Idrett og fysisk aktivitet

Idrett og fysisk aktivitet er en viktig arena for mennesker i alle aldere, og er viktig for læring, sosialisering, helse og livskvalitet.

Mange som deltar i idrettslag

I 2022 var det 131 406 medlemmer innenfor ulike idretter i Innlandet, fordelt på 742 idrettslag og bedriftsidrettslag.

Til tross for at mange er medlemmer i et idretts- eller bedriftslag i Innlandet, har det vært en nedgang på nesten 20 000 aktive medlemmer siden 2018. Også antallet klubber og lag har gått ned.

Fotball, håndball, ski, gym og turn er de største idrettene, mens motorsport er den idretten som har hatt størst prosentvis vekst de siste årene.

Ser vi kun på den voksne befolkningen, oppgir 18 prosent at de selv er aktive medlemmer i et idrettslag. 

I Innlandet er bare 3 av 10 så aktive som de bør være.

Som hovedtendens er det ikke store forskjeller mellom fysisk aktivitet blant Innlandets befolkning, sammenlignet med Norge som helhet.

Innlandet har for øvrig en større andel som tar skiturer i fjell, skog eller mark enn landsgjennomsnittet, samt flere som driver med jakt.

Innlandet skiller seg også ut ved at flere barn bruker mer enn fire timer foran en skjerm utenom skolearbeid, sammenlignet med landsgjennomsnittet.

52 prosent av ungdomsskoleelevene i Innlandet er ikke aktive i et idrettslag. 

Det største frafallet i organisert idrett er i ungdomsskolealder og overgang til Vg1 (9. klasse til Vg1).

Vi ser i samme alder at de tidligere idrettsaktive ungdommene går over fra organisert idrett til ulike former for egenorganisert aktivitet.

Idrettsanlegg i Innlandet

Hver år gir Norsk Tipping spilleoverskudd til fylkeskommuner, som skal brukes til anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. I 2022 gikk 127 millioner kroner til Innlandet.

I fylket bygges det anlegg for ca. 500 millioner kroner hvert år, fordelt på drøyt 140 anlegg.

En rapport fra Vista Analyse (2023) viser at for hver krone investert i idrettsanlegg, får samfunnet tre kroner tilbake. Den samfunnsøkonomiske gevinsten består av arbeidsgevinster og helsegevinster, hvorav arbeidsgevinstene utgjør brorparten av virkningene.

Innlandet har litt over 200 innbyggere pr. anleggstilbud, mens Oslo har nærmere 600 innbyggere pr. anleggstilbud. Samtidig må vi huske på at anleggstilbudene i Innlandet fordeles over et landareal som er 115 ganger større enn landarealet for Oslo.

Toppidrett i Innlandet

Olympiatoppen Innlandet (OLTI) er strategisk viktig for særidrettenes talent- og toppidrettsutvikling i Innlandet.

OLTI har som oppdrag å være pådriver for regional toppidrettsutvikling, samt være Olympiatoppen sin forlengede arm ut i regionen. Dette innebærer arbeid med talentutvikling, trenerutvikling, videregående utdanning og studier tilrettelagt for toppidrettssatsing og idrettsmedisinsk helsetilbud.

I 2022 var 29 utøvere med OLT-stipend bosatt i Innlandet, og vi er den regionen med flest stipendutøvere utenfor Oslo.

Innlandet har også ca. 210 toppidrettsstudenter. Videre er det minimum 450 arbeidsplasser i toppidretten i regionen (OLTI, 2022).

Idrettsanlegg i Innlandet 

Idrettsanlegg er viktig for fysisk aktivitet og for konkurranse, og kan skape rom for alt fra daglig fysisk aktivitet i nærområdet til internasjonale mesterskap.   

Det er registrert over 9000 anleggsenheter i Innlandet.

Sett opp mot innbyggertall har Innlandet god anleggsdekning sammenlignet med de andre fylkene.

Innlandet er i en særklasse på antall vinteridrettsanlegg og arrangerer jevnlig nasjonale og internasjonale konkurranser.  

Rapportene som blir presentert under viser et utvalg av anleggstyper i Innlandet.  

 

Dette er:  

  • Fotballanlegg med fotballhaller (rapporten oppgir størrelse på bane - 7er og 11er baner) og kunstgressbaner (rapporten oppgir størrelse på bane - 5er, 7er 9er og 11er baner) 
  • Svømmehaller (i oppgitt lengde) 
  • Skytebaner (inne) 
  • Langrennsanlegg (rapporten inkluderer kun anlegg som kan arrangere større konkurranser) 
  • Skiskytteranlegg (stort anlegg har 25 skiver eller flere, mindre anlegg har færre enn 25 skiver) 
  • Fleridrettshaller (oppgitt i størrelse 40 x 20 meter eller mindre enn 40 x 20 meter) 

Begrunnelsen for utvalget er kostnader og drift av anleggene, anleggstetthet og arealbruken av anleggene.  

Tallene er hentet fra Anleggsregisteret