Likestilling

Den generelle tendensen er at det har blitt mer likestilling mellom kvinner og menn i Norge. Hvordan er, og utvikler, likestillingen mellom kjønn seg i Innlandet? 

Mer likestilling

På de fleste av de 12 indikatorene for kjønnslikestilling har det vært en utvikling i retning av mer likestilling, men med ulik styrke. 

Det er god kjønnsbalanse når man ser på andel kvinner og menn i arbeidsstyrken.

Innenfor deltid er det fortsatt skjevt. Det er mange flere kvinner enn menn som jobber deltid.

Bedre kjønnsbalanse blant ledere, men større forskjell i høyere utdanning 

Endringene har vært størst over tid når det gjelder kjønnsfordeling blant ledere, og forholdet mellom andel menn og kvinner med høyere utdanning. Men endringene går i hver sin retning. 

Det er i dag større andel kvinnelige ledere i Norge enn det var i 2008. Her har utviklingen gått mot mer likestilling.

Innen høyere utdanning har imidlertid forskjellene mellom kjønnene økt. Det er flere som tar høyere utdanning blant begge kjønn, men andelen menn har gått ned fordi det er en mye større økning blant kvinner.

Hva er indikatorer for kjønnslikestilling?

Indikatorene for kjønnslikestilling i kommunene ble publisert første gang i 2008. Indikatorene er en samling relevante mål på hvordan det går med likestilling i Norge i alt, fordelt på alle norske fylker og kommuner. Det er valgt ut 12 kvantitativt målbare forhold som Statistisk sentralbyrå (SSB) har tilgang til og som kan måles over tid. 

Indikatorene gir oss informasjon om likestillingen mellom kvinner og menn, og hvordan dette varierer mellom kommuner og fylker. 

Statistikken gir også informasjon om hvorvidt hver enkelt kommune utvikler seg mot mer eller mindre grad av likestilling.

Les mer om «Indikatorene for kjønnslikestilling i kommunene» hos Statistisk sentralbyrå 

For hver indikator er det beregnet en skår som ligger mellom 0 og 1, der 0 indikerer ingen likestilling og 1 indikerer full likestilling.  

I denne rapporten kan man blant annet se på kjønnsbalansen knyttet til lederstillinger, høyere utdanning, inntekt og arbeidsmarked.  

Til toppen