Villrein i Innlandet
Da isen trakk seg tilbake for 14 000 år siden fulgte villreinen etter nordover til Sør-Norge. Villreinen var en svært viktig del av livsgrunnlaget for de første sankerne og jegerne som kom til Norge.
I dag finnes denne opprinnelige europeiske villreinen stort sett kun i Norge. Det er utpekt 10 nasjonale villreinområder; fjellområder som er spesielt viktige for villreinens framtid. Seks av disse ligger helt eller delvis i Innlandet.
Vi har et spesielt ansvar
Norge har internasjonalt forvaltningsansvar for villreinen. I 2021 ble villrein oppført på norsk rødliste for arter som nær truet. Fra 2016 har den stått oppført på IUCNs globale rødliste for trua arter (kilde: artsdatabanken).
Villreinen er en art som former hele økosystemet den er en del av. Ved å ivareta arealer for villrein, vil man samtidig kunne ta vare på mange andre arter i fjelløkosystemene.
Gjennom vannforvaltningsarbeidet og regionale planer for vannforvaltning fastsettes miljømål for alt vann. Miljømålene skal sikre en helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet.
Planene viser hvordan miljøtilstanden er i dag, og hvilke tiltak som trengs for å forebygge, forbedre eller gjenopprette tilstanden der det er nødvendig.
Villrein forflytter seg
Villrein lever i store flokker og har et stort arealbehov. Den er nomadisk og forflytter seg mellom sommer- og vinterbeite.
Den har behov for å benytte seg av de delene av leveområdet sitt som til enhver tid gir best beite og beskyttelse fra insekter og andre farer. I tillegg trenger den ro og oversikt i den sårbare kalvingsperioden.
Påvirket av menneskelig aktivitet
Villreinen er hovedsakelig truet på grunn av arealendringer og oppstykkede leveområder. Den er svært var for forstyrrelser og krever derfor store, urørte naturområder.
Villreinen vil unngå å følge vante trekkveier og benytter seg ikke av leveområder dersom det er for stor menneskelig aktivitet i området, for eksempel i forbindelse med utbygging.
I areal- og naturregnskapet for Innlandet identifiseres planlagt utbygging i reinens beiteområder, kalvingsområder, trekkveier og øvrige leveområder. Du finner dette i del 2 og 4 i tall og på kart.
Gå til areal- og naturregnskapet for Innlandet.
Foruten å unngå å bygge i nærheten av sårbare områder for villrein, vil styring av ferdsel være et av de viktigste avbøtende tiltakene for å redusere konflikter med arten. Tiltak for å forby ferdsel helt i visse områder og tidsrom er kontroversielt, da dette utfordrer allemannsretten.
Villreinen er truet
Regjeringen innførte en kvalitetsnorm for villrein i 2020. Det skal være et styringsverktøy i forvaltningen.
Resultatet av den første klassifiseringen (2022) av de nasjonale villreinområdene er:
- Ingen av de ti nasjonale områdene ble vurdert til grønn (god tilstand).
- Tre områder med villreinareal i Innlandet ble gule (middels kvalitet): Forollhogna, Sølnkletten og Reinheimen-Breheimen.
- Tre områder med villreinareal i Innlandet ble røde (dårlig kvalitet): Knutshø, Snøhetta og Rondane.
Klassifisering av de ti nasjonale villreinområdene
I vurderingen av de 14 ikke-nasjonale villreinområdene (2023) var det kun ett område, Tolga Østfjell, som ble klassifisert til god kvalitet (grønn).
Klassifisering av 14 ikke-nasjonale villreinområder
Dersom kvalitetsnormen i et villreinområde ikke nås, skal det iverksettes avbøtende tiltak, slik at tilstanden i området kan bringes opp på et nivå som tilfredsstiller kravene.
I samråd med andre berørte myndigheter kan Klima- og miljødepartementet vedta tiltaksplaner for å bedre forholdene for villreinen.
For Innlandet startet det i 2023 opp et arbeid med tiltaksplaner for Rondane, Snøhetta og Knutshø villreinområder.
Tiltaksplaner for villrein
I 2024 fikk villreinen en egen stortingsmelding, som presenterer regjeringens politikk for å forbedre forholdene for villrein i Norge.
Meld. St. 18 (2023–2024) Ein forbetra tilstand for villrein
Statistikk om villrein
I statistikkrapporten under viser vi felte og tillatt felte villrein i villreinområdene i Innlandet. Du finner også tall for antall fritidsboliger i villreinområder.
Vi lenker også til andre relevante kilder under rapporten.