Vipen er utsatt ved insentiv jordbruksdrift Bjørn-Arild Sveen

Naturen er en ressurs for både verdiskaping, friluftsliv og bosetting, men mange arter og naturtyper er i tilbakegang.

Den 22. mai markeres den internasjonale dagen for biologisk mangfold. Vi gjør deg klar til dagen med fakta om naturtyper, rødlistede arter og vernet natur.

En mangfoldig natur

Pollinerende insekter er avgjørende for matproduksjon, skogen gir råstoff til bygg og energi, og tilgang til natur legger til rette for god folkehelse. Disse naturgodene forutsetter stabile økosystemer og et rikt naturmangfold.

12 naturtyper kritisk truet

Ifølge Norsk rødliste for naturtyper 2025 finnes det om lag 242 truede naturtyper i Innlandet. 12 naturtyper er kritisk truet, mens 43 er sterkt truet. 

Det er klimaendringer, forurensing og påvirkning av levesteder fra blant annet jordbruket, som er de største påvirkningsfaktorene. 

Se hvilke naturtyper som er truet på rødliste for naturtyper 2025

Jordbruksfuglene forsvinner

Det er ikke bare naturtyper, men også arter er truet. Det ser vi av rødlisten for arter.

Et eksempel er typiske jordbruksfugler, som har hatt en kraftig tilbakegang de siste tiårene. 

Arter som vipe, sanglerke, gulspurv og storspove påvirkes negativt av intensiv jordbruksdrift, med hyppigere slått, økt bruk av sprøytemidler, monokulturer og færre kantsoner.

Slike endringer fører til tap av hekkeplasser og redusert tilgang på insekter og frø som er viktige matkilder for fuglene.

Storspove Bjørn-Arild Sveen

Gulspurv Bjørn-Arild Sveen

På Norsk hekkefuglovervåkning kan du se hvordan utviklingen har vært og hvilke observasjoner av arten det har vært i Innlandet. 

I artdatabanken kan du også lese om artene og lese eksperters vurdering av hvor truet arten er.

Les for eksempel her om vipen, som er blitt vurdert til kritisk truet.

Noen få arter har hatt en positiv utvikling, som eksempelvis stillits. 

Stilits Bjørn-Arild Sveen

Søk tilskudd og gjør enkle tiltak

Vil du ta vare på vipa og andre fugler på garden din? Med enkle tiltak kan du bidra til å ta vare på truede arter som vipe og åkerrikse. Samtidig kan du som bonde få regionalt miljøtilskudd for innsatsen. 

Les om tilskuddsordningen hos Statsforvalteren. 

Særlig ansvar for fjellreven

Innlandet har spesielt ansvar for seks prioriterte arter: dragehode, elvesandjeger, fjellrev, svartkurle, rød skogfrue og elfenbenslav.

Prioriterte arter er arter som har fått en ekstra beskyttelse gjennom forskrift etter naturmangfoldloven.

Det må søkes om dispensasjon for å kunne gjøre tiltak som påvirker en prioritert art negativt.

Du kan lese om Innlandets seks prioriterte arter hos Statsforvalteren i Innlandet. 

Villreinen utsatt

Fylket har også et særskilt ansvar for villrein, med noen av de siste villreinstammene i Europa.

Regjeringen innførte en kvalitetsnorm for villrein i 2020. Det skal være et styringsverktøy i forvaltningen.

Resultatet av den første klassifiseringen (2022) av de nasjonale villreinområdene er:

• Ingen av de ti nasjonale områdene ble vurdert til grønn (god tilstand).
• Tre områder med villreinareal i Innlandet ble gule (middels kvalitet): Forollhogna, Sølnkletten og Reinheimen-Breheimen.
• Tre områder med villreinareal i Innlandet ble røde (dårlig kvalitet): Knutshø, Snøhetta og Rondane.

I vurderingen av de 14 ikke-nasjonale villreinområdene (2023) var det kun ett område, Tolga Østfjell, som ble klassifisert til god kvalitet (grønn). 

I stortingsmeldingen Ein forbetra tilstand for villrein la regjeringen fram et mål om å snu den negative utviklingen i alle de 24 villreinområdene innen 2030. Innen 2050 skal alle villreinområdene ha middels kvalitet, og innen 2100 er målet god kvalitet for alle de nasjonale villreinområdene.

Les mer og finn tall på vår temaside om villrein.

Arealendringer største trussel

Menneskelig påvirkning er en sterkt medvirkende årsak til at arter forsvinner i et stadig høyere tempo og arealendringer er den viktigste årsaken. På landsbasis påvirker arealinngrep ni av ti truede arter negativt. Arealendringer kan bety at leveområder for dyr og planter blir ødelagt og delt opp.

