Rapporten under inneholder økonomiske nøkkeltall for fylkeskommuner (KOSTRA).
Det er mange vanskelige regnskapsbegreper. Her forklarer vi de viktigste:
Driftsresultat
Netto driftsresultat regnes som den viktigste indikatoren på fylkeskommunens økonomiske handlingsrom. Netto driftsresultat viser hva fylkeskommunen sitter igjen med av løpende inntekter etter at løpende utgifter er trukket fra.
I tillegg til inntekter og utgifter knyttet til den ordinære driften, inngår også finansinntekter (renteinntekter, mottatt utbytte og eventuelle kursgevinster på finansielle omløpsmidler) og finansutgifter (renteutgifter, avdrag på lån og eventuelle kurstap på finansielle omløpsmidler).
Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anser et driftsresultat på om lag to prosent for kommunesektoren samlet som nødvendig over tid, for å sitte igjen med tilstrekkelige midler til investeringer og for å ha en sunn økonomi på sikt.
Det anbefalte nivået er 4 prosent for fylkeskommunene.
Et resultat på dette nivået skal over tid gi rom for å finansiere investeringer, bygge opp reserver og håndtere uforutsette utgifter uten å svekke økonomien.
Anbefalingene refererer til fylkeskommunene når også fylkeskommunale foretak samt interkommunale selskaper er tatt med.
Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk og gir en indikasjon på kommunens økonomiske handlefrihet. Den delen av netto driftsresultatet som settes av til senere bruk, settes av til disposisjonsfond eller bundne fond, avhengig av om de oppsparte inntektene var øremerkede eller ikke.
Regnskapsresultat
Årets mindreforbruk/merforbruk i driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter viser fylkeskommunens regnskapsresultat. Et mindreforbruk (overskudd) kan disponeres fritt, mens et merforbruk (underskudd) antyder at fylkeskommunen er/kan komme i økonomisk ubalanse. Merforbruket skal dekkes inn i de påfølgende regnskapsårene.
Likviditet / Arbeidskapital
Arbeidskapitalen gir uttrykk for fylkeskommunenes likviditet, det vil si deres evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Arbeidskapitalen er lik omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld (inklusive premieavvik). Arbeidskapitalen omfatter bankinnskudd, verdipapirer (aksjer, sertifikater og liknende) og kortsiktige fordringer, fratrukket kassakredittlån, sertifikatlån og leverandørgjeld. Premieavvik er regnskapsteknisk definert under kortsiktige fordringer/gjeld, men er i realiteten bare en periodiseringspost. Ved beregning av indikatoren som viser arbeidskapital trekkes derfor premieavviket ut. Utviklingen i arbeidskapital bestemmes av forskjellen mellom årets tilgang og bruk av midler, korrigert for årets endring i ubrukte lånemidler.
Du finner flere forklaringer og definisjoner hos Statistisk sentralbyrå.