Klimarisiko

Hva er klimarisiko?

Ifølge FNs klimapanel (IPCC) er klimarisiko et resultat av samspillet mellom fire sentrale faktorer: 

• Klimafare 
• Klimasårbarhet 
• Eksponering 
• Respons 

Klimafare er de fysiske konsekvensene av klimaendringer, som flom, skred og ekstremvær.

Klimasårbarhet beskriver hvor utsatt mennesker, natur og infrastruktur er for slike hendelser. 

Eksponering handler om hvilke verdier og samfunnsfunksjoner som kan bli berørt. 

Respons er tiltak og tilpasninger som reduserer risikoen. 

Til sammen bestemmer disse faktorene hvor stor risiko et samfunn, en virksomhet eller en sektor står overfor som følge av klimaendringer.

Klimarisikoen øker

Klimaendringer gjør at klimarisikoen øker. 

Innlandet må forberede seg på at værrelaterte hendelser kan skje oftere – på andre steder enn vi er vant til og på tvers av årstidene. Dette vil sette både infrastruktur og beredskap på prøve.  

Det forventes mer ekstremnedbør, regnflommer og jord-, flom og sørpeskred i Innlandet fram mot år 2100. 

Styrtregn vil føre til at de mindre vassdragene vokser fort, og vil gi store utfordringer med flom, drenering og overvann.  

I Innlandet har vi ca. 67 000 km med elv og over 2000 km2 sjø (vann-nett). Mye av arealet som grenser til vassdragene er utsatt for flom. I nordlige deler av fylket har vi mye bratt terreng med skredfare, og i sørlige deler av fylket er det områder under marin grense med kvikkleire. 

Omfattende naturskader i Innlandet 

Naturfare beskriver naturlige prosesser som skyldes en kombinasjon av klima, miljø, grunnforhold og topografi, som for eksempel skred og flom. Når slike naturfarer inntreffer, øker også omfanget av naturskader. 

Innlandet har blitt hardt rammet de siste 20 årene. Noen av de mest kjente hendelsene er:

• 2023: Ekstremværet Hans
• 2018: Vårflommen
• 2014: Flom i Gudbrandsdalen
• 2013: Flom på Østlandet
• 2011: Stormen Dagmar og Pinseflommen
• 2008: Sør-/Østlandsflommen og Otta-skredet

Store kostnader 

Mer enn 40 000 værrelaterte skader er registrert i Innlandet fra 2016 til 2025. Forsikringsselskapene har utbetalt en samlet erstatning på over 4,1 milliarder kroner for skader på bygninger, innbo, dyrket mark og veier som skyldes klima- og værrelaterte hendelser i Innlandet.

Statistikken viser at de fleste værrelaterte skadene i Innlandet skjer som følge av flom. Ekstremværet Hans førte til at 2023 ble det dyreste skadeåret registrert i Norge og Innlandet.

Se utsatte områder

Fare- og aktsomhetskart utarbeidet av Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) viser områder som er utsatt for flom, skred i bratt terreng, kvikkleire og ustabile fjellpartier. 

Det digitale kartgrunnlaget til InnlandsGIS har dreneringslinjer for å se hvor overflatevann kan ta veien. 

Sammen med erfaringer fra hendelser gir disse kartene gode indikasjoner på områder som er utsatt for naturfarer.

Her kan du se nærmere på kart for ditt område: 

NVE kartkatalog
InnlandsGIS kartportal

Erstatning ved naturskade

Naturskade er skader på infrastruktur, jordbruksarealer eller eiendeler som skyldes naturhendelser, der konsekvensene er så store at det er aktuelt med erstatning. Naturskade forårsakes som regel av ekstreme naturhendelser koblet til naturfarer. 

I Norge har vi en todelt erstatningsordning for naturskader, hvor man kan ha krav på erstatning fra forsikringsselskap eller fra statens naturskadeordning. Rapportene under er delt inn etter de to ordningene.

Bygninger og innbo som er brannforsikret, er automatisk forsikret mot naturskader. Dette følger av naturskadeforsikringsloven. Alle skadeforsikringsselskaper i Norge er medlemmer av Norsk Naturskadepool, som administrerer ordningen. Gjennom denne forsikringen kan du få erstatning for skader som skyldes naturhendelser.

