Helsefagene generelt har gode søkertall å vise til i årets opptak.Her nåværende studenter fra barnevern og sosialt arbeid med en fagansatt. Ole-Andre Lagmandokk/ Universitetet i Innlandet.

Innlandsstatistikk publiserer nå nytt innhold med søkertallene til høyere utdanning i Innlandet. Tallene gir innsikt i hvilke studier som er mest populære blant søkerne og hvor det er hardest konkurranse om studieplassene. 

Vi ser i denne nyhetssaken også på hvor de store kompetansebehovene er i arbeidslivet.

Medisin på topp

Søkertallene til høyere utdanning i Innlandet viser store forskjeller i hvilke studier som tiltrekker seg flest søkere. Enkelte utdanninger har svært hard konkurranse, mens andre har langt færre søkere per studieplass.

Det er særlig én utdanning som peker seg ut. Medisinutdanningen ved NTNU på Gjøvik har over 76 søkere per studieplass, og har klart størst konkurranse om studieplassene. Dette er et nytt studie fra høsten 2026 med kun få plasser. Les mer om den nye satsningen på NTNUs nettsider.  

Også flere andre studier har høy søkning. Nettbaserte økonomistudier på Rena, paramedisin på Gjøvik og fysioterapi på Elverum er blant utdanningene med mange søkere per studieplass. Dette tyder på stor interesse for både helsefag og fleksible studietilbud.

Universitetet i Innlandet (INN) hadde i år rekordhøye søkertall med over 17 000 søkere med studier på INN som førstevalg. 

I figuren under ser du søkere per studieplass på NTNU og Universitetet i Innlandet. 

Nye former for fleksibilitet

Nye og mer fleksible studietilbud kan bidra til å gjøre enkelte utdanninger mer attraktive. Et eksempel finner vi ved NTNU hvor studenter nå kan kombinere jobb ved CERN i Sveits med deltidsstudier i Gjøvik. Les om tilbudet på NTNUs nettsider. 

Universitetet i Innlandet opplever også at deres nettstudier er svært populære med veldig god søkning.

Slike løsninger kan senke terskelen for å ta høyere utdanning og forklare noe av interessen for fleksible studietilbud blant søkerne. 

Jevnere konkurranse om plassene på fagskolene

Ved fagskolene i Innlandet er konkurransen om studieplassene gjennomgående lavere enn ved universitetene, men også her er det tydelige forskjeller mellom utdanningene.

Noen tilbud, som bygningsvern og automatisering, har høyest søkning med rundt fire til fem søkere per studieplass, mens flere andre studier ligger på rundt to til tre søkere per plass. 

I figuren under ser du søkere per studieplass ved fagskolene i Innlandet: 

Hva velger studentene først?

En annen viktig indikator er hvor stor andel av søkerne som har studiet som førstevalg. 

Andelen førstevalgssøkere varierer mye mellom studiene på universitetene i Innlandet. Lærerutdanning i musikk, enkelte barnehagelærerutdanninger og deltidsstudier innen landbruk og spesialiserte fag har den høyeste andel førstevalgssøkere.  

I figuren under ser du hvilke studier som har høyest og lavest andel førstevalgssøkere ved universitetene: 

Bygningsvern populært

Flere utdanninger ved fagskolene har en høy andel søkere som har studiet som sitt førstevalg, ofte over 60 % av søkerne. På «Bygningsvern 2» og «Dyreassistert bistand», har rundt tre av fire søkere studiet som sitt førstevalg. 

Også flere tekniske og helsefaglige utdanninger har en høy andel førstevalgssøkere.

Kvinner til helsefag 

Kjønnsfordelingen blant søkerne varierer betydelig mellom fagområder. Innen helse, sosialfag og pedagogiske utdanninger er det en høy andel kvinnelige søkere, mens teknologiske og enkelte ingeniørutdanninger har en lavere kvinneandel. 

Dette mønsteret har vært relativt stabilt over tid, men det finnes variasjoner mellom studier og utviklingstrekk som tyder på gradvise endringer i enkelte fag. 

I de to rapportene under ser du andelen kvinner med studiet som sitt førstevalg på henholdsvis universitetene og fagskolene. Du kan også gå en side frem i rapportene for å se utviklingen i kjønnsfordelingen over tid på de enkelte studier. 

Samfunnet mangler folk

Navs bedriftsundersøkelse viser at mange virksomheter i Innlandet sliter med å få tak i riktig kompetanse.

Helse- og sosialtjenester skiller seg særlig ut, med en estimert mangel på over 600 personer. Også jordbruk, servering, bygg og anlegg og varehandel har betydelige rekrutteringsutfordringer. 

Ser vi på enkeltyrker, er behovet spesielt stort for helsefagarbeidere, sykepleiere og andre helseyrker, men også for sjåfører, kokker og ulike håndverksyrker. Du finner tallene fordelt på yrker ved å gå en side frem i rapporten over.

En viktig forklaring er at arbeidsgivere ikke får tak i kvalifisert arbeidskraft. Innen helse og sosialtjenester oppgir for eksempel en av fire virksomheter at det er ingen eller for få kvalifiserte søkere. 

Mange går rett ut i jobb

En fersk undersøkelse fra Statistisk Sentralbyrå viser at ni av ti med lang høyere utdanning er i arbeid et halvår etter fullføring. 

Av de som fullførte lærer- og pedagogikkutdanninger var henholdsvis 94 % i jobb et halvår etter fullføring i 2025, og for økonomiske og administrative fag var andelen på 93 %. Innen sykepleiefag var andelen på nær 99 % (Kilde: SSB). Dette bekrefter bildet av at det er stor mangel på ansatte med høyere utdanning, særlig innen bestemte studieretninger. 

Søkertallene til universiteter og fagskoler gir viktig innsikt i hva studentene ønsker å studere, men også i hvilke fagområder som kan få utfordringer med rekruttering framover. For Innlandet vil det å sikre god sammenheng mellom utdanningstilbudene og arbeidslivets behov være avgjørende i årene som kommer.

Finn tallene på Innlandsstatistikk

Du finner nå to ny rapporter på Innlandsstatistikk som viser søkertallene til universiteter og fagskoler i Innlandet. I tillegg til det som er vist i denne nyhetssaken kan du blant annet se:

• utviklingen over tid på enkeltstudier i antall plasser
• søkere og førstevalgssøkere
• kjønnsfordelingen
• kvalifiserte søkere (kun når det gjelder fagskoler) 
• geografisk fordeling av søkere på studiestedene

Søkertallene til universiteter

Søkertallene til fagskoler

Du finner også en egen rapport med resultatene fra Navs bedriftsundersøkelse som ble publisert i mai i år. Her finner du også NHOs kompetansebarometer: 

Kompetansebehov