Varmere og tørrere klima har satt sitt preg på Innlandet i sommer. Mathis Lunde

Skogbranner i Vågå, Sel og Eidskog viser at naturfarene som har herjet i Europa i sommer også gjør seg gjeldene i norske skoger. Skader fra brann, flom og storm er dessverre stadig aktuelt. 

Innlandsstatistikk lanserer nå ny temaside om naturrisiko og naturfarer.

Innlandet blir ikke skånet for naturfarer

Tallene viser at mer enn 40 000 værrelaterte skader er registrert i Innlandet fra 2016 til 2025, med samlede erstatningsutbetalinger på over 4,1 milliarder kroner. 

Naturen kan selv være en viktig del av beredskapen mot skadene – hvis vi tar vare på den. 

Store skadeomfang og økonomiske konsekvenser

Innlandet har opplevd flere ekstreme hendelser som har satt både infrastruktur og beredskap på prøve. Blant de mest kjente de siste 20 årene er:

• 2023: Ekstremværet Hans
• 2018: Vårflommen
• 2014: Flom i Gudbrandsdalen
• 2013: Flom på Østlandet
• 2011: Stormen Dagmar og Pinseflommen
• 2008: Sør-/Østlandsflommen og Otta-skredet

De fleste værrelaterte skader i Innlandet er fra flom.

Innlandet har siden 2016 hatt over 40 000 værrelaterte skader fordelt på:

• 67 % vannskader
• 14 % frostskader
• 9 % storm- og stormfloskader
• 9 % lynskader

Hendelsene fører til store ødeleggelser og kostnader. Under ekstremværet Hans i 2023, ble det registrert nesten 10 000 skader og utbetalt over 2 milliarder kroner i erstatning gjennom Norsk Naturskadepool.

I figuren under ser du hvordan utviklingen har vært i forsikringsutbetalinger i vårt fylke:

Naturskader koster ikke bare penger – de setter vår sikkerhet i fare. Beredskapen blir truet når kritisk infrastruktur som veier, strømforsyning og telekommunikasjon ødelegges. Næringsbygg og boliger kan bli ødelagt og kommuner må håndtere store kostnader og krevende oppryddingsarbeid.

Enkelte kommuner rammes hardere

Disse kommunene hadde flest skadesaker i perioden 2016-2025:

• Ringsaker: 3 938 skader 
• Gjøvik: 2 570 skader
• Lillehammer: 2 329 skader

De samme kommunene hadde også høyest forsikringsutbetalinger: 

• Lillehammer: 527 millioner kroner
• Ringsaker: 415 millioner kroner
• Gjøvik: 266 millioner kroner

Velg din kommune og sammenlign antall skader og forsikringsutbetalinger over tid. På kommunenivå er det kun mulig å se samlede tall for en ti års periode.

Millionutbetalinger fra statlig naturskadeordning 

Skader på eiendom som ikke kan forsikres gjennom alminnelig forsikringsordning, kan erstattes gjennom den statlige naturskadeordningen hos Landbruksdirektoratet. Dette kan for eksempel gjelde skader på dyrket mark, veier eller bruer. Totalt ble det meldt inn 1298 værrelaterte skader og utbetalt erstatning for 275 millioner kroner i perioden.

Disse kommunene hadde flest skadesaker meldt til Landbruksdirektoratet: 

• Gausdal: 91 skader
• Nord-Aurdal: 90 skader
• Sør-Fron: 74 skader

Gausdal hadde også høyest erstatningsutbetalinger med 33 millioner kroner, deretter følger Skjåk med 26 millioner og Lom med 22 millioner. 

I figuren under kan du se hva utbetalingene har vært i din kommune:

Over 4000 skred i Innlandet siden år 2000

I perioden 2000 til 2025 er det registrert over 4000 skredhendelser i Innlandet. Tallene viser at snøskred og løsmasseskred er de vanligste skredtypene.

Flere fjellkommuner skiller seg ut med et høyt antall registrerte skred. Vang topper statistikken med over 1100 skred i perioden. Deretter følger Nord-Fron og Lom med nesten 500 skred hver. 

