Det er høy aktivitet på bibliotekene i Innlandet. Kongsvinger bibliotek

Verdens bokdag den 23. april feires med fakta om bibliotek og lesing. 

Vi har også laget en ny statistikkrapport hvor du enkelt finner nøkkeltall for folkebibliotekene i Innlandet. 

Tallene viser at lesing og bibliotekbruk står sterkt i Innlandet både blant barn, unge og voksne. Interessen for lesing er tydelig på vei opp.

Bibliotekene som møteplass

I Innlandet finnes det 46 folkebibliotek, og aktiviteten er høy:

• Fysiske besøk i 2025: cirka 1,5 millioner
• Antall arrangementer: 6204
• Deltakere på arrangementer: cirka 158 000

Folkebibliotekene i Innlandet har en høy arrangementsaktivitet sammenliknet med folketallet og det har vært en økning over tid, slik du ser av figuren under. Her finner du også tallene for din kommune.

I et fylke preget av spredt bosetting og mange mindre kommuner, kan bibliotekene spille en stor rolle i lokalsamfunnene. Bibliotekene fungerer ikke bare som utlånssteder, men som viktige møteplasser for kultur, kunnskap og lokal offentlighet.

Ifølge en befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat på vegne av Nasjonalbiblioteket, har nesten halvparten av Norges befolkning besøkt et folkebibliotek det siste året. Rundt én av fire bibliotekbrukere er innom biblioteket månedlig eller oftere.

Bruken er i hovedsak fysisk, selv om mange kombinerer besøk med digitale tjenester. Lån av fysiske medier og deltakelse på arrangementer er blant de mest brukte tilbudene. Det gjelder også for Innlandet.

Tilgang til kunnskap og leseopplevelser

Bibliotekene spiller også en avgjørende rolle for å sikre at alle har tilgang til kunnskap og gode leseopplevelser. Litteraturen gir oss språk, forståelse og fellesskap. Regjeringen satser på en nasjonal leselyststrategi og har bevilget friske midler til lesing. Nå står arbeidet med en egen lesestrategi for voksne for tur. 

I nasjonal sammenheng ligger Innlandet midt på treet når det gjelder besøkstall, men relativt høyt på antall arrangementer per innbygger, ifølge tall fra SSB.

I figuren under kan du velge din kommune og ser hvordan utviklingen har vært over tid i besøk, utlån og utgifter til bibliotek. 

Skjåk på topp

Skjåk folkebibliotek v/ Ida Marie Banken og Sigrun Eide Randi Forberg Wist

Visste du at årets bibliotek er i Innlandet? Skjåk folkebibliotek ble kåret til årets bibliotek i 2025. Juryen fremhevet Skjåk folkebiblioteks kreative og nyskapende formidling, tette samarbeid med lokale aktører og brede arrangementstilbud innen kultur, historie og kunnskap. 

Da prisen ble delt ut fikk biblioteket også anerkjennelse for arbeidet med å skape et levende og inkluderende samlingspunkt for hele lokalsamfunnet.

I Folldal er det ivrige boklånere

Blant våre kommuner ser vi at de mest aktive boklånere finnes i Folldal. Her var det nesten 8 utlån per innbygger i 2025. Nest flest utlån finner vi i Os og Skjåk. 

Meråpent og tilgjengelig

Flere bibliotek i fylket tilbyr nå også meråpent bibliotek, der innbyggerne kan bruke lokalene utenom ordinær åpningstid. Nasjonale tall viser at 17 % av befolkningen har brukt meråpent bibliotek. I Innlandet har 26 bibliotek meråpent.

Blant dem som bruker meråpent, er det vanligst å hente reserverte bøker eller finne nye lån. En av fire bruker også tilbudet til studier, lekser eller arbeid. Kvinner og personer under 50 år benytter meråpent bibliotek oftere enn menn og eldre aldersgrupper.

Bokbussen når barna

Bokbussen i Innlandet Bokbussen i Innlandet

Et viktig supplement til de faste bibliotekene er bokbussen. Det er et tilbud til barneskolene i fylket. I 2025 besøkte bokbussen 28 skoler i ti kommuner, og tallene viser stor aktivitet:

• Utlån: 6027 skjønnlitterære og 2635 faglitterære bøker
• Arrangementer: 135
• Deltakende barn: cirka 2 700

Tilbudet kombinerer utlån og aktiv formidling, og gir barn tidlig tilgang til litteratur, som er avgjørende for å utvikle leselyst og leseferdigheter.

Barnebøker dominerer utlånene

Nye utlånstall viser at skjønnlitteratur for barn er den klart mest utlånte kategorien, både nasjonalt og i Innlandet. På landsbasis sto skjønnlitterære barnebøker for nesten halvparten av alle bokutlån i 2024, totalt 641 534 utlån, tilsvarende 49 %. Skjønnlitteratur for voksne utgjorde til sammenligning 27 %.

Dette mønsteret gjenspeiles i Innlandet, der barn og familier er blant de mest aktive bibliotekbrukerne. 

Nesten 10 000 barn på Sommerles

Kampanjer som Sommerles bidrar også til økt lesing blant barn og unge, særlig i skoleferiene. 

Sommerles er et tilbud i alle Innlandets kommuner, og i 2025 deltok 31,5 % av barneskolebarna i Innlandet. De 9668 barna leste 157 744 bøker, noe som utgjorde hele 16 751 133 sider! I snitt leste innlandsbarna 16,3 bøker og 1733 sider i løpet av de tre månedene den digitale lesekampanjen varte.

Sommerles 2026 starter den 1. juni.

Du finner nettstedet for Sommerles her 

Papirboka holder stand

Til tross for økt digitalisering står papirboka fortsatt sterkt. Nasjonale undersøkelser om mediebruk viser at én av fire nordmenn leser papirbok på en gjennomsnittsdag, og nivået har vært stabilt fra 1990‑tallet og frem til i dag. Faktisk leser flere papirbøker nå enn på 1990‑tallet.

De yngste og eldste aldersgruppene er de ivrigste leserne, og mange kombinerer papirbok med e‑bok og lydbok. Også bibliotekene i Innlandet har tilpasset seg denne utviklingen ved å tilby litteratur i flere formater.

En sterk lesekultur

Folkebibliotekene spiller en sentral rolle i arbeidet med lesing som kilde til kunnskap, opplevelser og avkobling. De er åpne, gratis og inkluderende arenaer for hele befolkningen.

Vi oppfordrer til å markere Verdens bokdag med å ta en tur til ditt lokale bibliotek, gjerne med hele familien. 

Finn flere tall på Innlandsstatistikk

Du finner flere tall om bibliotekene i Innlandet på Innlandsstatistikk:

Bibliotek