Distriktsindeksen lages på bakgrunn av kommunenes sentralitet, sysselsettingsvekst, næringsstruktur og befolkningsutvikling.

Distriktsindeksen er utviklet for å peke ut distriktskommuner, og viser graden av distriktsutfordringer disse kommunene har.

Distriktsutfordringer er definert som 

1. Geografiske ulemper: Kommuner som er usentrale, med lite befolknings- og markedsgrunnlag og lang reiseavstand til andre eller større sentra.
2. Samfunnsutfordringer: Utfordringer som følger av de geografiske ulempene.

Indeksen beregnes slik at hver kommune får en verdi mellom 0 og 100. Kommunene med de laveste verdiene har de største distriktsutfordringene, mens kommunene med de høyeste verdiene har de minste distriktsutfordringene.  

7 innlandskommuner er blant topp 25 % i Norge 

Gjennomsnittlig verdi på distriktsindeksen for de 357 norske kommunene i 2024, var 50,5. I Innlandet har 15 kommuner en verdi som er over gjennomsnittet i Norge. De resterende 31 kommunene ligger under gjennomsnittet (se figur 1).

Topp 25 % av kommuner i Norge med høyest verdi på distriktsindeksen, har en verdi fra 64,2 og oppover. Dette er kommunene med minst distriktsutfordringer. Innlandet har 7 kommuner i denne gruppen.

De 25 % kommunene i Norge med lavest verdi på distriktsindeksen, har en verdi fra 36,6 og lavere. Dette er kommunene, som ifølge indeksen, har størst distriktsutfordringer. Innlandet har 11 kommuner i denne gruppen.

Hamar er kommunen i Innlandet med høyest verdi på distriktsindeksen (79,0), mens Stor-Elvdal er kommunen med lavest verdi (19,9).

Endringer fra 2023 til 2024

13 innlandskommuner opplevde en nedgang i verdi på distriktsindeksen i 2024, sammenlignet med 2023. Fem kommuner endret ikke verdi. De øvrige kommunene i Innlandet hadde en økning i verdi. 

Etnedal hadde den største økningen med 10,2 poeng, mens Stor-Elvdal hadde den største nedgangen med 3,9 poeng.

6 av 10 bor i kommuner med små distriktsutfordringer

15 % av befolkningen i Innlandet bor i kommuner med verdi fra 71–80 på distriktsindeksen. Nesten 45 % av befolkningen i fylket vårt bor i kommuner med verdi fra 61–70. Det betyr at 6 av 10 innlendinger bor i kommuner med relativt små distriktsutfordringer, sammenlignet med andre norske kommuner.

Kun 3 % (cirka 13 000 personer) bor i kommuner med verdi under 30. 8 % av befolkningen i Innlandet bor i kommuner med verdi fra 31–40 på distriktsindeksen.

Mer kunnskap om kommunene

På Innlandsstatistikk finner du mer kunnskap om våre kommuner:

Sentralitets- og distriktsindeksen

Kommuneutgifter

Kommuneregnskap

Fylkeskommuneregnskap

Nyttige kommunedata

Valgdeltakelse

Mer om distriktsindeksen

Distriktsindeksen består av fire indikatorer, som er vektet i ulik grad:

1. Sentralitet (SSB): 40 %
2. Sysselsettingsvekst siste ti år: 10 %
3. Ensidig næringsstruktur (Herfindahlsindeksen): 10 %
4. Befolkningsutvikling siste ti år: 40 %

Metode for beregning 

Indikatorene normaliseres og trunkeres for å fjerne ekstremverdier. Deretter vektes de og indekseres til verdier mellom 0 og 100. Hver kommune får én verdi. Kommuner med lavest verdi har størst utfordringer, mens de med høyest verdi har minst.

Datafangst og justeringer 

Distriktsindeksen 2024 tar utgangspunkt i landets 357 kommuner per 1. januar 2024. Dataene er korrigert for kommunesammenslåinger og grensejusteringer de siste ti årene.

Kilde

Kommunal- og distriktsdepartementet (2024). «Distriktsindeksen 2024». Regjeringen.no