2023 ble et rekordår for skred 

Antall registrerte skred i Innlandet har vist en økende trend siden 2010. Mens fylket hadde færre enn 30 registrerte skred årlig på starten av 2000-tallet, økte omfanget betydelig etter 2010. I 2023 ble det registrert 1056 skred (13 % av alle skred i Norge), som er det klart høyeste antallet i hele perioden. Antallet skred var mer enn dobbelt så høyt som den tidligere rekorden i 2020 (430 skred). 

Økningen skyldes i stor grad ekstreme værhendelser og særlig konsekvensene av ekstremværet Hans, som førte til omfattende jord-, flom- og steinskred. 

Naturens beskyttende kraft

Intakt natur kan redusere skadeomfanget betydelig:

• Skog holder på vann og reduserer erosjon
• Våtmarker fungerer som naturlige buffere ved flom
• Elver i naturlige løp gir bedre flomkontroll enn kanaliserte elver

Når naturarealer bygges ned eller dreneres, mister vi disse beskyttende funksjonene. Å ta vare på naturen er derfor ikke bare et miljøtiltak – det er også klimatilpasning og kan være samfunnsøkonomisk.

Det lønner seg å forebygge

Rapporten «Norge i hardt vær» viser at forebyggende klimatiltak er en god investering. Tiltak som er lønnsomt for den enkelte vil i stor grad skje av seg selv, men barrierer som manglende informasjon, uklar ansvarfordeling og målkonflikter kan gi dårlige valg for samfunnet som helhet. Det er viktig at staten gir god informasjon og legger til rette for at samfunnet tar valg som gagner fellesskapet. 

Klimatilpasning vil både være samfunnsøkonomisk lønnsomt og nødvendig i møte med økende ekstremvær. Enkeltindivider, næringer og kommuner har alle et ansvar for å tilpasse seg klimaendringene. Samtidig peker rapporten på at kommunenes økonomiske handlingsrom kan begrense deres mulighet til å investere i tilpasningstiltak. 

Les mer i rapporten om økonomiske konsekvenser av klimaendringene

Areal- og naturregnskap for Innlandet

Innlandet fylkeskommune har utarbeidet et areal- og naturregnskap som skal bidra til en bærekraftig arealforvaltning i kommunene i regionen.

Her kan du blant annet se på kart hvor det er konflikt mellom planlagt utbygging og myr.

Gå til portalen for areal- og naturrregnskap

Varmere, villere og våtere

Klimaendringene fører til at Innlandet må forberede seg på at værrelaterte hendelser kan skje oftere – på andre steder enn vi er vant til og på tvers av årstidene. 

Mer ekstreme nedbørsmengder vil gi store utfordringer fram mot år 2100. 

Vi kan forvente:

• Mer nedbør og flom
  Årsnedbøren kan øke med opptil 20 %, særlig om vinter og vår. Kraftige regnskyll blir hyppigere, noe som øker risikoen for overvann, flom og jordskred.
• Mildere vintre og mindre snø
  Snømengdene reduseres, og flere nedbørshendelser kommer som regn. Isen på elver og innsjøer legger seg senere og smelter tidligere, noe som kan gi isgang og oversvømmelser. I snitt vil det bli to måneder kortere skisesong i Innlandet.
• Økt fare for skred og erosjon
  Mer regn på snø øker risikoen for våtsnøskred, mens flommer kan utløse kvikkleireskred.
• Tørke og skogbrannfare
  Høyere temperaturer og økt fordampning gir lengre tørkeperioder, lav grunnvannstand og større behov for jordbruksvanning.

Klimaendringene vil påvirke både natur, infrastruktur og beredskap. Forebygging og klimatilpasning blir avgjørende for å redusere risiko og kostnader.

Se klimaprofilen for Innlandet for mer informasjon om hva vi kan forvente i framtida: Klimaprofil Innlandet

Finn flere tall 

Du finner nå tall for naturskader på en egen temaside om klimarisiko på Innlandsstatistikk. Her kan du se tall fra både Norsk Naturskadepool og Landbruksdirektoratet. 

Klimarisiko

Les mer om klimaendringer og klimagassutslipp her: 

Klima