Mange barn i Innlandet bor i husholdninger med lavinntekt.
Ben Kerckx, Pixabay
12 % av befolkningen i Innlandet bor i en husholdning med lavinntekt. Denne andelen har hatt en svak økning de siste årene.
Personer i lavinntekt er i risiko for å oppleve mangel på materielle og sosiale goder.
Noen opplever å leve under grensen for lavinntekt i en kort periode, for eksempel ved å være arbeidsledig i noen måneder. Andre opplever å ha lav inntekt over lang tid, noe som kan ha større konsekvenser.
I Innlandet bor 10 % av befolkningen i en husholdning med lavinntekt som har vart i minst tre år.
I denne saken brukes «lavinntekt» som mål på fattigdom. Lavinntekt er et vanlig mål på relativ fattigdom, altså om man har økonomi og levekår som er dårlig sammenlignet med de andre i samfunnet.
Lavinntekt er inntekt som er 60 % eller mindre av medianinntekten i befolkningen, etter skatt og justert for hvor mange man bor sammen med.
Andel personer med lavinntekt omfatter personer som er bosatt i en husholdning hvor årlig inntekt er under grensen for lavinntekt.
Tallene i saken er fra 31. desember 2023, som var siste tilgjengelige data da den ble skrevet.
Svakheter med lavinntekt som mål på fattigdom
Personer i husholdninger med lavinntekt, omtales her som å leve i fattigdom. Det betyr ikke nødvendigvis at alle disse opplever seg selv som fattige. Noen personer med lavinntekt kan for eksempel ha høy formue og/eller lavt forbruk som gjør at de ikke opplever økonomiske begrensninger.
Samtidig kan personer som lever i husholdninger med inntekt over grensen for lavinntekt også ha økonomiske utfordringer, og oppleve fattigdom.
Opplevelse av fattigdom vil også henge sammen med hvem man sammenligner seg med.
Les mer
Du kan lese mer om hvordan lavinntekt måles, og ulike mål på fattigdom, hos Statistisk sentralbyrå:
Statistisk sentralbyrå (2025, 15. januar). Statistikk om Inntekt og formue for husholdninger.
Statistisk sentralbyrå (2025, 2. juli). Hvor mange er fattige i Norge?
Barn i fattigdom
Innlandet er fylket i Norge med høyest andel barn som bor i husholdning med lavinntekt. 11 % av våre barn i Innlandet bor i husholdninger som har hatt årlig lavinntekt i minst tre år.
Tidligere undersøkelser viser at barnefamilier i Norge med lavinntekt opplever i større grad enn andre å mangle sosiale goder som fritidsaktiviteter, skoleaktiviteter og ferie. Enkelte barn i Norge opplever også mangel på materielle goder som vintersko og fullverdige måltider, selv om dette har vært mindre utbredt.
Barnefamilier som har lavinntekt, lav utdanning, mottakere av sosialhjelp og innvandrere opplever fattigdomsproblemer i langt større grad enn andre i befolkningen (With & Thorsen, 2018).
Stor variasjon mellom kommunene i Innlandet
Blant kommunene i Innlandet er det stor variasjon i hvor stor andelen av befolkningen som lever med lavinntekt. Spredningen går fra 9,0 % i Sør-Odal til 18,5 % i Rendalen.
Høy andel eldre i befolkningen kan være noe av på forklaringen på forskjeller mellom kommuner, da alderspensjonister har lavere inntekter enn yrkesaktive.
Lavinntekt kan ha store konsekvenser
Både nasjonale og internasjonale undersøkelser viser at befolkningens helse gradvis blir dårligere med synkende inntekt.
Personer med lav inntekt oppgir i større grad at de har dårlig helse, sammenlignet med personer med høy inntekt.
Sammenhengen mellom helse og inntekt er sammensatt. Inntekt påvirker blant annet mulighetene for å delta i samfunnet, og å kunne velge bolig og bomiljø.
Se mer
Du finner alltid oppdaterte tall på lavinntekt i Innlandet på Innlandsstatistikk:
Lavinntekt
På Innlandsstatistikk finner du også kunnskap innen andre relevante tema:
Lønn
Boforhold
Helse og livskvalitet
Ungt utenforskap
Uføre
Arbeidsledige