En viktig møteplass
Alle kommuner i Norge plikter å ha et folkebibliotek. De skal fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, både gjennom aktiv formidling og ved å stille ulike medier gratis tilgjengelig for innbyggerne.
De siste årene har folkebibliotekene blitt stadig viktigere møteplasser i lokalsamfunnene, med et bredt utvalg arrangement, aktiviteter og funksjoner.
Folkebibliotekene arbeider for å styrke kunnskap og læring, utjevne forskjeller, bidra til inkludering, tilby innbyggerne kulturelle opplevelser og å skape arenaer for møter og fellesskap.
Bibliotek i Innlandet
Skole- og fagbibliotek
Innlandet har 23 videregående skoler med eget skolebibliotek eller tilgang til bibliotek.
Høgskolen i Innlandet og NTNU Gjøvik har flere bibliotekavdelinger, og det fins en rekke fagbibliotek ved ulike museum og institusjoner.
I tillegg kommer større eller mindre skolebibliotek ved fylkets mange barne- og ungdomsskoler.
Fylkesbiblioteket
Innlandet fylkesbibliotek har ansvaret for å drive regional kompetanseheving for ansatte i folkebibliotek og vgs-bibliotek.
I tillegg administrerer fylkesbiblioteket fellestjenester som bibliotektransport og arbeidet med e-bøker og e-lydbøker.
Folkebibliotek i Innlandet
Alle 46 kommuner i Innlandet har egne folkebibliotek. I elleve av disse er folkebiblioteket kombinasjonsbibliotek med grunnskole, og i seks kommuner er folkebiblioteket kombinasjonsbibliotek med videregående skole.
Elleve kommuner har en eller flere filialer i tillegg til hovedbiblioteket.
I mai 2023 publiserte Innlandet en egen rapport om folkebibliotekene i Innlandet. I rapporten er tall fra den offisielle bibliotekstatistikken koblet med to omfattende spørreundersøkelser for å gi et utfyllende bilde av tilstanden i folkebibliotekene.
Les mer her: Folkebibliotekene i Innlandet – Statusrapport 2023 (PDF, 436 kB)
Lavest investeringer i Norden
Generell lav bemanning påvirker de fleste sidene ved bibliotekdriften og anses for å være en viktig årsak til at bruken ikke er vesentlig høyere.
Innlandet fylkesbibliotek har sammenlignet de norske folkebibliotekene med folkebibliotekene i våre naboland i Norden og utarbeidet en rapport.
Sverige har ca. 40 % flere årsverk i sine folkebibliotek, Danmark har 70 % flere og Finland hele 100 % flere enn Norge. Disse forskjellene speiler seg i besøk, utlån og andel av befolkningen som er aktive lånere. På alle områder ligger Norge nederst av de fire landene.
Les rapporten her: Folkebibliotekloven – Hva førte den til? Statistikkrapport 2023 (PDF, 280 kB)
Korte fakta om biblioteker i Innlandet
Hvor mange jobber ved bibliotekene?
- Det er til sammen 184 ansatte i folkebibliotekene i Innlandet, fordelt på 144 årsverk, per 2023.
- 55 % av de ansatte er fagutdannede bibliotekarer, mens 26 % har annen høyere utdannelse.
Meråpne biblioteker i mange av kommunene
- I 2022 hadde folkebibliotekene en gjennomsnittlig betjent åpningstid på 29 timer per uke, men det er stor variasjon mellom bibliotekene.
- Nitten kommuner tilbyr meråpent bibliotek, hvor lånerne kan registrere seg og ta i bruk lokalene utenfor vanlig åpningstid.
Besøkstall
- I 2022 var det totalt 1,45 millioner besøk på folkebibliotekene i Innlandet.
- Det vil i gjennomsnitt si 3,9 besøk per innbygger, som er litt under det nasjonale gjennomsnittet på 4,2.
- Av det totale besøket skjedde 23,4 % i meråpent åpningstid.
Arrangementer
- Folkebibliotekene i Innlandet gjennomførte 1757 arrangement for skoler og barnehager i 2022, med til sammen 41 624 fremmøtte.
- I tillegg kom 2163 andre arrangement med til sammen 61 935 fremmøtte; forestillinger, forfattermøter, konserter, debatter, språkkafé, informasjonsmøter m. m.
Utlån av bøker
- Det totale utlånet av bøker i Innlandet var ca. 900 000 i 2022.
- Det ble lånt ut over 62 000 e-bøker og nærmere 48 000 e-lydbøker.
- 16,3 % av innbyggerne i Innlandet foretok ett eller flere lån i løpet av 2022. Det er noe høyere enn det nasjonale gjennomsnittet på 15,4 %.
Utfordringer og forskjeller mellom kommunene
Blant Innlandets 46 kommuner er det store forskjeller i tilbudet og bruken av folkebibliotekene. Dette kan være en utfordring med tanke på at innbyggerne skal ha lik tilgang til kunnskap, kultur og en uavhengig møteplass og debattarena.
Antall årsverk i folkebibliotekene varierer fra 0,24 per tusen innbyggere til 0,93 per tusen innbyggere, mens mediebudsjettet varierer fra 14 kroner til 141 kroner per innbygger.
Disse ulikhetene fører til stor variasjonen i åpningstid (fra 10 timer betjent åpningstid per uke til 50 timer) og antall arrangement (fra 14 til 375 i året).