Landbruk

Hvor store verdier skapes av landbruket i Innlandet? Hvordan er trendene i landbruket, og hvilke ringvirkninger får vi fra denne næringen?  

Landbruk er en viktig næring i Innlandet

Landbruk og landbruksbasert virksomhet har en viktig betydning for verdiskaping og sysselsetting i store deler av Innlandet. 

Når vi snakker om landbruk, så inkluderer vi både jordbruk og skogbruk. I rapportene under kan dere også se verdiskaping fra industri som er avhengig av landbruket i Innlandet.

Landbruket i Innlandet står for om lag 20 % av landets produktive jordbruksareal, 30 % av Norges produktive skogareal og 40 % av den årlige avvirkningen av skog.

Jordbruk og skogbruk er de største næringene i Innlandet målt i antall virksomheter, og i Innlandet finner du mer enn 1 av 5 registrerte virksomheter innenfor disse næringene i Norge.  

Jordbruk og skogbruk er også viktige næringer om vi ser på verdiene som skapes, antall personer sysselsatt innenfor disse næringene, og ikke minst ringvirkningene disse næringene gir.

Verdiskaping i landbruket

Verdiskaping i landbruket i Innlandet er beregnet til å være 13, 1 milliarder. 

Beregningene er gjort på tallgrunnlag fra 2022, og er regnet som bruttoprodukt. Bruttoprodukt er verdien av produserte varer og tjenester minus vareinnsatsen. 

Verdiskaping fra landbruk og landbruksbasert industri er anslått til å utgjøre 8 % av samlet verdiskaping i Innlandet. 

Det varierer mellom regioner og mellom kommuner hvor stor andel av kommunens totale verdiskaping landbruket utgjør. I noen av Innlandskommunene utgjør landbruket 30 % av kommunens totale verdiskaping, mens det for noen kommuner utgjør mindre enn 5 %. 

Verdiskaping i jordbruk 

Hvis vi deler opp landbruket, og ser spesifikt på jordbruk, ble over 5, 3 milliarder kroner skapt i 2022.

Jordbruk er her definert som tradisjonelt husdyrhold og planteproduksjon. Det vil si produksjon av jord- og hagebruksråvarer som mjølk, kjøtt, ull, egg, korn, frukt, bær, poteter og grønnsaker. 

Innenfor jordbruket er det melkeproduksjon (fra ku og geit) som har høyest verdiskaping, med en beregnet verdi på over 1,6 milliarder. 

Ringsaker og Østre Toten er de to Innlandskommunene med størst verdiskaping fra jordbruket. Til sammen står disse to kommunene for ca. 20 prosent av total verdiskaping fra jordbruket i Innlandet i 2022.

Verdiskaping i skogbruk 

Det er en beregnet verdiskaping på over 2,2 milliarder kroner i Innlandet i 2022 fra skogbruk. 

Den høyeste andelen av verdiskapingen her kommer fra avvirke av skog for salg, som står for over 2,4 milliarder av verdiskapingen. 

Resterende kommer fra energi, årlig tilvekst, jakt og tjenesteproduksjon. 

Verdiskaping i landbruksavhengig industri

Landbruksavhengig industri står for 4,9 milliarder i verdiskaping i Innlandet. Landbruksavhengig industri er definert som aktiviteter som er direkte avhengig av lokalt jordbruk eller skogbruk. 

Det inkluderer produksjon av nærings- og nytelsesmidler, drikkevarer, engroshandel  for jordbruk. For skogbruk inkluderer dette produksjon av trelast og varer av tre 

Sysselsetting 

Per 2022 var det nesten 16 000 sysselsatte i landbruket i Innlandet, noe som utgjør om lag 9 % av alle sysselsatte i Innlandet. Det er innenfor jordbruk vi finner flest sysselsatte innenfor landbruket. 

Over 6600 var registrert som sysselsatt innenfor jordbruk i Innlandet i 2022 , mens over 3700 var registrert som sysselsatt innenfor jordbruksbasert industri. 

Se også undertemaet “Jordbruk” her i Innlandsstatistikk  for å se mer om sysselsetting i jordbruk, og undertemaet “Skogbruk” for å se mer om sysselsetting innenfor skogbruket i Innlandet.

Mer om sysselsetting og ansatte i Innlandet kan du også finne under temaet “Ansatte”. 

Ringvirkninger fra landbruket

I tillegg til de nesten 16 000 sysselsatte, er det mange som er indirekte sysselsatt takket være landbruket. 

Ringvirkninger er vanskelige å beregne, men er verdifullt fordi det kan gi oss en forståelse av hvorvidt en næring også kan ha stor påvirkning på annen sysselsetting i et gitt område. 

For Innlandet estimeres det at mer enn 3000 sysselsatte, er sysselsatte som følge av landbruket, selv om de jobber i helt andre næringer. Det gjelder for eksempel næringer som bygg og anlegg, eller transport. 

Nederst på denne siden kan du se en tabell som viser ringvirkninger for landbruket for Innlandet totalt og for Innlandets regioner.  

Kunnskapsgrunnlag utviklet av Østlandsforskning/INN og NIBIO

Alle beregninger og innhentet tallgrunnlag i rapportene på denne siden om verdiskaping og ringvirkninger i landbruket er utarbeidet av Østlandsforskning/INN og NIBIO, på bestilling fra Innlandet fylkeskommune. 

Under kan du åpne presentasjon av kunnskapsgrunnlaget og tall om din egen kommune.

Presentasjon av kunnskapsgrunnlaget om landbruket i Innlandet (PDF, 11 MB)

Fylkestall og tall for regioner og kommuner i Innlandet (PDF, 942 kB)

Trender i norsk landbruk

Ruralis har utarbeidet en rapport om trendene i norsk landbruk, med fokus på Innlandet. Rapporten er utarbeidet på bestilling fra Innlandet fylkeskommune. Funnene i denne rapporten er basert på spørreundersøkelser i næringene. 

Les blant annet om  bonden og gårdsbruket, økonomi og investeringer, klima, klimatilpasning og teknologi, utdanning og kompetanse, ferie, fritid og velferdsordninger, samt framtidsutsikter og rekruttering.

Rapport 5_24 Trender i norsk landbruk. Innlandet - A. Zahl-Thanem og E.P. Stræte (PDF, 4 MB)

 

 

 

 

 

Ringvirkninger fra landbruket i Innlandet

Sysselsettingsvirkninger. Beregnet totalt antall sysselsettinger knyttet til landbruket i Innlandet, når man slår sammen sysselsatte i landbruket (direkte virkning) og sysselsatte i næringer avhengige av næringen (indirekte virkninger). Basert på tall fra 2022. Beregning utført av Østlandsforskning/INN og NIBIO, for Innlandet fylkeskommune, 2024.
Ringvirkninger fra landbruket i Innlandet
Område Jordbruk Skogbruk Næringsmiddelindustri Trevareindustri Samlet virkning
Gjøvik-regionen 1187 322 676 813 2998
Kongsvinger-regionen 743 381 425 532 2081
Hamar-regionen 1492 211 1784 1362 4849
Lillehammer-regionen 563 125 365 233 1286
Midt-Gudbrandsdal 509 48 278 218 1053
Nord-Gudbrandsdal 852 44 209 280 1385
Valdres 602 120 131 232 1085
Nord-Østerdal 731 82 384 148 1345
Sør-Østerdal 333 415 331 313 1392
Innlandet 7298 3912 2635 4952 18797