Mostphotos
Denne artikkelen presenterer hovedfunn fra Statistisk sentralbyrås (SSB) undersøkelse om befolkningens holdninger til innvandrere og innvandring, fordelt på landsdeler.
Undersøkelsen ble gjennomført i januar og februar 2025.
Flere resultater basert på andre bakgrunnsvariabler (tettsteder, økonomi m.m.) er også tilgjengelige, men omtales ikke i denne nyhetssaken.
Se den fulle rapporten fra SSB her:
Holdninger til innvandrere og innvandring 2025 – SSB
Holdninger til flyktningers og asylsøkeres adgang til opphold i Norge
I undersøkelsen mente 12,5 % av respondentene at det burde bli lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold. 23,9 % ønsket en strengere praksis. Flertallet på 52,2 % ønsket å beholde dagens nivå.
Holdningene varierer mellom landsdelene, med størst støtte for lettelser i Oslo og Viken.
Innlandet har den høyeste andelen i landet (66,8 %) som mener at reglene for opphold for flyktninger og asylsøkere bør være som i dag. Kun 3,9 % i Innlandet ønsker en lettere adgang, mens 22 % ønsker en strengere praksis.
Komfortabel med innvandrer som lege
I Norge sier 94,3 % at de er komfortable med å ha en innvandrer som lege, noe som viser høy generell tillit til innvandrere i helsesektoren.
Innlandet skiller seg ut med den høyeste andelen på 97,7 %, mens Vestlandet har den laveste andelen på 91,3 %.
Andelen som svarer "nei" på at de er komfortable med en innvandrer som lege, er lavest i Innlandet (1,2 %) og høyest i Vestlandet (7,0 %). Dette viser at holdningene er overveiende positive i hele landet, men med noen regionale variasjoner.
Komfortabel med innvandrer som nær kollega
I Norge sier 95,6 % at de er komfortable med å ha en innvandrer som nær kollega, noe som viser svært høy aksept i arbeidslivet.
Innlandet skiller seg ut med 100 % positive svar – den høyeste andelen i landet. Lavest andel finnes på Vestlandet (93,9 %), som også har høyest andel negative svar (4,3 %). Dette viser at holdningene er gjennomgående positive, med Innlandet som et særlig inkluderende område.
Holdninger til arbeidsinnvandring fra land utenom Norden
I Norge mener 73,5 % at arbeidsinnvandring fra land utenom Norden bidrar positivt til økonomien.
Oslo og Viken har den høyeste andelen som er enig (78,5 %), mens Nord-Norge har den laveste (63,7 %).
Innlandet ligger nær landsgjennomsnittet med 72,7 % enig, men har også en relativt høy andel som svarer "både og" (12,4 %) og "uenig" (10,4 %). Dette tyder på mer nyanserte holdninger i regionen.
Innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv
I Norge mener 78,9 % at innvandrere flest gjør en nyttig innsats i arbeidslivet.
Oslo og Viken har høyest andel som er enig (81,9 %), mens Agder og Sør-Østlandet har lavest (71,4 %).
Innlandet ligger over landsgjennomsnittet med 79,4 % enig, men har også den høyeste andelen som er uenig (10,7 %), noe som tyder på mer delte meninger i regionen.
Personlig erfaring med innvandrerkontakt
I Norge oppgir 70,3 % at de har hovedsakelig positive erfaringer med innvandrere, mens 13,9 % sier de ikke har kontakt.
Innlandet skiller seg ut med lavest andel positive erfaringer (53,7 %) og høyest andel uten kontakt (28,7 %). Oslo og Viken har høyest andel positive erfaringer (74,7 %), mens Vestlandet har lavest andel uten kontakt (10,1 %).
Dette viser at erfaringene varierer betydelig mellom landsdelene, med Innlandet som det mest distinkte unntaket.
Innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene
En landsomfattende undersøkelse viser store regionale forskjeller i holdninger til utsagnet "Innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene".
På landsbasis er 19 % enige, mens 61 % er uenige. Innlandet skiller seg ut med høyest andel enige (29 %). Oslo og Viken har lavest andel enige (13 %) og høyest andel uenige (64,7 %), noe som kan reflektere større tillit til innvandrere. Nord-Norge har størst andel usikre (16,3 %).
Resultatene viser at holdningene til innvandrere varierer betydelig mellom regionene i Norge.
Les mer om holdninger til innvandrere på innlandsstatistikk.no
Datainnsamlingen for årets undersøkelse fant sted i perioden 6. januar-14. februar 2025, det vil si i løpet av seks uker. Undersøkelsen ble gjennomført som telefonintervju (CATI), som en del av reise- og samfunnsundersøkelsens første kvartal. Av totalt 1 063 intervjuede personer i hele landet, ble 71 intervjuet i Innlandet.