Grunnskoleresultatene faller i Innlandet

Elever i Innlandet har dårligere resultater i grunnskolen enn tidligere.

De seneste årene har elevene i grunnskolen i Innlandet fått dårligere karakterer. Bilde fra Pixabay

Forskning viser at utdanning bidrar til å øke en persons livskvalitet og mestring i livet. Lavt utdanningsnivå er forbundet med lavere deltakelse i arbeidslivet, svakere tilknytning til arbeidsmarkedet og høyere risiko for uførhet og ulike helseplager.

En viktig faktor for å øke utdanningsnivået er at flest mulig gjennomfører videregående opplæring. Det er mange og komplekse sammenhenger til frafall og manglende gjennomføring av videregående opplæring. Svake prestasjoner i grunnskolen er likevel den klart viktigste enkeltforklaringen på manglende gjennomføring av videregående opplæring.

For eksempel vil elever med høyt karaktersnitt fra grunnskolen fullføre og bestå videregående utdanning i vesentlig større grad enn elever med lave karaktersnitt (Statistisk sentralbyrå, 2024).

Et mål for resultatene i grunnskolen er grunnskolepoeng. Grunnskolepoengene kan ses på som et samlemål for alle karakterene. De oppsummerer alle elevens resultater i forskjellige fag, og er med på å danne grunnlaget for opptak til videregående skole.

Hva er grunnskolepoeng?

Grunnskolepoeng beregnes ved å legge sammen alle de avsluttende karakterene på vitnemålet (standpunkt- og eksamenskarakterer), og dele på antall karakterer. Deretter multipliseres gjennomsnittet med 10.

På samme måte som en del skolestatistikk har avvikende tall i pandemiårene, gjelder det samme for grunnskolepoeng. Dette gir seg utslag i statistikken ved at for årene 2020, 2021 og 2022, er grunnskolepoengene høyere enn i årene før og etter.

Innlandet under gjennomsnittet

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at norske elever i 2025 oppnår et snitt på 42,2 grunnskolepoeng, omtrent uendret fra året før. Men dette kommer etter flere års nedgang. Til sammenligning var landsgjennomsnittet 43,2 poeng i 2020, noe som innebærer en nedgang på ett poeng over fem år.

Oslo er fylket med høyest snitt i 2025 på 44,3 poeng. Deretter kom Akershus og Rogaland med 42,6 og 42,5 poeng.

I Innlandet er snittet 41,6 grunnskolepoeng i 2025. Det er en reduksjon på 1,3 poeng fra 2020, hvor vi hadde 42,9 i grunnskolepoeng. Det har vært en vedvarende nedadgående utvikling over tid, både i Innlandet og Norge.

Lesja på topp

Tallene på kommunenivå for 2025 publiseres først den 17. desember. Men tallene for 2024 viser at flere kommuner i Innlandet skårer høyt på grunnskolepoeng, til tross for et lavt gjennomsnitt på fylkesnivå.

I fjor hadde 18 kommuner i Innlandet høyere enn landsgjennomsnittet på 42,2 grunnskolepoeng. Figuren under viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Innlandet på kommunenivå.

Lesja skårer best med over 46 poeng, etterfulgt av Trysil og Tolga.

Øystre Slidre, Kongsvinger og Nord-Fron har de dårligste resultatene.

Følg med her på Innlandsstatistikk når de nye tallene for grunnskolepoeng for 2025 publiseres den 17.desember.

Gå også inn på vår side om grunnskole for å se flere tall for Innlandet og kommunene:

Grunnskole

Jenter klarer seg bedre

Jenter har fortsatt vesentlig bedre resultater fra grunnskolen enn gutter, både i Innlandet og nasjonalt. I skoleåret 2024–25 har forskjellen blitt noe mindre, i tråd med en nasjonal tendens. Selv om kjønnsforskjellen er avtagende, er den fortsatt betydelig.

I 2025 hadde jenter i Innlandet et gjennomsnitt på 43,5 poeng, mens guttene hadde 39,8 poeng, en forskjell på nesten 4 poeng.

Kjønnsforskjellen gjelder også for hele perioden 2020–2025 og på tvers av alle utdanningsnivå hos foreldrene.

Kjønnsforskjellen er tydelig både blant elever med lavt og høyt utdannede foreldre. Blant elever med foreldre med kun grunnskoleutdanning var forskjellen 4 poeng i 2025. Blant elever med foreldre med mer enn fire års høyere utdanning var forskjellen 3,6 poeng.

Det er i stor grad slik at kjønnsforskjeller vi ser i gjennomføringen på videregående skole, etableres i grunnskolen. Det gir jenter bedre forutsetninger for å lykkes i videregående opplæring i at de har høyere grunnskolepoeng enn gutter.

Foreldrenes utdanning gir utslag

Høy sosioøkonomisk status i hjemmet er ofte forbundet med bedre skoleresultater, mens lav sosioøkonomisk status kan være en risikofaktor for lavere prestasjoner (Statistisk sentralbyrå, 2021).

Foreldrenes utdanningsnivå er en av flere mål for den den sosiale bakgrunnen til elevene.

Elever i Innlandet med foreldre som har universitets- eller høgskoleutdanning på mer enn fire år oppnår i snitt 46,1 poeng, mens elever med foreldre med kun grunnskole ligger på 35,4 poeng.

Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en aktiv rolle, har positiv betydning for barn og unge på en rekke områder relatert til skolen. Det fører til bedre læringsutbytte, bedre trivsel, færre atferdsproblemer, mindre fravær, bedre arbeidsvaner, en mer positiv holdning til skolen, bedre leksevaner og arbeidsinnsats og høyere ambisjoner med hensyn til utdanning. Det er derfor viktig at skolen har god kompetanse i å samarbeide med foresatte.

Innvandrere har dårligere resultater i grunnskolen

Innvandrerbefolkningen har noe lavere grunnskolepoeng.

Alder for innvandring kan ha betydning for oppnådd grunnskolepoeng. Vi ser at grunnskolepoengene er høyere blant de som innvandret i 0-6 års alderen enn de som var over 7 år ved innvandring (IMDI, 2023).

Figuren under viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng for alle elever, innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre etter landegrupper:

Språkbarrierer hemmende for å lykkes

Elevers skoleresultater påvirkes av deres hjemlige forhold og språkbarrierer kan gi ekstra utfordringer for elever med innvandrerbakgrunn.

Gode ferdigheter i norsk er viktig for å kunne nyttiggjøre seg undervisning i norske klasserom på tvers av fag. Det er også viktig for deltakelse i undervisningen og i skolehverdagen – faglig og sosialt. For gruppen av innvandrere kan språkbarrierer være hemmende for å lykkes i skolearbeidet.

Innvandrerbefolkningen har også markant lavere deltakelse i barnehage, spesielt blant de minste barna, noe som bidrar til ytterligere språkbarrierer ved skolestart.

Kulturelle forskjeller kan også påvirke forventninger og holdninger til utdanning (Fedoryshyn, Leksen & Skenteris, 2023).