I Innlandet kaster vi mer avfall enn gjennomsnittet for Norge
Sirkula IKS
Innbyggerne i Innlandet kaster mindre husholdningsavfall enn før. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at mengden husholdningsavfall per årsinnbygger har gått ned fra rundt 580 kg i 2020 til 483 kg i 2024.
Tallene tyder på at både innbyggere og kommuner over tid har lykkes med tiltak for å redusere avfallsmengdene.
Utviklingen det siste året er imidlertid ikke like positiv. Fra 2023 til 2024 gikk avfallsmengden opp.
Måleenheten som det brukes i denne saken er kilo per årsinnbygger. Når det skal beregnes kilo per innbyggerne i kommunene blir innbyggertallet justert for hytter for å kompensere for det ekstra husholdningsavfallet som kommer fra hytterenovasjonen. I snitt blir hver hytte brukt av fire personer ca. 30 dager per år. Omregnet utgjør tre hytter en ekstra innbygger.
Husholdningsavfall omfatter både det som hentes hjemme hos folk og det som leveres til gjenvinningsstasjoner. Det inkluderer alt fra restavfall og matavfall til elektronikk og hageavfall.
Merk at SSB sine tall sier hvor mye avfall som blir levert til materialgjenvinning – ikke hvor mye som faktisk blir gjenvunnet. Disse tallene samsvarer ikke alltid.
Høy avfallsmengde i Innlandet
Samtidig er nivået i Innlandet betydelig høyere enn landsgjennomsnittet som er på 379 kg per innbygger. Det er store forskjeller mellom fylkene.
Fylker med høyest avfallsmengde per innbygger:
- Telemark (489 kg)
- Vestfold (487 kg)
- Innlandet (483 kg)
Fylker med lavest avfallsmengde per innbygger:
- Oslo (280 kg)
- Finnmark (315 kg)
- Troms (320 kg)
Innlandet har fortsatt et potensial for forbedring sammenlignet med fylker som Oslo og Finnmark, hvor avfallsmengdene er betydelig lavere.
Store forskjeller mellom kommunene
Tallene viser store variasjoner mellom kommunene i fylket. Kommunene i Valdres-regionen har de høyeste avfallsmengdene, mens vi finner de laveste nivåene blant kommunene i Nord-Gudbrandsdal og Nord-Østerdal.
I løpet av de siste fem årene har alle kommuner i Innlandet redusert avfallsmengdene fra husholdningene. Men ser vi alene på de siste årene er utviklingen mer variert:
- Kommunene i Gjøvikregionen har hatt betydelig oppgang fra 2023 til 2024. Også Øystre Slidre samt kommunene i Kongsvingerregionen har økt avfallsmengden.
- Alle kommuner i Hamarregionen har hatt en stabil reduksjon i avfallsmengden.
Hva kaster vi mest av?
En tredjedel av det som blir kastet i husholdningene er restavfall.. Treavfall utgjør litt over 13 % og matavfall 11 %. Deretter kommer hageavfall (10 %) og papp (8%).
Avfallssortering er viktig. Elektronisk avfall er det som har økt mest siden 2020.
Sirkula IKS
Statistikken viser tydelige endringer i sammensetningen av husholdningsavfallet de siste fem årene. Noen avfallstyper har økt betydelig:
Økt mest i Innlandet fra 2020-2024:
- Elektronisk avfall (+ 399 tonn)
- Tekstiler (+ 108 tonn)
- Gips (+ 81 tonn)
Mens andre avfallstyper er blitt redusert:
Størst reduksjon i Innlandet fra 2020-2024:
- Restavfall (- 8970 tonn)
- Treavfall (- 8702 tonn)
- Papp (- 6900 tonn)
Tallene gir et viktig innblikk i både forbruksmønstre og resultatene av tiltak for økt sortering.
Nesten halvparten går til forbrenning
Nesten halvparten av husholdningsavfall i Innlandet går til forbrenning. 25 % går til materialgjenvinning, mens 11 % går til biogassproduksjon. 5 % blir levert til deponi.
Det har de siste fem årene skjedd en liten økning i andelen som blir levert til deponi.
Mer enn 3600 kroner i forskjell i årsgebyret
Det er betydelige variasjoner i årsgebyrene for avfallstjenesten i Innlandet. Kommunen med høyest gebyr er Tolga, med 5243 kr. Åmot har det laveste gebyret på 1604 kr. Det er en forskjell på over 3600 kr mellom den dyreste og den rimeligste kommunen.
Fordelingen av gebyrene viser at de fleste kommunene ligger i intervallet mellom 3000 og 4500 kr, men noen skiller seg ut med spesielt høye eller lave satser.
Hvorfor er avfallshåndtering viktig?
God avfallshåndtering er avgjørende for å nå klimamål og sikre bærekraftig ressursbruk:
- Materialgjenvinning kan spare energi og redusere behovet for nye råvarer.
- Mindre avfall kan bety lavere klimagassutslipp og mindre belastning på naturen.
I tillegg er avfall en viktig del av den sirkulære økonomien, der ressursene brukes om igjen i stedet for å bli kastet. Kommunale tiltak som henteordninger, kildesortering og informasjon til innbyggerne kan ha effekter på avfallsmengden.
Resirkula i Hamarregionen
Resirkula er en satsing i Hamarregionen på ombruk
Sirkula IKS
Et eksempel på tiltak for å øke ombruk finner vi i Hamarregionen. Her har de etablert ombrukskonseptet Resirkula, som er et gjenbrukskjøpesenter i kretsløpsparken ved Hamar.
Resirkula er Sirkula IKS sin satsing på ombruk, avfallsreduksjon og sirkulærøkonomi. Her selges varer som har blitt levert til ombruk på Sirkulas gjenvinningsstasjoner.
Les mer om Resirkula på deres hjemmesider.
Finn tallene for din kommune
Du finner alltid de nyeste tallene for fylket og kommunene på Innlandsstatistikk.no.
Rapporten som er brukt i denne saken finner du her:
Avfall
Kilder
Statistikken er hentet fra
Tallene gjelder perioden 2020–2024 og inkluderer alle kommuner i Innlandet.