Lave fødselstall i Innlandet
Anna Shvets/ Pexel
Noen av de viktigste utviklingstrekkene fra 2021 til 2022:
- Per 1. januar 2023 var Innlandets befolkningstall 373 628 personer. Dette utgjorde 6,8 % av den norske befolkningen.
- Det har vært en positiv befolkningsvekst på 0,64 % (2375 personer) i Innlandet det siste året, men veksten har vært lavere enn i landet for øvrig (1,2 % for hele landet).
- Kvinner utgjorde 49,9 % av Innlandets befolkning i 2022.
- Omtrent 18 % av befolkningen til Innlandet var i aldersgruppen 0-17 år, ca. 61 % var i aldersgruppen 18-66 år og ca. 21 % var i aldersgruppen 67 og over.
- Andelen eldre i befolkningen øker, mens andelen yngre i befolkningen har gått ned.
- Forsørgerbyrden i Innlandet var 0,64 per 1.1.2023. Dette betyr at for hver 64. person som var over 66 år eller under 18 år, var det 100 personer i aldersgruppen 18-66 år. Forsørgerbyrden til Innlandet har kontinuerlig økt de siste 10 årene.
- Rundt 187 870 personer, eller 50 % av Innlandets befolkning, bor i de syv mest sentrale kommunene i Innlandet (jamfør SSBs sentralitetsindeks). 13 % av Innlandets befolkning bor i de 20 minst sentrale kommunene (29 412 personer).
Befolkningsvekst i 30 av 46 kommuner i Innlandet i fjor
I løpet av 2022 var det 30 av Innlandets kommuner som hadde positiv befolkningsvekst. 16 kommuner hadde befolkningsnedgang.
Engerdal kommunen hadde den høyeste positive prosentvise befolkningsveksten med 5,99 % (75 personer), etterfulgt av Sør- Fron kommune med 5,74 % (175 personer), Vang med 3,09% (49 personer), og Rendalen med 2,73 % (47 personer).
Vågå hadde den høyeste prosentvise nedgangen i befolkning med -1,64 % (-59 personer), etterfulgt av Stor-Elvdal med -1,60 % (-37 personer), og Etnedal med -1,35 % (-37 personer).
Hvis man ser på de absolutte tallene, hadde Ringsaker den høyeste positive befolkningsveksten med 402 personer (1,15 % økning), etterfulgt av Hamar med 383 personer (1,2 %), og Gjøvik med 296 personer (0,98 %).
Gran kommunen hadde den høyeste befolkningsnedgangen med -65 personer (-0,48 %), etterfulgt av Vågå med -59 personer (-1,64 %), og Nordre Land med -50 personer ( -0,76 %).
Fødselsunderskudd i de fleste kommunene
I løpet av 2022 hadde Innlandet fødselsunderskudd med -1277 personer. Det betyr at det var flere som døde enn som ble født.
42 av kommunene i Innlandet hadde fødselsunderskudd i 2022. Hamar hadde høyest fødselsunderskudd med -79 personer, etterfulgt av Gran (-79 personer) og Åsnes (-70 personer).
3 kommuner hadde derimot et lite fødselsoverskudd: Øyer (7 personer), Stange (3 personer) og Vang (2 personer).
Innlandet fikk 2960 levendefødte barn i løpet 2022. Kommunene som fikk høyeste antall levendefødte barn var Ringsaker (314 barn), Hamar (261 barn), Gjøvik (246 barn), Lillehammer (222 barn) og Stange (189 barn). Om man ser på levendefødte per 1000 folk, kommer Vang høyest ut med 11,61 (promille), etterfulgt av Øyer med 11,24 (promille), og Nord -Aurdal med 9,84 (promille).
Stor-Elvdal hadde lavest antall levendefødte barn per 1000 personer med 3,51 (promille).
Antallet levendefødte per 1000 kvinner i Innlandet i alderen 15 til 49 år var 40 i 2022.
Innflytting var en viktig driver for befolkningstilvekst i 2022 i Innlandet
I løpet av 2022 var det 14 772 personer som flyttet til og 11 111 personer som flyttet fra Innlandet. Det utgjør for en positiv nettoinnflytting på 3661 personer.
Det var 38 kommuner i Innlandet som hadde positiv nettoinnflytting. Positiv nettoinnflytting betyr at det var flere som flyttet til enn fra kommunen. Hamar hadde den høyeste positive nettoinnflyttingen med 461 personer, etterfulgt av Ringsaker (428 personer), Gjøvik (353 personer), Lillehammer (204 personer) og Stange (202 personer).
Åtte av Innlandets kommuner hadde negativ nettoinnflyttinger, som betyr at flere flyttet fra kommunen enn som flyttet til. Vågå hadde høyest negativ nettoinnflytting med -32 personer, etterfulgt av Stor -Elvdal ( -16 mennesker) og Sør- Aurdal (-15 personer).
Antall bosatte flyktninger økte kraftig i 2022
Flyktninger er avgjørende for befolkningstilveksten i Innlandet. I løpet av 2022 ble det bosatt 2514 flyktninger i Innlandet, som er en økning på ca. 680 % i sammenlignet med 2021 (321 bosatte flyktninger).
Blant bosatte flyktninger i Innlandet i 2022 var det 39 mindreårige. Det var 29 flere bosatte mindreårige i 2022 enn i 2021.
Bosatte flyktninger i 2022 utgjør ca. 9 promille av befolkningen til Innlandet (tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet – IMDi, 8. mars 2023).
Kommunene i Innlandet med flest bosatte flyktninger i 2022 var Stange (186 personer), Gjøvik (199 personer), Hamar (182 personer), Lillehammer (172 personer), Ringsaker (164 personer), Elverum (128 personer) og Kongsvinger (104 personer).
Innvandrere
Per 1.1.2023 var det registrert 41 105 innvandrere i Innlandet, noe som utgjør omtrent 11 % av befolkningen i dette fylket. I tillegg var det 7815 personer som er norskfødte med innvandrerforeldre. Samlet utgjør innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 13 % av befolkningen i Innlandet. På landsbasis utgjør denne gruppen nesten 20 % av befolkningen.
Omtrent 53 % av innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Innlandet har landbakgrunn fra Europa. Videre ser man at 28 % har landbakgrunn fra Asia, mens ca. 16 % har landbakgrunn fra Afrika.
Mer informasjon