Kvinner tar mer utdanning enn menn. Cottonbro studio fra Pexels.

Utdanningsnivået i Innlandet har økt over tid og er høyere enn noen gang. 

Samtidig ligger fylket fortsatt bak landsgjennomsnittet, og forskjellene er tydelige mellom kommuner, aldersgrupper og kjønnene.

Utdanning er viktig for utviklingen i Innlandet

Kompetansen i befolkningen er sentral for regional utvikling. Utdanningsnivået har betydning for blant annet:

• tilgang på arbeidskraft
• sysselsetting og inntektsnivå
• innovasjon og omstilling i næringslivet
• helse og levekår

For Innlandet, med spredt bosetting og en aldrende befolkning, er dette særlig viktig. Evnen til å tiltrekke seg og beholde kompetanse, vil påvirke utviklingen i fylket framover.

Lavere utdanningsnivå enn landet

I 2025 hadde 34 % av innbyggerne i Innlandet høyere utdanning utover videregående skole, mot 42 % i landet som helhet.

Det betyr at to av tre innbyggere har grunnskole eller videregående som høyeste utdanning. Innlandet er dermed blant fylkene med lavest utdanningsnivå i Norge.

Gjelder alle aldersgrupper

Det lavere utdanningsnivået i Innlandet gjelder i alle aldersgrupper. Forskjellen kan derfor ikke alene forklares med at fylket har en eldre befolkning.

Også blant yngre voksne er andelen med høyere utdanning lavere enn landsgjennomsnittet. Det er særlig store forskjeller mellom Innlandet og snittet for Norge når det gjelder høyere utdanning fra universitet eller høyskole på mer enn 4 år.

Kultur for læring

Dette peker mot mer varige strukturelle forskjeller, som kan komme av at utdanningsnivået tradisjonelt vært lavt, med en mindre utviklet utdanningskultur, der forventningene om høyere utdanning er lavere både i lokalsamfunn og i familier. 

Historisk har Innlandet også hatt mange arbeidsplasser i næringer som ikke har stilt krav til formell utdanning, som skogbruk og industri, og begrenset tilgang på kompetansearbeidsplasser. 

Det kan gjøre at de som tar høyere utdanning flytter ut og i mindre grad kommer tilbake, som har svekket tilgangen på rollemodeller og bidratt til å videreføre de samme utdanningsmønstrene.

Flere tar høyere utdanning

Utviklingen går likevel i riktig retning. Andelen med høyere utdanning har økt de siste årene, mens færre har grunnskole som høyeste nivå.

Økningen er jevn, men relativt moderat.

I figuren under kan du velge din kommune eller Innlandet for å se utviklingen over tid:

Kvinner drar utviklingen

Det er særlig kvinner som står bak veksten i utdanningsnivået.

I 2025 har 39 % av kvinnene høyere utdanning over videregående, mot 28 % av mennene. 

Kjønnsforskjellene har også økt over tid, slik at kvinner nå i enda høyere grad enn tidligere har høyere utdanning enn menn.

Forskjellen er tydelig i alle aldersgrupper, men størst blant de yngre. I alderen 25–29 år har 59 % av kvinnene høyere utdanning, mot 33 % av mennene. 

Lillehammer har det høyeste utdanningsnivået

Utdanningsnivået varierer betydelig mellom kommunene i Innlandet.

De høyeste nivåene finner vi i bykommunene. I Lillehammer og Hamar har over 46 % av befolkningen høyere utdanning. 

I flere distriktskommuner er andelen med høyere utdanning under 25 %, blant annet i Eidskog, Grue og Nord-Odal. 

Se utdanningsnivået i din kommune

Se utdanningsnivået i din kommune på Innlandsstatistikk:

Utdanningsnivå

På Innlandsstatistikk finner du også annen relevant kunnskap om utdanning og kompetanse i Innlandet:

Utdanning og kompetanse

Høyere utdanning

Bedrifters kompetansebehov