Blant deltakerne i Folkehelseundersøkelsen oppga 20 % av skeive og 9 % av heterofile at de har dårlig helse.
Unsplash
Folkehelseundersøkelsen i Innlandet ble gjennomført i 2023. Resultatene peker på viktige områder der vi sammen kan skape mer inkluderende lokalsamfunn og bedre livskvalitet for alle.
I anledning Pride-måneden setter Innlandsstatistikk søkelyset på levekår og livskvalitet blant skeive i fylket vårt. Resultater fra Folkehelseundersøkelsen gir et viktig innblikk i hvordan skeive opplever livskvalitet, helse og trivsel i sitt nærmiljø.
Se resultater fra undersøkelsen om skeives helse og livskvalitet i Innlandet:
Skeives helse og livskvalitet
Hvem er vi i Innlandet?
I Folkehelseundersøkelsen 2023 oppgir 91,5 % av deltakerne at de er heterofile. 5 % identifiserer seg med en skeiv seksuell orientering, som inkluderer blant annet homofil, lesbisk, bifil, panfil, aseksuell, usikker/søkende eller annet.
Blant personene som identifiserer seg med en skeiv seksuell orientering er det en overvekt av unge.
I tillegg ønsket 3,5 % ikke å oppgi sin seksuelle orientering.
Skeive rapporterer lavere livstilfredshet
Selv om de fleste i Innlandet oppgir middels til høy tilfredshet med livet, viser undersøkelsen at skeive i større grad enn heterofile rapporterer lav livstilfredshet. 34 % av skeive oppgir lav tilfredshet med livet sitt, sammenlignet med under 18 % blant heterofile.
Dette mønsteret holder seg også når man kontrollerer for faktorer som utdanning, økonomi, alder, samlivsstatus og yrkesaktivitet. Det betyr at forskjellen ikke bare skyldes ulikheter i livssituasjon.
Trivsel i nærmiljøet
Trivsel i nærmiljøet er generelt høy i Innlandet, men også her ser vi forskjeller. 72 % av heterofile oppgir at de i stor grad trives i sitt nærmiljø, mens bare 52 % av skeive sier det samme. Selv etter justering for sosiodemografiske faktorer, er det mindre sannsynlig at skeive rapporterer høy trivsel i nærmiljøet.
Trivsel i nærmiljøet påvirkes av både fysiske og sosiale faktorer.
Helseforskjeller mellom skeive og heterofile
Når det gjelder selvrapportert helse er forskjellene tydelige. Nesten 3 % av skeive oppgir at de har svært dårlig helse, og 17 % rapporterer dårlig helse. Til sammenligning er tallene blant heterofile henholdsvis under 1 % og 8 %.
Skeive har altså dobbelt så høy andel som rapporterer dårlig helse.
Hva sier tidligere forskning?
Tidligere studier og rapporter har også vist at skeive har lavere livskvalitet og dårligere levekår enn heterofile. Forskjeller i alder, utdanning, inntekt og samlivsstatus forklarer noe, men ikke alt.
Det finnes også variasjoner innad i gruppen skeive. Noen undergrupper har større utfordringer enn andre, og i enkelte tilfeller kan ikke forskjellene forklares av annet enn seksuell orientering eller kjønnsidentitet.
Les mer om hva SSB sier om livskvaliteten til skeive her.
Hvorfor er dette viktig?
Tallene fra Folkehelseundersøkelsen 2023 gir oss et viktig kunnskapsgrunnlag for å forstå hvordan det er å være skeiv i Innlandet i dag. De viser at det fortsatt er behov for målrettede tiltak for å bedre livskvaliteten og helsen til skeive.
Les mer
Du finner mer relevant kunnskap på Innlandsstatistikk:
Skeives helse og livskvalitet
Folkehelseundersøkelsen 2023
Befolkning
Fysisk miljø
Trivsel