Eldre er fremtiden

1.oktober markeres FNs internasjonale dag for eldre. Innlandet er fylket med høyest andel personer over 67 år i Norge.

1. oktober markeres FNs internasjonale dag for eldre. Mostphotos

FNs bærekraftsmål består av 17 ulike mål som FN ønsker å oppnå innen 2030. Mål nummer 3 er å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder. I en verden hvor befolkningen blir stadig eldre, vil behovet for god helse blant eldre være avgjørende.

Sammen med verdens helseorganisasjon har FN erklært 2021-2030 som tiåret for sunn aldring, med et fokus på å forbedre helsa til eldre.

Eldre som ressurs

Dagens eldre er friskere, mer aktive og lever lenger enn tidligere generasjoner. Mange står lenger i arbeid og bidrar aktivt i sine lokalsamfunn – både gjennom jobb og frivillig innsats. Pensjonister har ofte tid og erfaring som kommer samfunnet til gode, og med bedre insentiver og tilrettelegging kan enda flere engasjeres.

Et tydelig trekk ved befolkningsutviklingen er at vi får flere eldre. Denne utviklingen gjelder for hele Norge, men Innlandet er fylket i Norge med høyest andel eldre over 67 år, med 21 % av befolkningen i denne alderen. Deretter kommer Telemark og Nordland med 20 %.

Alle kommunene i Innlandet ligger over landsgjennomsnittet (16,8 %) i andel eldre over 67 år. Det er en større andel eldre i distriktene.

Kommuner i Innlandet med høyest andel eldre over 67 år:

Rendalen (29 %)
Stor-Elvdal (28,1 %)
Grue (28 %)

Kommuner med lavest andel eldre over 67 år:

Ringsaker (18,8 %)
Gjøvik (19,2 %)
Stange (19,4 %)

Innlandet er fylket med færrest yngre innbyggere. Kun 19 % av befolkningen er under 19 år. Alvdal (23,3 %), Tolga (23,1 %), Tynset (21,3 %) og Stange (21,2 %) er kommunene hvor andelen av befolkningen under 19 år er høyere enn landsgjennomsnittet (21 %).

Lav forsørgerevne

Samtidig med økt levealder følger også økt behov for omsorgstjenester. Forsørgerevne viser hvor mange voksne i alderen 18-66 år vi har per person over 67 år. Forsørgerevnen for eldre i Innlandet lå på 2,8 i 2025, mens forsørgerevnen på landsbasis lå på 3,8 i samme periode.

Press på helse- og omsorgstjenestene

Økningen i antall eldre gir økt behov for helsepersonell. Nasjonalt anslås det at Norge vil trenge 35 % flere helsearbeidere innen 2035.

Demens er en av de største utfordringene i eldreomsorgen. Om lag tre fjerdedeler av beboerne på norske sykehjem har demens som hoved- eller bidiagnose, og antallet personer med demens er forventet å dobles innen 2040.

Dette skaper et press på arbeidsstyrken, særlig i distriktene, hvor det allerede er mangel på sykepleiere, helsefagarbeidere og annet nøkkelpersonell. Lav forsørgerevne kan føre til ubalanse i samfunnsøkonomien og svekke både velferdsutvikling og verdiskaping.

Framskrivinger viser at kommunesektoren vil kreve en stadig større andel av arbeidsstyrken i distriktene. Dette kan gå på bekostning av privat sektor, som også trenger kompetanse for å vokse og omstille seg.

Mange bedrifter klarer ikke utløse sitt potensial på grunn av utfordringer med rekruttering. Dette svekker lokalsamfunnenes muligheter for vekst og utvikling.

Behov for frivillighet

Pensjonistene blir flere, men også friskere og oppegående lenger. Dette kan være en viktig ressurs inn i frivilligheten. 2/3 av befolkningen er mellom 67 og 80 år og bidrar allerede mye til frivillig arbeid.

Får de bedre insentiver og tilrettelegging, kan og vil de sikkert bidra enda mer. Et insentiv er noe som motiverer personer til handling.

Les mer om de eldre i Innlandet hos oss i Innlandsstatistikk!