preg på store arealer.

Hvordan arealene brukes påvirker i stor grad naturen vår. Naturen vår er en begrenset ressurs. Ny bebyggelse og nye veier gir store utslipp av klimagasser, tap av naturmangfold og tap av produksjonsarealer for jord og skogbruk.

Jordbruk i lavlandet

Jordbruksarealene er i hovedsak i områdene rundt Mjøsa. Vestre Toten (23,3 %), Østre Toten (20,8 %), Ringsaker (15,9 %) og Stange (13,7 %) er kommunene med høyest andel jordbruksareal i fylket.

Disse kommunene utgjør viktige jordbruksområder med blant annet produksjon av korn, poteter og grønnsaker.

Kommuner med mindre jordbruksareal kan likevel ha verdiskaping fra jordbruket som utgjør en stor del av lokaløkonomien. Dette kan du lese mer om i en tidligere sak på Innlandsstatistikk.

Fjell og is i høyfjellet

Kun 0,5 % av arealet i Innlandet består av varig snø, is og bre. I de vestlige og nordlige delene av fylket, spesielt i kommuner som Skjåk og Lom, er store deler av arealet dekket av bart fjell og varig snø og is.

Skjåk har 40,8 % bart fjell og 5 % varig snø og is, mens Lom har 39,3 % bart fjell og 6,1 % varig snø og is.

Ferskvann – en viktig naturressurs

Flere kommuner i Innlandet har også betydelige andeler ferskvann. Østre Toten (13,9 %), Gran (13,0 %) og Vang (13,1 %) skiller seg ut med høye andeler innsjøer og vassdrag.

Dette er viktige ressurser både for økologi, drikkevannsforsyning og rekreasjon.

Et variert fylke

Tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at Innlandet er et fylke med stor geografisk og naturmessig variasjon. Arealbruken preges av både naturgitte forhold og menneskelig aktivitet. Det gir et bilde av et fylke som er preget av skogbruk, jordbruk, friluftsliv og byutvikling.

Areal- og naturregnskap

Det er laget et areal- og naturregnskap for Innlandet. Regnskapet kan blant annet gi kunnskap om

størrelsen på arealer som er tatt i bruk til ulike formål
størrelsen på arealer som er planlagt for framtidig bruk i kommunens arealplaner (planreserver)
hvilke typer natur som et utsatt for utbygging

Natur- og klimakonferansen 2025

Natur- og klimakonferansen er på Hamar 13. og 14. november, og er en viktig møteplass for alle som jobber med bærekraftig omstilling i Innlandet. Konferansen vil inneholde tema som