Barn er blant de som oftest bor i husholdninger med lite plass. Ketut Subiyanto fra pexels

Innlandet er et fylke med god plass, også innenfor husets fire vegger. De aller fleste innlendinger bor romslig, med mange rom og kvadratmeter. Bare 7 prosent bor trangt. 

Innlandet er dermed fylket i Norge, hvor flest har en bolig med god plass. Til sammenligning bor 20 prosent trangt i Oslo.

Tallene viser altså at de fleste innlendinger har godt med plass hjemme. Samtidig er ikke plassen like godt fordelt. Barn og unge, innvandrere og husholdninger med svakere økonomi bor langt oftere trangt enn gjennomsnittet. 

Forholdene man bor under kan påvirke både levekår og helse. For sårbare grupper kan vanskelige boforhold bidra til å forsterke og opprettholde ulike utfordringer. Trangboddhet er en indikator på redusert bokvalitet.

I figuren under ser du andelen som bor trangt i fylkene i Norge. 

Lillehammer har flest som bor trangt

Selv om trangboddhet er lite utbredt i Innlandet som helhet, er det forskjeller innad i fylket.

Lillehammer har den høyeste andelen trangbodde husholdninger, med 11 prosent. Deretter følger Gjøvik med 7 prosent, mens Hamar, Stor-Elvdal og Åmot ligger på 6 prosent.

Ser vi på hvor mange som bor romslig, kommer bildet av at de fleste har god plass enda tydeligere fram. I 34 av Innlandets 46 kommuner bor minst 90 prosent av husholdningene romslig. I Sør-Odal, Trysil, Sør-Aurdal, Etnedal, Gausdal, Grue og Løten gjelder det hele 96 prosent av husholdningene.

Blant de største kommunene er andelen noe lavere. I Ringsaker bor 92 prosent av husholdningene romslige, mens andelen i Hamar er 90 prosent. I Gjøvik og Lillehammer bor 88 prosent romslig. 

Barn og unge bor oftere trangt

At relativt få bor trangt i Innlandet, betyr ikke at alle grupper har like god plass.

Forskjellene mellom aldersgruppene er store. Blant barn og unge fra 0 til 19 år bor 15 prosent trangt. Det er mer enn dobbelt så høy andel som for befolkningen samlet.

Blant 20-29-åringene bor 11 prosent trangt, mens andelen er 9 prosent blant personer mellom 30 og 39 år. Deretter faller andelen. Blant personer som er 67 år eller eldre, bor bare 1 prosent trangt.

Det er altså særlig de yngste innlendingene som bor trangere enn befolkningen som helhet. Men andelen i Innlandet er litt lavere enn i landet som helhet, hvor 18 prosent av barn og unge bor trangt. 

I figuren under ser du hvor mange som bor trangt etter aldersgrupper i Innlandet. Du kan også se velge å se tall for de største kommunene i Innlandet. 

Tall fra Folkehelseinstituttet viser at andelen barn og unge som bor trangt i Innlandet er markant høyere i husholdninger med lavt utdanningsnivå (Kilde: FHI).

Skamfullt å ha venner med hjem

Det er mye som tyder på at det å bo trangt påvirker oss både psykisk og fysisk, og at barn og unge er spesielt utsatte. Å bo trangt kan påvirke muligheten for ro, hvile og å gjøre lekser. Det kan være et hinder for livsutfoldelse og gi familiestress. 

Ifølge en studie fra 2023 er det flere unge som opplever skam ved å bo trangt og at noe så enkelt som å ta med venner hjem kan bli et problem.

Studien peker på at trangboddhet ikke nødvendigvis et problem hvis man velger det selv, for eksempel pendlere. Problemet oppstår når det ikke er selvvalgt. Det gjelder særlig store barnefamilier som samtidig også har lav inntekt (Kilde: Ingar Brattbakk: Trangboddhet og barnefamiliers hverdagsliv i koronaens tid). 

Innvandrere har mindre plass hjemme

Trangboddhet varierer også betydelig etter innvandringsbakgrunn.

Blant innvandrere fra ikke-vestlige land bor 25 prosent trangt. Blant innvandrere fra EU og andre vestlige land er andelen 9 prosent.

Til sammenligning bor 5 prosent av den øvrige befolkningen trangt. Det betyr at andelen som bor trangt er fem ganger så høy i den førstnevnte innvandrergruppen som i den øvrige befolkningen.

Økonomien har også betydning

Også økonomien henger sammen med hvor god plass vi har hjemme.

Blant husholdninger med lavinntekt bor 12 prosent trangt. For sosialhjelpsmottakere og bostøttemottakere er andelen rundt 13 prosent.

Blant de med høyest inntekt bor kun 1 prosent trangt. Dermed er trangboddhet omtrent sju ganger så vanlig blant husholdningene med den laveste inntekt, som blant dem med høyest.

Hvordan bor vi ellers i Innlandet?

Det er over 200 000 boliger i Innlandet. To av tre av dem er eneboliger. Eneboligen dominerer i alle kommunene, selv om innslaget av blokker, rekkehus og bofellesskap er større i byene. 

Hvor mye plass vi har, er bare én del av historien om hvordan vi bor.

På temasiden om boforhold i Innlandsstatistikk kan du blant annet utforske hvor mange boliger vi har i Innlandet, hvilke boligtyper vi bor i, hvor gamle boligene er, og hvor mange som eier eller leier boligen sin. 

Visste du for eksempel at flertallet av husholdningene i Innlandet eier boligen de bor i. Hele 73 prosent har selveierbolig. 21 prosent leier, mens nesten 6 prosent har andels- eller aksjeeierbolig. 

Blant de som leier er personer i alderen 20–29 år overrepresentert. Aller høyest andel finner vi blant unge kvinner hvor 43 prosent i alderen 20–29 år er leietakere.

Utforsk flere tall om boliger og boforhold i Innlandsstatistikk

Skal du jobbe med framtidas boligløsninger?

Den 14. og 15. oktober arrangerer Statsforvalteren i Innlandet samlingen «Trygge bomiljø og gode boliger for alle generasjoner» på Scandic Hafjell i Øyer. Samlingen setter søkelyset på hvordan kommunene kan møte framtidas boligbehov med en boligpolitikk som styrker lokalsamfunnene og gjør det mulig for flere å bo trygt hjemme hele livet. 

Samlingen er særlig aktuell for rådgivere, planleggere, ansatte i teknisk sektor, ledere, beslutningstakere og andre som jobber med boligutvikling og med å skape aldersvennlige og bærekraftige lokalsamfunn. 

Les mer om samlingen «Trygge bomiljø og gode boliger for alle generasjoner».