Landbruk, skogbruk, transport, boliger, hytter, næringsliv og kraftproduksjon bruker arealer. Samtidig som vi er avhengig av å bruke arealer, endrer de naturlige arealers tilstand og funksjon. Nedbygging av arealer gjør også at arealene er mer utsatt for naturfare og klimaendringer. Naturen mister sin evne til å gi oss tjenester som vann- og luftrensing, pollinering og stabil grunn.

I konflikten mellom menneskelig aktivitet og bevaring av naturmangfold, er det ofte naturverdiene som taper. Plan- og bygningsloven er et sentralt juridisk virkemiddel for å ta vare på biologisk mangfold i areal- og naturressursdisponeringen. 

Du kan finne tall for hvordan arealbruket er i din kommune i rapporten under: 

Du finner også viktig informasjon om planlagt utbygging i areal- og naturregnskapet for Innlandet. 

Klimaendringer vil også kunne påvirke arter og leveområder. Du kan lese om fremtidens klima på vår temaside om klimaendringer og klimagassutslipp: Klima

Skogen er levested for mange arter

Over 50 % av arealet i Innlandet er skog og over halvparten av de truede artene finnes her. I Innlandet er det mest gran- og furuskog, men også en del lauvtredominert skog. 

6 % av Innlandets arealer kategoriseres som åpen myr. Våtmarker er viktige leveområder for mange spesialister, og står for flere viktige økosystemtjenester. Spesialister er arter som er tilpasset relativt snevre livsbetingelser (kilde: Store norske leksikon  ).

Mest vernet, men ikke nødvendigvis mest beskyttet

I Innlandet er 23 % av arealet vernet. Det er den høyeste andel vernet areal blant fylkene i Norge og andel er økt over de seneste årene.

I Innlandet har vi 11 nasjonalparker, over 300 naturreservater og flere internasjonalt viktige våtmarksområder under Ramsar‑konvensjonen.

Samtidig viser flere undersøkelser at naturverdier ofte taper i møte med menneskelig aktivitet, også i vernede områder. Hyttebygging, ferdsel og tekniske inngrep bidrar til økt press på sårbare økosystemer. Dette vises blant annet tydelig i NRKs kartlegging av naturinngrep. 

I figuren under ser du hvor stor en del av arealet som er vernet i din kommune: 

Les mer hos Statsforvalteren om verneområder i Innlandet 

Verdifull hverdagsnatur

Forvaltning av biologisk mangfold handler ikke bare om å ta vare på sjeldne arter og spesielle naturtyper. Også hverdagsnaturen er avgjørende for å hindre at vanlige arter blir morgendagens rødlistede. 

Samtidig er denne hverdagsnaturen svært viktig for friluftsliv og folkehelse. I Folkehelseundersøkelsen er mer enn 25 000 innlendingene spurt og her svarer 93 % at de opplever tilgjengeligheten til natur- og friluftsområder som god eller svært god. 

I statistikkrapporten under kan du finne tallene for din kommune:

Les mer om naturgoder hos Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Større konsekvenser enn vi ser i dag

Naturen består av samspill mellom ulike arter, der hver art har sin rolle i økosystemet. Noen av disse sammenhengene kjenner vi godt, mens mye fortsatt er ukjent. Noen endringer i naturen kan repareres, for eksempel gjennom restaurering, men andre tap er varige. Når en art forsvinner, forsvinner også funksjonen den hadde i økosystemet. Dette kan få konsekvenser vi ikke fullt ut kjenner rekkevidden av på lang sikt.

Hvordan tar din kommune vare på naturen?

Naturkampen er et verktøy som gir deg oversikt over hvordan fylker og kommuner tar vare på naturen. Med hjelp av 32 ulike indikatorer, fordelt på fem kategorier er kommunene rangert fra best til dårligst. 

Innlandet er rangert som nummer 11 av 15 fylker. Blant kommunene er det Lom, Lesja og Skjåk som har best rangering i Innlandet.

Naturkampen er utviklet av miljøorganisasjonen Sabima og IT-selskapet Kantega.

Gå til Naturkampen.

Naturavtalen forplikter

I 2022 ble verdens land enige om en avtale for å bevare naturen: Naturavtalen. 

Naturavtalen inneholder både målet om at minst 30 % av land og hav på jorden skal bevares innen 2030 og målet om at all natur skal forvaltes bærekraftig.

Som en del avtalen skal hvert enkelt land legge fram en handlingsplan for hvordan de skal bidra til å nå de globale målene. Regjeringen la frem en slik plan for Stortinget høsten 2024.

I år skal landene rapportere hvordan de ligger an med å følge opp bidragene de har meldt inn i Naturavtalen. Norge har levert sin nasjonale rapport hvor du kan lese om resultatene som er oppnådd. Les den nasjonale rapport til Naturavtalen.