Hytte til jul finner du i Innlandet

Hytter dominerer fortsatt en stor del av byggeaktiviteten i Innlandet.

Innlandet har flest hytter i Norge og flere skal det bli. Usplash

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser aktiviteten i boligbygging for boliger og fritidsboliger. Byggingen preges av tydelige sesongmønstre og det er store forskjeller mellom kommunene.

760 nye boliger i Innlandet

Totalt er 760 boliger ferdigstilt i Innlandet hittil i år. Dette gjelder da boliger, og ikke fritidsbebyggelse. Sommeren skiller seg ut som høysesong for ferdigstillinger, med 181 boliger i juli og 109 i juni.

Igangsettingen av nye prosjekter var spesielt høy i mars, som har blitt årets travleste måned så langt. Da ble det gitt 389 igangsettingstillatelser for boliger og godkjent 18 700 kvadratmeter nytt bruksareal. Dette er betydelig mer enn i de øvrige månedene i 2025 (Kilde: Statistisk sentralbyrå).

Flere eneboliger i Elverum

Hamar skiller seg ut med høy aktivitet i større boligbygg i 2024: 66 igangsettingstillatelser for bygg med 3–4 etasjer og 34 for bygg med 5 etasjer eller mer.

Elverum har hatt en markant økning i eneboliger, med 36 igangsettingstillatelser i 2024, mot 8 året før.

Gjøvik har også hatt vekst, med 25 igangsettelser av enebolig i 2024, opp fra 13 i 2023.

Mindre kommuner har svært lav aktivitet, ofte kun én eller to eneboliger i løpet av året.

Utfordrende boligmarkeder

Mange distriktsområder har «tynne boligmarkeder». Det vil si lite omsetning, lave boligpriser og lite nybygging. Dette gir utfordringer både med å finne en egnet bolig og å få solgt nåværende bolig til en pris som gjør det mulig å kjøpe en ny. Byggekostnadene er ofte høyere enn boligverdien, noe som gjør nybygging lite attraktivt.

Du finner utvikling og forskjeller mellom kommunene i boligpriser i Innlandet i en egen rapport på Innlandsstatistikk. Bruk pilene i bunden av rapporten til å finne mer innhold:

Det er i noen kommuner også utfordringer med en ensartet boligmasse med mange usentralt plasserte eneboliger og mangel på egnede boliger for eksempel for eldre. I slike områder er tilpasning av boliger et ekstra viktig tiltak i boligpolitikken.

I byer har mange utfordringer med å etablere seg på boligmarkedet på grunn av høye boligpriser. I større byer er det derfor vanligere å leie bolig. Boliger til en overkommelig pris og en langsiktig boligplanlegging kan bidra til at blant andre førstegangsetablerere, barnefamilier og personer med lav til middels inntekt, kan bosette seg i byområder.

Boligområder som utvikles ved knutepunkt med kort avstand til hverdagsarenaer bidrar til redusert transportbehov. I spredtbygde områder kan imidlertid gode transportmuligheter bidra til å gjøre tilbud og tjenester lettere tilgjengelig.

Fortetting kan øke attraktivitet, men kan samtidig prise ut grupper med lav inntekt.

I dagens boligmarked er det krevende å oppnå ønsket rotasjon i boligmassen. En betydelig prisforskjell mellom nye og brukte boliger skaper store barrierer for bevegelse i markedet. Dette gjør det vanskelig for den enkelte å tilpasse boforholdet når livssituasjonen endrer seg – enten det gjelder aldring, samlivsbrudd, en nyoppstått funksjonshindring eller endrede preferanser. Når kostnadene ved å bytte bolig blir uforholdsmessig høye, reduseres fleksibiliteten og muligheten til å sikre et godt og tilpasset hjem gjennom livets ulike faser.

I utviklingen av boligområder er det også nødvendig å ta hensyn til dagens og fremtidens miljøutfordringer, som for eksempel støy, luftforurensning, flom, overvann og ras. Støy er en miljøfaktor som ofte rammer skjevt med tanke på sosioøkonomisk tilhørighet (Kilde: Kunnskapsgrunnlaget til Innlandsstrategien).