Skader på eiendom som ikke kan forsikres ved en alminnelig forsikringsordning, kan erstattes gjennom den statlige naturskadeordningen hos Landbruksdirektoratet. Dette kan for eksempel gjelde skader på dyrket mark, veier og bruer. Du kan lese mer om ordningen på Landbruksdirektoratets nettsider (Naturskadeordningen - Landbruksdirektoratet). 

I rapportene under ser du hva erstatningsutbetalingene har vært etter naturskader i Innlandet og våre kommuner. 

Hvordan møte utfordringene?

Samfunnet må i større grad enn i dag tilpasses klimaendringene.

Kunnskap om mer ekstremvær i framtida gjør det mulig å være bedre forberedt. Vi må sikre det som er nødvendig, forebygge der vi kan og planlegge for et klima i endring når vi skal bygge nytt.

Vi må i større grad møte utfordringene ved å benytte naturbaserte løsninger for klimatilpasning. 

Det innebærer å bevare og forvalte ulike naturtyper og økosystemer, og samtidig dra fordel av deres flom- og skreddempende funksjon. Intakt natur kan redusere skadeomfanget betydelig: 

• Skog holder på vann og reduserer erosjon
• Våtmarker fungerer som naturlige buffere ved flom
• Elver i naturlige løp gir bedre flomkontroll enn kanaliserte elver

2% av skogen i Innlandet ligger i terreng brattere enn 25 grader (Landbruksdirektoratet, 2022). Størstedelen av det bratte skogarealet finner vi i Gudbrandsdalen, Gausdal, Ottadalen og Valdres. Skog i bratt terreng kan hindre eller bremse skred, mens flatehogst kan øke faren. 

Et mildere klima med mer nedbør og lang vekstsesong kan også gi muligheter for økt matproduksjon og dyrking av nye vekster ulike steder i Innlandet. 

Forstå sammenhengene

Klimaendringer fører til at klimarisikoen øker. Dette kan få konsekvenser for mennesker, natur, infrastruktur og samfunnsfunksjoner.

Les mer om klimaendringer her: 

Klimaendringer

Klimaendringer påvirkes av våre klimagassutslipp. Utslipp av klimagasser bidrar til global oppvarming. 

Les mer om klimagassutslipp her: 

Klimagassutslipp

Nyttige kilder om klimarisiko

Økonomiske konsekvenser av klimaendringene

Regjeringens ekspertutvalg for klimatilpasning har utarbeidet en rapport om de samfunnsøkonomiske konsekvensene av klimaendringene. Her kan du lese om hvordan konsekvensene treffer forskjellige deler av samfunnet ulikt.

Gå til rapporten om Økonomiske konsekvenser av klimaendringene

Finans Norge

I Finans Norge sin klimarapport kan du blant annet lese mer om hvordan klimaendringene gjør seg gjeldene i Norge, statistikk om erstatning og klimatilpasningstiltak. 

Finans Norge har også en egen side om natur- og værskader som gir en samlet oversikt over klimarelaterte skader i Norge. 

Du finner også tallene i en egen rapport fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). 

Gå til Finans Norge klimarapport (2026)

Gå til Finans Norge sin side om natur- og værskader

Gå til rapport fra DSB

Kommunerangeringen 2026

Klimarangeringen av norske kommuner gir et bilde av klimarisikoen for kommunene nå og i fremtiden. Her kan du lese om klimaendringer, konsekvenser av klimaendringer, og samfunnets sårbarhet for å bli negativt påvirket av klimaendringer – sett opp mot innsatsen fra kommunen for å tilpasse seg.

Gå til Kommunerangeringen 2026

Regionale planer

Regional plan for klima, energi og miljø skal utforme, konkretisere og koordinere en offensiv klima- og miljøpolitikk for Innlandet. Hovedmålet for klima er at Innlandet skal være forberedt på et klima i endring og bli et lavutslippssamfunn innen 2050. 

Regional plan for samfunnstryggleik skal gjøre arbeidet med samfunnstrygghet tydeligere. I Del 3 beskrives det hvordan naturfare og klimaendringer utfordrer kritiske samfunnsfunksjoner og infrastruktur. 

Gå til Regional plan for klima, energi og miljø – Innlandet fylkeskommune

Gå til Regional plan for samfunnstryggleik – Innlandet fylkeskommune