Kjøtt har høyt klimafotavtrykk Bilde av Fermo Sergio fra Pixabay

Klimafotavtrykk forteller oss hvor mye klimagasser som slippes ut som følge av livene våre. Nå presenterer vi nytt innhold på Innlandsstatistikk som viser tallene for din kommune. 

Du kan også se hva det er som bidrar til de største utslippene per innbygger i fylket.

Hva er klimafotavtrykk?

Klimafotavtrykket måles i CO₂-ekvivalenter (CO₂e) og det inkluderer både direkte utslipp, som når vi bruker drivstoff, og indirekte utslipp fra varer og tjenester vi forbruker. 

Innlandet har et klimafotavtrykk på 7,5 tonn CO₂-ekvivalenter per innbygger. Det gjør fylket til et av de beste i landet. Fylket har det nest laveste fotavtrykket i Norge. Til sammenligning ligger landsgjennomsnittet på 8,1 tonn per innbygger.

I et globalt perspektiv ligger fortsatt Norge høyt. Det gjennomsnittlige klimafotavtrykket per nordmann er om lag 40 % høyere enn verdensgjennomsnittet. 

Husholdningenes forbruk spiller en viktig rolle

De gode nyhetene er at klimafotavtrykket fra norske husholdninger har gått ned. Mellom 2010 og 2023 er det redusert med 28 %, noe som tilsvarer rundt 2 % nedgang hvert år.

Dette klimafotavtrykket omfatter alt husholdningene våre bidrar med: 

• Direkte utslipp – for eksempel fra oppvarming eller bruk av drivstoff innenfor Innlandet fylkes geografiske grenser
• Indirekte utslipp – utslipp som skjer i produksjon og transport av varer og tjenester vi kjøper som gir utslag både i Norge og i utlandet
• Realkapital – som bolig og kjøretøy vi eier og bruker

Det du spiser gir størst utslipp

Mer frukt og grønt kan gjøre klimafotavtrykket ditt mindre Bilde av Engin Akyurt fra Pexels

Mat og drikke er det største enkeltbidraget til klimagassutslipp fra husholdningene i Innlandet – med 1,06 tonn CO₂-ekvivalenter per innbygger. Deretter følger transport inkl. fly (0,96 tonn) og direkte transport (0,83 tonn). 

Når de tre transport-kategoriene kombineres i én forbrukskategori, utgjør dette det største klimabidraget med 2,31 tonn CO₂-ekvivalenter per innbygger:

• Transport inkl. fly - transport – transporttjenester som fly, buss og båt
• Direkte transport – drivstoff til kjøretøy
• Transportutstyr – private kjøretøy

I Innlandet er fotavtrykket fra transport 11 % lavere enn landsgjennomsnittet. Hovedårsaken er at innbyggerne her flyr betydelig mindre enn i mange andre deler av landet.

Dette viser at hverdagsvalg, som hva vi spiser og hvordan vi reiser, har stor betydning for det totale klimafotavtrykket. Det mest effektive vi kan gjøre, er å spise mer plantebasert mat, unngå internasjonale flyreiser og bytte fra fossilbil til elbil. 

Færre flyreiser blant innlendinger

Flyreiser er en viktig del av transportens klimafotavtrykk – og her skiller Innlandet seg positivt ut.

Klimafotavtrykket fra flyreiser beregnes ut ifra hvilket fylke den reisende er bosatt i. Figuren under viser prosentvist avvik i fotavtrykket fra flyreiser per innbygger sammenlignet med landsgjennomsnittet. 

Sammenlignet med landsgjennomsnittet reiser innbyggerne i Innlandet betydelig mindre med fly. Kun Agder, Vestfold og Telemark ligger lavere. I motsatt ende finner vi Oslo, hvor innbyggerne flyr klart mest.

Den relativt lave flyaktiviteten i Innlandet bidrar derfor positivt til det samlede klimafotavtrykket.

Klimafotavtrykk av offentlig virksomhet

Offentlig sektor står for en betydelig del av klimagassutslippene – både i Norge og internasjonalt. Dette skyldes blant annet de store innkjøpene av varer og tjenester som trengs for å levere viktige tjenester til innbyggerne.

Sør-Fron og Vang størst klimafotavtrykk blant kommunene i Innlandet

Kommunene kjøper inn det som trengs for å drive barnehager, skoler, helsetjenester og tekniske tjenester som vann, avløp og renovasjon. Samlet gir dette et klimafotavtrykk på rundt 323 000 tonn CO₂-ekvivalenter. Fordelt på innbyggerne tilsvarer det i snitt 0,6 tonn per person. Gjøvik er den kommunen med størst totalt avtrykk, deretter følger Hamar, Ringsaker og Lillehammer. 

Naturlig nok har de største kommunene de høyeste totale utslippene. Ser vi på tallene per innbygger ligger Sør-Fron og Vang ligger på over 2 tonn, mens Nord-Odal ligger så lavt som 0,5 tonn per innbygger.

Fylkeskommunen har størst utslipp fra skoler og veger

Klimafotavtrykket til Innlandet fylkeskommune var beregnet til 67 562 tonn CO₂-ekvivalenter i 2024, som tilsvarer omtrent 0,1 tonn per innbygger. 

Dette er lavere enn landsgjennomsnittet, hovedsakelig fordi fylkeskommunen nesten ikke har utslipp knyttet til sjøtransport. De største utslippskildene er:

• videregående skoler
• fylkesveier
• buss- og transporttjenester

Til sammen utgjør kommunene og fylkeskommunens virksomhet over 390 000 tonn CO₂-ekvivalenter, altså litt over 1 tonn per innbygger i Innlandet.

Statlig virksomhet

Også staten bidrar betydelig til klimafotavtrykket, særlig gjennom aktivitet i departementer og statlige tjenester. Disse utslippene beregnes ofte nasjonalt og fordeles deretter ut regionalt, siden mange oppgaver – som forsvaret – ikke er knyttet til ett bestemt sted.

Den nyeste analysen viser at statlig virksomhet i Norge stod for omtrent 4 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2023. Fordelt på befolkningen tilsvarer dette rundt 0,74 tonn per innbygger i Innlandet.

Det er likevel grunn til å tro at dette tallet er for lavt, siden viktige statlige aktører som universiteter og sykehus ikke er fullt ut inkludert.

Næringslivets skjulte avtrykk 

Næringslivet bidrar også med et betydelig klimafotavtrykk, men dette er foreløpig ikke kartlagt for Innlandet. 

Vil du lese mer?

Tallene fra denne saken kommer fra rapporten "Innlendingenes klimafotavtrykk". 

Du finner nå også tallene presentert på en enkel måte i en egen statistikkrapport her på Innlandsstatistikk på våre sider om klimagassutslipp.

Gå til vår temaside om klima for å lese mer om klimagassutslipp.

Klima