Kommuneregnskap

Ansvar for viktige tjenester

I Norge er en stor del av de offentlige velferdsgodene delegert til kommunen. 

Kommunene har ansvaret for noen av de viktigste tjenestene i innbyggernes hverdag. 

De største tjenesteområdene til kommunene omfatter helse og omsorg, grunnskole og barnehager. 

Stort behov for offentlige tjenester i Innlandet

Kommunene i Innlandet har generelt sett et større utgiftsbehov enn gjennomsnittet for landet. 

Det vil si  at de som bor i Innlandet har større behov for offentlige tjenester enn gjennomsnittet i Norge. 

I tillegg er gjennomsnittlig skattebidrag per innbygger i Innlandet lavere enn gjennomsnittet for landet. Det henger blant annet sammen med at det er en høy andel eldre og uføre i Innlandet.

Rapporten under inneholder økonomiske nøkkeltall for kommuner (KOSTRA). Du finner også tall for skatteinngang. 

Det er mange vanskelige regnskapsbegreper. Her forklarer vi de viktigste: 

Driftsresultat

Netto driftsresultat regnes som den viktigste indikatoren på kommunens økonomiske handlingsrom. Netto driftsresultat viser hva kommunen sitter igjen med av løpende inntekter etter at løpende utgifter er trukket fra. 

I tillegg til inntekter og utgifter knyttet til den ordinære driften, inngår også finansinntekter (renteinntekter, mottatt utbytte og eventuelle kursgevinster på finansielle omløpsmidler) og finansutgifter (renteutgifter, avdrag på lån og eventuelle kurstap på finansielle omløpsmidler).

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anser et driftsresultat på om lag to prosent for kommunesektoren samlet som nødvendig over tid, for å sitte igjen med tilstrekkelige midler til investeringer og for å ha en sunn økonomi på sikt. 

Det anbefalte nivået er 1,75 prosent for kommunene  

Et resultat på dette nivået skal over tid gi rom for å finansiere investeringer, bygge opp reserver og håndtere uforutsette utgifter uten å svekke økonomien.

Anbefalingene refererer til kommunene når også kommunale foretak samt interkommunale selskaper er tatt med.

Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk og gir en indikasjon på kommunens økonomiske handlefrihet. Den delen av netto driftsresultatet som settes av til senere bruk, settes av til disposisjonsfond eller bundne fond, avhengig av om de oppsparte inntektene var øremerkede eller ikke.

Regnskapsresultat

Årets mindreforbruk/merforbruk i driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter viser kommunens regnskapsresultat. Et mindreforbruk (overskudd) kan disponeres fritt, mens et merforbruk (underskudd) antyder at kommunen er/kan komme i økonomisk ubalanse. Merforbruket skal dekkes inn i de påfølgende regnskapsårene.

Likviditet / Arbeidskapital

Arbeidskapitalen gir uttrykk for kommunenes likviditet, det vil si deres evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. 

Arbeidskapitalen er lik omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld (inklusive premieavvik). Arbeidskapitalen omfatter bankinnskudd, verdipapirer (aksjer, sertifikater og liknende) og kortsiktige fordringer, fratrukket kassakredittlån, sertifikatlån og leverandørgjeld. Premieavvik er regnskapsteknisk definert under kortsiktige fordringer/gjeld, men er i realiteten bare en periodiseringspost. Ved beregning av indikatoren som viser arbeidskapital trekkes derfor premieavviket ut. Utviklingen i arbeidskapital bestemmes av forskjellen mellom årets tilgang og bruk av midler, korrigert for årets endring i ubrukte lånemidler.

Du finner flere forklaringer og definisjoner hos Statistisk sentralbyrå.