14 Innlandskommuner blant de mest utsatte i Norge

Distriktsindeksen rangerer Norges kommuner etter graden av distriktsutfordringer. Her er plasseringen.

Flere kommuner har distriktsutfordringer. Bilde av cottonbro studio fra Pexels

Indeksen viser at 14 av Norges 100 kommuner med størst distriktsutfordringer er i Innlandet. Det er Stor-Elvdal, Etnedal, Engerdal, Folldal, Lom, Dovre, Sør-Aurdal, Rendalen, Lesja, Os, Våler, Skjåk, Tolga og Sel kommune.

Årets indeks viser også at flere kommuner i Innlandet har fått større utfordringer enn i fjor.

Hva er distriktsindeksen?

Distriktsindeksen er et verktøy utviklet av Kommunal- og distriktsdepartementet for å vise hvor store distriktsutfordringer norske kommuner har. Indeksen brukes blant annet til å fordele distriktstilskudd og andre virkemidler i inntektssystemet.

Indeksen bygger på fire indikatorer: sentralitet, befolkningsutvikling, sysselsettingsvekst og næringsstruktur. Hver kommune får en verdi mellom 0 og 100, der lav verdi betyr store utfordringer og høy verdi betyr små utfordringer.

Innlandet har kommuner i begge ender av skalaen: Hamar er høyest med en indeksverdi på 78, mens Stor-Elvdal ligger lavest med en indeksverdi på 19.

Om distriktsindeksen

Distriktsindeksen består av fire indikatorer, som er vektet i ulik grad:

Sentralitet (SSB): 40 % vekting
Sysselsettingsvekst siste ti år: 10 % vekting
Ensidig næringsstruktur (Herfindahlsindeksen): 10 % vekting
Befolkningsutvikling siste ti år: 40 % vekting

Metode for beregning

Indikatorene normaliseres og trunkeres for å fjerne ekstremverdier. Deretter vektes de og indekseres til verdier mellom 0 og 100. Hver kommune får én verdi. Kommuner med lavest verdi har størst utfordringer, mens de med høyest verdi har minst.

Datafangst og justeringer

Distriktsindeksen 2025 tar utgangpunkt i landets 357 kommuner per 1. januar 2025. Dataene er korrigert for kommunesammenslåinger og grensejusteringer de siste ti årene.
Kilde: Kommunal- og distriktsdepartementet «Distriktsindeksen 2025». Regjeringen.no

Hva skiller distrikts- og sentralitetsindeksen?

Sentralitetsindeksen er én av fire indikatorer som går inn i distriktsindeksen. Distriktsindeksen tar derfor hensyn til flere faktorer enn sentralitetsindeksen. Disse faktorene er økonomisk vekst og demografi, i tillegg til befolkningsutvikling de siste ti årene.

Begge indeksene gir en rangering av kommunene. Sentralitetsindeksen går fra 0–1000 og definerer seks klasser innenfor dette. Distriktsindeksen går fra 0–100 og har ingen klassifisering.

Begge brukes til å informere om regional utvikling og politikk, men de har ulike formål og virkeområder.

Flere kommuner i Innlandet har lav skår på indeksen

To kommuner i Innlandet har en skår på indeksen som er over gjennomsnittet for Norge på 71. Det er Hamar og Stange.

Resten av fylkets kommuner har en skår som er lavere enn gjennomsnittet for landet. Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Folldal, Dovre, Lom, Sør-Aurdal og Etnedal er Innlandskommunene med lavest skår og de største distriktsutfordringer, ifølge indeksen.

Innlandskommuners plassering i distriktsindeksen 2025

Innlandskommuners plassering i distriktsindeksen 2025
Plassering	Kommune	Indeksverdi
23	Stor-Elvdal	19,2
34	Etnedal	25,4
41	Engerdal	26,6
42	Folldal	26,7
53	Lom	28,7
55	Dovre	28,9
56	Sør-Aurdal	29,4
57	Rendalen	29,6
70	Lesja	31,5
81	Os	33,7
83	Våler	33,8
85	Skjåk	33,9
89	Tolga	35,0
95	Sel	36,5
103	Vestre Slidre	37,8
107	Åmot	38,2
108	Grue	38,3
115	Vågå	38,8
117	Sør-Fron	38,9
126	Åsnes	40,9
127	Nord-Fron	41,1
142	Søndre Land	43,1
143	Vang	43,1
150	Gausdal	43,8
153	Trysil	43,9
156	Nordre Land	44,5
165	Ringebu	45,7
171	Alvdal	46,1
172	Eidskog	46,4
175	Nord-Odal	46,6
183	Øystre Slidre	47,5
196	Nord-Aurdal	49,1
219	Tynset	51,6
227	Østre Toten	53,2
233	Øyer	54,5
242	Gran	56,9
253	Vestre Toten	59,6
258	Kongsvinger	60,1
264	Sør-Odal	61,7
270	Løten	63,3
271	Gjøvik	63,6
272	Elverum	63,9
287	Ringsaker	66,8
289	Lillehammer	67,2
309	Stange	70,7
330	Hamar	78,9

Plasseringen er blant alle Norges kommuner og rangert fra de med størst distriktsutfordringer til de med minst utfordringer.

Flere med utfordringer

I fylket er det kun Øyer som er klatret oppover på indeksen siden i fjor. Øyer gikk fra en verdi på 54,0 i 2024 til 54,5 i 2025. Alle andre kommuner i fylket har fått lavere skår. Det betyr at de ifølge indeksen har større distriktutfordringer nå enn tidligere, sett i forhold til utviklingen i resten av Norge.

Etnedal har hatt den største endringen på indeksen. I 2024 hadde de en indeksverdi 36, mens den nå i 2025 er på 25. Det betyr at kommunen nå rangeres som en kommune med markant større distriktsutfordringer enn i fjor.

Færre folk i distriktene

Knytter vi dette mot befolkningsutviklingen, ser vi et tydelig mønster. Kommunene med lav plassering på distriktsindeksen, har også den største nedgangen i befolkningen.

Dette betyr at folketallsgapet mellom de mest utsatte distriktskommunene og de mest sentrale kommunene har økt betydelig fra år 2000 til i dag.

Det er forventet at vi ser en sammenheng mellom folketallsutvikling og plassering på distriktsindeksen, siden folketallsutvikling inngår som en flere indikatorer i indeksen. Figuren over viser denne sammenhengen enda mer tydelig.

De fleste bor sentralt

Vi har mange kommuner med distriktsutfordringer i Innlandet, men nesten 6 av 10 innlendinger bor i kommuner med relativt små distriktsutfordringer. 55 % av befolkningen bor i de av våre kommuner som har en indeksverdi på mer enn 61, som er Kongsvinger, Sør-Odal, Løten, Gjøvik, Elverum, Ringsaker, Lillehammer, Stange og Hamar.

Kun 4 % (cirka 15 800 personer) bor i kommuner med verdi under 30, altså de kommuner med utpregede distriktsutfordringer, ifølge indeksen. De bor i kommunene Stor-Elvdal, Etnedal, Engerdal, Folldal, Lom, Dovre, Sør-Aurdal og Rendalen.

I fjor var det cirka 3 % (cirka 13 000 personer) av Innlandets befolkning som bodde i kommuner med verdi under 30 på distriktindeksen. Det skyldes at det nå i 2025 er flere av våre kommuner som er blitt plassert med en lavere skår på indeksen enn det var i 2024.