På FN-dagen markerer vi opprettelsen av De Forente nasjoner i 1945. Bilde av Fine Mayer fra Pixabay

I dag, den 24. oktober, markerer vi FN-dagen. Vi feirer opprettelsen av De forente nasjoner i 1945. FN ble etablert i kjølvannet av andre verdenskrig, med mål om å fremme fred, menneskerettigheter og internasjonalt samarbeid. FN-dagen minner oss om betydningen av globale felleskap og verdier som demokrati og inkludering.  

FN er også motoren bak bærekraftsmålene, som er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

Fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner

Et av FNs bærekraftsmål, nummer 16, handler om å fremme fredelige og inkluderende samfunn. Vi skal gjøre dette for å sikre bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle, og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer. Fred er en forutsetning for å skape bærekraftig utvikling.

Innlandet er blant de beste regionene i verden på indikatorene for mål 16, ifølge OECD.  Dette må sees i en global sammenheng, hvor vi blir målt opp mot alle andre regioner i verden.  

Demokrati og valgdeltakelse  

Et av delmålene til bærekraftsmål 16 er at vi skal sikre lydhøre, inkluderende, medbestemmende og representative beslutningsprosesser på alle nivåer.

Demokrati betyr folkestyre – at innbyggerne har innflytelse på hvordan samfunnet styres. I Norge har vi et indirekte demokrati, der vi velger representanter som styrer på vegne av folket. Et velfungerende demokrati kjennetegnes av fri presse, uavhengige domstoler og et aktivt sivilsamfunn, og det forutsetter respekt for menneskerettigheter og minoriteters rettigheter.

Demokratisk legitimitet krever tillit og deltakelse. Når mange stemmer ved valg, styrker det tilliten til systemet og gir politikerne mandat til å styre. Valgdeltakelse er derfor en viktig indikator på demokratiets helse.

Ved stortingsvalget 8. september 2025 hadde 288 300 personer stemmerett i Innlandet, en økning på 3 700 fra forrige valg. Innlandets velgere utgjorde 7,1 % av alle stemmeberettigede i Norge, noe var en liten nedgang fra 2021. 

Valgdeltakelsen har tradisjonelt vært høyere ved stortingsvalget enn ved lokalvalg.  Ved stortingsvalget i år var valgdeltakelsen på 78 % i Hedmark valgdistrikt og 77,7 % i Oppland valgdistrikt. Det er høyere stemmeprosent enn ved valget tilbake i 2021, men likevel under landsgjennomsnittet på 80 %.

Det er variasjoner mellom valgdeltakelsen i kommunene. Årets stortingsvalg viser at fjellkommunene fortsatt har høy valgdeltakelse.

Kommunene med høyest valgdeltakelse i Innlandet:

• Folldal: 84,7 %
• Tolga: 83,6 %
• Rendalen: 83,5 %
• Engerdal: 82,8 %

Kommunene med lavest valgdeltakelse i Innlandet:

• Søndre Land: 75,4 %
• Eidskog: 75,0 %
• Åsnes: 74,7 %
• Grue: 73,8 %

Innvandrere og lavt utdannede er underrepresentert

FN jobber for å styrke demokratier verden over, blant annet ved å bistå land med valgprosesser og overvåke menneskerettigheter. I Norge har vi et velfungerende demokrati, men også her er det viktig å følge med på utviklingen i valgdeltakelse og sikre at alle grupper i samfunnet blir hørt.

Valgdeltakelsen varierer betydelig mellom ulike grupper i befolkningen. Tall fra fylkestingsvalget i 2023 viser at utdanning og innvandringsbakgrunn har stor betydning for om folk stemmer.

Jo høyere utdanning, desto høyere valgdeltakelse:

• Blant personer med universitets- eller høgskoleutdanning stemte 73 %, med små forskjeller mellom kvinner og menn.
• For dem med kun grunnskoleutdanning var deltakelsen 45 %, og lavest blant menn med 41 %. 

Valgdeltakelsen blant innvandrere og deres etterkommere er betydelig lavere enn blant øvrige norske borgere:

• 63 % av norske statsborgere uten innvandrerbakgrunn stemte.
• Blant innvandrere med norsk statsborgerskap var deltakelsen 35 %.

Dette viser at det fortsatt er et demokratisk inkluderingsarbeid å gjøre for å sikre at personer med lav utdanning og innvandrere også stemmer ved våre valg.  

Vi må hindre vold

Et annet delmål til bærekraftsmål 16 er at vi skal redusere vold og voldsrelaterte dødsfall. Det er få drap i Norge sammenlignet med andre land. Det ble registrert 30 drapssaker med 37 ofre i 2024 i Norge. 5 av drapssakene var i Innlandet. Antallet drepte både i 2023 og 2024 var imidlertid høyere enn det som har vært vanlig de siste ti årene. Det viser tall tall fra politiet. 

Cirka 5 % av befolkningen har vært utsatt for vold eller opplevd trusler om vold i løpet av et år. Ungdommer er overrepresentert i statistikken. Det viser nasjonale tall fra Levekårsundersøkelsen, som gjennomføres av Statistisk Sentralbyrå.

Voldsnivået er høyest på Vestlandet og noe lavere på Østlandet, ifølge Levekårsundersøkelsen 2023.  

Følg utviklingen

På vår temaside om valgdeltakelse og vår side om bærekraftsmål 16 finner du mer informasjon om det som er omtalt i denne saken.

Du finner også beskrivelser av alle bærekraftmålene på egne temasider om FNs bærekraftsmål:

FNs bærekraftsmål

God FN-dag til hele Innlandet!