Helse og livskvalitet

Helsetilstanden i Innlandet

Helsetilstanden i Norge er i all hovedsak god, og forventet levealder øker.

I Innlandet opplever størstedelen av befolkningen høy grad av trivsel. Likevel er det utfordringer knyttet til sosial og økonomisk ulikhet.

Hva er folkehelse?  

Folkehelse er et begrep som brukes for å beskrive befolkningens helsetilstand og livskvalitet og hvordan helse og livskvalitet fordeler seg i en befolkning.

Verdens helseorganisasjon har gitt føringer for folkehelsearbeidet i Norge, og definerte allerede i 1946 helse som «en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller svakheter.

Denne definisjonen har et helhetlig syn på helse som vektlegger både fysisk, psykiske og sosiale aspekter, og hvor begreper som mestring, trivsel og livskvalitet blir like viktige dimensjoner som fravær av sykdom, skade eller lidelse.

Ambisjonen om å fremme psykisk helse, trivsel og livskvalitet i befolkningen er forankret både i folkehelseloven og i de siste årenes folkehelsemeldinger.

Verdens helseorganisasjon definerer psykisk helse som en tilstand av velvære der mennesker kan realisere sine evner, håndtere livets normale påkjenninger og ut fra sine forutsetninger bidra til samfunnet. Menneskers psykiske helse og velvære er grunnleggende for livskvaliteten og gjør det mulig for mennesker å oppleve livet som meningsfullt (WHO, 2005).

Folkehelsearbeidet bygger på de grunnleggende prinsippene; utjevning, helse i alt vi gjør, føre-var, bærekraftig utvikling, medvirkning, kunnskap og barnets beste.  

Hva er livskvalitet?

Livskvalitet handler om opplevelsen av å ha et godt liv, det som gjør livet bra og det som virkelig betyr noe i menneskers liv. Livskvalitet handler derfor både om subjektive opplevelser og objektive komponenter.  

De subjektive opplevelsene handler om tilfredshet, mening og mestring, engasjement, tilhørighet, trygghet og opplevelsen av gode relasjoner.  

De objektive komponentene som påvirker den subjektive livskvaliteten er blant annet levekårsforhold som oppvekst og familieforhold, fritid- og kultur, nærmiljø, skole- og arbeidsmiljø, inntekt og boforhold (FHI, 2021)

Måling av både subjektive opplevelser og de objektive komponentene, og kunnskap om sammenhenger mellom disse, gir nyttig informasjon til samfunnsplanlegging for å utjevne sosiale forskjeller og fremme hele befolkningens helse og livskvalitet. 

Sosiale ulikheter

Sosiale ulikheter i helse handler om forskjeller i helsetilstanden på grunn av sosiale og økonomiske forhold som yrke, utdanning og inntekt. Disse forskjellene i helse er tydelige på befolkningsnivå.

Enkelt sagt: jo høyere utdanning og inntekt man har, jo bedre helse har man også. Jo lavere utdanning og inntekt man har, jo dårligere helse har man.

Forskjellene gjenspeiler seg hele veien. De nest fattigste har bedre helse enn de fattigste, og de rikeste har bedre helse enn de nest rikeste (FHI.no). 

Oversikt over helsetilstanden

Folkehelseloven gir kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter et ansvar for å fremme folkehelsen.

En forutsetning for et godt og systematisk folkehelsearbeid i fylket, er å ha en oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker helsen. Folkehelseloven beskriver hvilke temaer som skal være med i denne oversikten.

At folkehelsearbeidet drives systematisk innebærer at kommuner og fylkeskommuner gjennom sin oversikt over folkehelsen definerer sine ressurser og sine folkehelseutfordringer.

Forhold som påvirker helsen omfatter både helsefremmende og forebyggende faktorer på den ene siden, og risikofaktorer på den andre siden. 

Folkehelseoversikten i kunnskapsgrunnlag for Innlandsstrategien 2024-2028

I forbindelse med kunnskapsgrunnlag for Innlandsstrategien 2024-2028 er det utarbeidet et eget kapittel om folkehelseoversikten. 

Her finner du en god oversikt, relevant statistikk, og forklaringer på hva dette betyr for Innlandet og Innlandets kommuner.