Fortsatt flest eneboliger i Innlandet

Eneboligen dominerer fortsatt som boligtype i Innlandet. I 2024 bodde over 276 000 innbyggere i enebolig, mens rundt 28 000 bodde i blokk.

Antallet eneboliger har økt svakt siden 2020, mens antallet boligblokker har vokst med hele 17,5 % de siste fem årene.

Det er viktig at boligmassen er tilpasset befolkningens behov. Når vi fremover får flere eldre innbyggere og færre familier, er det behov for en annen sammensetningen av boligmassen enn vi har i dag.

I rapporten under ser du utviklingen i hvor stor en andel av husholdningene som er aleneboende. Du kan velge din kommune og ulike husholdningstyper.

Du kan lese mer om bolig og et aldrende samfunn hos KS.

Gamle eneboliger i Innlandet

De fleste som bor i boligblokker, bor i en blokk bygd i 2011 eller senere. De bor altså i relative nye boliger.

Samtidig ser vi at det er færre som bor i nybygde eneboliger. Den største andelen eneboliger er bygd mellom 1941 og 1980. Det betyr at om du bor i enebolig, er det stor sannsynlighet for at boligen er over 45 år gammel.

Boligutvikling i Innlandet

I mange distriktskommuner er boligprisene lavere enn kostnadene ved å bygge nytt. Konsekvensene av dette er flere:

Boligeiere får ikke tilbake alle pengene sine hvis de selger boligen sin
Noen boliger blir stående tomme og blir ikke vedlikeholdt fordi det ikke lønner seg
Det er vanskelig å få utbyggere til å investere i kommunene det gjelder

Distriktskommunene løfter nå boligmangel som en av de største utfordringene de har. Prosjektet Boligutvikling i distriktskommunene i Innlandet skal hjelpe kommunene til å jobbe bedre sammen, utvikle nye løsninger og utforme innspill til ny politikkutforming.

Prosjektet er et samarbeid mellom Innlandet fylkeskommune, Statsforvalteren i Innlandet og Husbanken Øst, og er finansiert av statlige regionale utviklingsmidler.

Les mer om boligutviklingsprosjektet her

Flest hytter i Norge

Innlandet har nesten 90 000 fritidsboliger, og er med dette størst i landet, etterfulgt av Trøndelag.

Ringsaker er den største hyttekommunen i Norge med nesten 7300 fritidsboliger. Nest størst i landet er Trysil, med godt over 7000 fritidsboliger.

Enda flere hytter i Innlandet

Statistikken for oktober 2025 viser utviklingen i bruksareal til annet enn bolig, som fritidseiendommer, private garasjer og lignende bygg. Statistikken finnes her kun på fylkesnivå og vi har derfor ikke med tall for kommunene.

Hittil i år skiller Innlandet seg ut med det største fullførte bruksarealet på 121,6 tusen kvadratmeter, mens Akershus og Trøndelag følger etter med henholdsvis 89,0 og 82,2 tusen kvadratmeter.

Vestland og Agder har også betydelig aktivitet med 66,4 og 69,7 tusen kvadratmeter. Oslo har et relativt lavt igangsettingstall på 21,5 tusen kvadratmeter, men et høyt fullført areal på 40,7 tusen kvadratmeter.

I de nordligste fylkene er tallene langt lavere. Finnmark på 7,8 og Troms på 17,0 tusen kvadratmeter, mens Svalbard nesten ikke har aktivitet med kun 0,2 tusen kvadratmeter igangsatt og ingen fullførte bygg (Kilde: Statistisk sentralbyrå).

Arealer er en begrenset ressurs, og måten arealer brukes på har mye å si for naturmangfold, klima, livskvalitet, produksjon og infrastruktur. Hyttebyggingen har derfor også konsekvenser. I areal- og naturregnskapet for Innlandet finner du et konfliktkart som viser hvor det er konflikt mellom planlagt utbygging av blant annet hytter og ulike temaer, for eksempel aktsomhetsområder for flom, villrein og myr.

Du kan finner mer statistikk om arealbruk og lenke til areal- og naturregnskapet for Innlandet på vår temaside om arealbruk.