Et grunnlag for planlegging
Søkertallene gir et bilde av utdanningsinteresse og konkurranse om studieplasser i Innlandet. I statistikkrapporten under finner du søkertallene til NTNU og Universitet i Innlandet (INN), fordelt på studieretninger, studiested, antall søker per studieplass med mer.
Statistikken gir et viktig kunnskapsgrunnlag for utdanningsinstitusjoner, myndigheter og andre aktører som arbeider med kompetanseutvikling og regional planlegging.
Konkurranse om studieplassene
Det er store forskjeller i konkurransen om studieplassene i Innlandet. Noen studier har svært høy søkning, med flere titalls søkere per plass, særlig innen medisin, økonomi og enkelte helsefag.
Samtidig har mange utdanninger innen samfunnsfag, økonomi og ledelse et mer moderat nivå, mens enkelte lærerutdanninger og mindre fagområder har færre søkere per plass.
Dette viser at etterspørselen varierer betydelig mellom studier, og kan gi indikasjoner på framtidige rekrutteringsutfordringer innen enkelte fagområder
Geografisk fordeling av søkere
I Innlandet fordeler søkerne seg på flere studiesteder. Gjøvik, Åmot (Rena) og Lillehammer har de største søkermassene, men også mindre studiesteder som Stor-Elvdal bidrar til et desentralisert utdanningstilbud i regionen.
Førstevalgssøkere og attraktivitet
En annen viktig indikator er hvor stor andel av søkerne som har studiet som førstevalg. Denne andelen varierer betydelig mellom utdanningene i Innlandet.
På noen studier har over halvparten av søkerne studiet som sitt primære valg.
Studier med høy andel førstevalgssøkere kan tyde på at de oppleves som særlig attraktive, mens lavere andeler indikerer at studiet inngår som ett av flere alternativer i søkernes utdanningsvalg.
Fleksible studier og deltidstilbud vil ofte ha lavere førstevalgsandel, som kan henge sammen med at disse søkerne i større grad kombinerer studier med arbeid eller vurderer flere muligheter.
Kjønnsforskjeller i studievalg
Kjønnsfordelingen blant søkerne varierer betydelig mellom ulike utdanninger. Innen helse-, sosial- og pedagogiske fag er det gjennomgående en høy andel kvinnelige søkere, mens teknologiske og enkelte naturbruks- og ingeniørutdanninger ofte har en lavere kvinneandel.
Dette mønsteret går igjen over tid og gjenspeiler både tradisjonelle utdanningsvalg og ulike interesser blant søkerne.
Kjønnsfordelingen i høyere utdanning er viktig å følge, både fordi den sier noe om likestilling i utdanningsvalg, og fordi den kan ha betydning for framtidig rekruttering til yrker der det er behov for en mer balansert kjønnsrepresentasjon.
Andre relevante kilder
Se også undertemaet “Bedrifters kompetansebehov” her i Innlandsstatistikk for Navs bedriftsundersøkelse og NHOs kompetansebarometer.
Du finner også mer informasjon under temaet Regionale kompetanseindikatorer.