Innlandet er Norges største matprodusent
Bilde av Pixabay.
I hjertet av dette står Innlandet, som er Norges største matprodusent.
En motor for norsk matforsyning
Innlandet produserer langt mer mat enn fylkets egne innbyggere trenger.
Vi har naturressurser i utmarka, fruktbar jord og store beiteressurser. Vi er det fylket som har mest landbruksareal og størst verdiskaping i jordbruket. Vi er det største potetfylket og nest største kornfylket, har flest dyr på utmarksbeite og flest setre i drift (kilde: kunnskapsgrunnlag for Innlandsstrategien).
I Innlandet finnes det i tillegg komplette verdikjeder for kjøtt, melk, egg, korn, poteter og grønnsaker. Dette gjør Innlandet viktig i Norges matsikkerhet og beredskap.
Globale kriser og klimaendringer utfordrer forsyningslinjene. Tilgang til nok og trygg mat er ikke bare viktig for alle innbyggere, men bidrar også til å opprettholde politisk og sosioøkonomisk stabilitet i et samfunn.
Dekningsgrad og selvforsyning
Selvforsyning handler om å produsere mest mulig av den maten vi spiser selv, på egne ressurser. I mange år har det vært et politisk mål om en høy selvforsyning, noe som ble konkretisert i 2025 gjennom Stortingets vedtak om en selvforsyningsgrad på 50 %. Foreløpige beregninger av selvforsyningsgraden for 2024, korrigert for import av kraftfôr til husdyr, viser at den i 2024 var på 35 % (kilde: Nibio).
Selvforsyning er basert på maten befolkningen faktisk spiser. Den tilgjengelige maten, inkludert mat som eksporteres, kalles dekningsgrad. I Norge har vi høy dekningsgrad, men lav selvforsyningsgrad (kilde: Norsk Bonde- og småbrukerlag)
Totalberedskapskommisjonen skriver i sin melding til Stortinget at matproduksjon er viktig beredskap, og en hovedkonklusjon er det er nødvendig å øke selvforsyningsgraden (Kilde: Totalberedskapsmeldingen, Meld. St. 9 (2024-2025)).
Videre skrives det i Stortingsmelding nr. 11 fra 2024 at matberedskapen er en sentral del av totalberedskapen og at økt selvforsyning er et viktig element inn i denne samlede satsingen på matberedskap (Kilde: St. 11 (2023–2024) Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket)
Innlandet er sentral i å nå dette målet. Med sine store jordbruksarealer og sterke produksjonsmiljøer er fylket godt posisjonert til å bidra til økt selvforsyning. I Innlandets regionale plan for samfunnstryggleik er matproduksjon ett hovedtema.
Les mer om beredskap i Innlandet:
Matproduksjonen gir verdi med ringvirkninger
Et robust og variert landbruk gir ikke bare trygg mat, men kan også bidra til levende lokalsamfunn og verdiskaping. I tillegg til de 6 600 som er sysselsatt i jordbruket i Innlandet, er det mange som har arbeid utløst av aktiviteten i jordbruket.
Totalt ble verdiskapingen fra jordbruket i Innlandet beregnet til 5,3 milliarder kroner i 2022. Melkeproduksjon har høyest verdiskaping med en verdi på over 1,6 milliarder.
Les mer og finn flere detaljerte tall om verdiskapingen i jordbruket her på Innlandsstatistikk.
Må sees i sammenheng med øvrig arealbruk
Jordbruksarealet i Innlandet økte med 1,1 % fra 2017 til 2023. I Norge økte arealet kun med 0,2 % (Kilde: Landbruksdirektoratet, PT-910). Et sterkt vern av dyrket areal (jordvern) er viktig for å kunne opprettholde matproduksjonen i årene fremover.
Utmarka representerer en stor og ofte underutnyttet ressurs i Innlandet. Her beiter tusenvis av dyr hver sommer, og denne formen for matproduksjon skjer med lavt arealavtrykk og i samspill med naturen. Ved å ta bedre vare på og utnytte utmarka, kan vi styrke matberedskapen uten å gå på bekostning av naturverdiene.
Omdisponering av uberørt natur til formål som hyttebygging, boligfelt, industri og infrastrukturtiltak kan true naturen vår, viktige leveområder for vilt og det biologiske mangfoldet.
Du finner informasjon om utviklingen i arealbruken i Innlandet i areal- og naturregnskapet for Innlandet.
Klimagassutslipp fra jordbruket
Jordbruk sto for 41,5 % av våre direkte klimagassutslipp i 2023 og er dermed den største kilden for klimagassutslipp i Innlandet. Utslippene skyldes i hovedsak metangasser fra fordøyelsesprosesser hos husdyr, lystgassutslipp fra arealene på grunn av gjødsling og utslipp fra gjødsellager.
Utslippene fra jordbruket er en del av det naturlige kretsløpet, men utslippene vil variere ut fra størrelsen og sammensetningen av husdyrproduksjonene, hva dyrene spiser, mengden og typen gjødsel. Klimagassutslippene påvirkes derfor av hvilket jordbruk vi har og måten vi praktiserer det på.
Næringen har inngått avtale med Staten – Jordbrukets klimaavtale, om tiltak for å få ned utslippene. De konkrete tiltakene som skal gjennomføres er i Landbrukets klimaplan. Denne planen er også et av grunnlagsdokumentene for klimabudsjettet for Innlandet fylke 2030.
Du finner mer informasjon og tall for klimagassutslipp på våre temasider innen klima, energi og miljø.
En plan for fremtiden
Tiltaksplanen for jordbruket i Innlandet 2025–2030 viser en status over jordbruket i Innlandet, utfordringer og muligheter. Planen skisserer opp målsettinger og strategier for å nå disse målene.
Virkemidler fra fylkeskommunen, Statsforvalteren, Innovasjon Norge og næringsorganisasjonene er viktige i denne sammenheng, og planen peker på konkrete tiltak for å styrke produksjonene, øke bærekraften og sikre rekruttering til jordbruket I Innlandet.
Du finner her tiltaksplan for jordbruket i Innlandet 2025-2030.