Valg – en viktig del av demokratiet
For at et land skal kunne betegnes som et demokrati, må det ha demokratiske regler og institusjoner som fungerer, og demokratiske rettigheter må respekteres.
I et demokrati blir politikken bestemt på bakgrunn av offentlig diskusjon og debatt, med fri presse, en uavhengig domstol og et aktivt sivilsamfunn. Dette innebærer blant annet å beskytte minoriteters rettigheter.
For at demokratiet skal fungere, må det ha oppslutning i befolkningen. Dette gjelder lokalt, regionalt og nasjonalt.
Demokratiet forutsetter at det legges til rette for deltakelse, og at folk har tillit til at deres og alle andres stemme teller med og blir hørt.
Valgdeltakelse
Valgdeltakelse er en indikasjon på at folket oppfatter styringssystemet som rettmessig. Samtidig gir høy valgdeltakelse politikerne rett til å utøve makt og myndighet.
Jo større andel som deltar i valg, jo flere er det som støtter opp om politikerne som styrer, og dette gir dem demokratisk legitimitet.
Hvem har stemmerett ved lokalvalg?
Lokalvalg (kommune- og fylkestingsvalg) er valg der du kan stemme på hvem som skal styre kommunen og fylket ditt.
Kommunestyret og fylkestinget bestemmer over mange viktige saker som angår deg og ditt lokalsamfunn, for eksempel skole, helse, miljø, kultur og samferdsel.
For å stemme må velgeren være innført i manntallet i en kommune på valgdagen.
Du ha stemmerett ved lokalvalg når du er
- norsk statsborger og over 18 år i løpet av valgåret
- utenlandsk statsborger som har bodd i Norge de siste 3 årene før valgdagen, eller er nordisk statsborger som har blitt folkeregisterført i Norge senest 30. juni i valgåret
Valgdeltakelse i Innlandet
I lokalvalget i Innlandet i 2023 var det 303 314 personer som hadde stemmerett.
Av disse stemte 162 440 personer ved fylkestingsvalget, og 180 607 personer ved kommunestyrevalget.
Det gir en frammøteprosent på henholdsvis 53,5 og 62,4 i lokalvalgene.
Det betyr at litt over halvparten av de stemmeberettigede brukte stemmeretten sin i fylkestingsvalget, mens en større andel stemte i kommunestyrevalget.
I 2019 var valgdeltakelsen i Innlandet 57 % i fylkestingsvalget, og 65 % i kommunestyrevalget.
Ved stortingsvalget i 2021 var valgdeltakelsen i Norge 77 %. Det er alltid høyere valgdeltakelse i stortingsvalg enn i lokalvalg.
Valgdeltakelse blant ungdom
Valgdeltakelsen er høyere jo eldre man er, og aller høyest valgdeltakelse finner vi i aldersgruppen 67–79 år.
Lavest valgdeltakelse i Innlandet finner vi blant 20–24-åringene. Dette samsvarer med tendensene man så i lokalvalget i 2019.
Valgdeltakelse etter utdanning, kjønn og innvandringsbakgrunn
Valgdeltakelsen i Innlandet i 2023 øker med utdanningsnivå
Vi finner også noen kjønnsforskjeller. Kvinner har høyere valgdeltakelse enn menn.
Utenlandske statsborgere i Innlandet har lav valgdeltakelse, og valgdeltakelsen i 2023 var enda lavere enn i 2019.
Vi ser også at norskfødte med innvandrerforeldre har lavere valgdeltakelse enn innvandrere som har fått norsk statsborgerskap.