Klimagassutslipp

Hva er klimagassutslipp?

Klimagassutslipp er utslipp av klimagasser som karbondioksid, metan, lystgass og ulike fluorkarbongasser som bidrar til global oppvarming. Utslippene omregnes til C02-ekvivalenter (CO2e).

Ulike typer klimagassutslipp

Klimagassutslippene våre kan deles inn i tre kategorier:

Geografiske klimagassutslipp (direkte utslipp):
Utslipp vi produserer og slipper ut innenfor Innlandets grenser. Disse kommer fra ni sektorer: 

• Industri, olje og gass 
• Energiforsyning
• Oppvarming
• Vegtrafikk
• Sjøfart
• Luftfart
• Annen mobil forbrenning
• Jordbruk
• Avfall og avløp

Forbruksbaserte klimagassutslipp (indirekte utslipp):
Klimagassutslipp som stammer fra energi, varme, varer og tjenester vi forbruker i Innlandet, men som produseres og forårsaker utslipp andre steder i verden.

Summen av direkte og indirekte klimagassutslipp, kalles klimafotavtrykk.

Utslipp og opptak fra skog og annen arealbruk:
Mengden klimagasser som tas opp eller slippes ut fra arealene våre, og som endrer seg når vi endrer bruken av dem.

Arealkategoriene som beregnes er: 

• Skog
• Dyrket mark
• Beite
• Vann og myr 
• Annen utmark
• Utbygde arealer

Nasjonale og internasjonale klimamål

Klimamålet for Innlandssamfunnet er at de direkte klimagassutslippene våre skal reduseres med 55 % innen 2030, i forhold til referanseåret 1990. 

Målet er vedtatt i regional plan for klima, energi og miljø (2023).

Klimamålet innebærer at klimagassutslippene våre ikke må overskride 1,1 tonn CO₂e i 2030. Hittil (jf. utslippsstatistikken fra 2024) har vi redusert utslippene våre med 13 %. 

Klimamålet for Innlandet er i tråd med det nasjonale klimamålet for 2030, og et ledd i omstillingen til et lavutslippssamfunn i Norge i 2050. Dette innebærer at klimagassutslippene skal være redusert med 90-95 % (klimaloven).

Det norske klimamålet er basert på Parisavtalen. Avtalen innebærer at den globale oppvarmingen ikke må stige mer enn 2 grader (men helst ikke mer enn 1,5 grader) innen år 2100.

Landene skal være klimanøytrale en gang mellom 2050 og 2100, det vil si at man ikke slipper ut mer klimagass i atmosfæren enn det man greier å fange opp eller fjerne (Parisavtalen).

Forstå sammenhengene

Klimaendringer er langsiktige endringer i klima som følge av blant annet klimagassutslipp. Klimaendringene fører til endringer i vær- og klimaforhold, blant annet mer ekstremvær, økt nedbør og havnivåstigning. 

Les mer om klimaendringer her: 

Klimaendringer

Klimaendringer fører til at klimarisikoen øker. Dette kan få konsekvenser for mennesker, natur, infrastruktur og samfunnsfunksjoner.

Les mer om klimarisiko her: 

Klimarisiko

Geografiske klimagassutslipp

Jordbruk gir størst utslipp

Jordbrukssektoren er den sektoren som slipper ut mest klimagasser i Innlandet – hele 40 %. Sektoren omfatter utslipp av metan fra husdyrs fordøyelse og utslipp av lystgass fra jordbruksarealer (blant annet fra husdyrgjødsel, kunstgjødsel, annen organisk gjødsling og gjødsellager). 

Veitrafikk

Veitrafikk står for 36 % av utslippene våre. Utslippene fra tunge kjøretøy er absolutt størst, og utgjør en fjerdedel av de totale klimagassutslippene våre. Personbiler har hatt den største reduksjonen i utslipp over tid. Det skyldes i hovedsak innfasing av elektriske biler.

Annen mobil forbrenning

"Annen mobil forbrenning" utgjør 10 % av utslippene våre. Sektoren omfatter utslipp fra avgiftsfri diesel og bensin brukt i motorredskaper som traktorer, anleggsmaskiner, snøscootere og motoriserte husholdningsmaskiner. Avgiftsfri diesel brukes blant annet i næringer som jordbruk, skogbruk og bygg og anlegg.

Innlandet har ikke kyst, og har dermed ikke registrerte klimagassutslipp fra sjøfart. Etter at rutetrafikken til Fagernes lufthavn ble avviklet i 2018, har vi heller ikke hatt registrerte utslipp fra luftfart. 

Klarer vi å nå klimamålet?

Fylkeskommunen har utarbeidet en analyse som viser hvordan geografiske klimagassutslipp kan utvikle seg i Innlandet fram mot 2030.

Hvis vi fortsetter «som vanlig», og bare gjennomfører tiltak som allerede er vedtatt, ligger vi an til å redusere de geografiske klimagassutslippene i Innlandet med 26 % innen 2030.

Dersom vi i tillegg gjennomfører alle relevante tiltak som foreslås i «Klimakur 2030», ligger vi an til å redusere utslippene våre med 46 %. Se hele rapporten for Klimakur på Miljødirektoratet sine nettsider.

Hvis vi i også gjennomfører tiltak som er beskrevet i «Landbrukets klimaplan 2021–2030» på et ambisiøst nivå, kan vi klare å nå 55 % reduksjon. Landbrukets klimaplan er tilgjengelig på Norges Bondelag sine nettsider.

For å nå klimamålet for Innlandet om 55 % reduksjon i 2030, er det helt nødvendig å utvikle og gjennomføre lokale og regionale tiltak.

Les hele rapporten her: Klimaregnskap, klimabudsjett og tiltaksberegninger for Innlandet

Rapporten under viser direkte utslipp av klimagasser i Innlandet fylke og for hver enkelt kommune over tid, fordelt på ni ulike utslippssektorer. Informasjon om hvilke utslippskilder som inngår i de ulike sektorene, finner du på Miljødirektoratets hjemmesider.

Tallene kan brukes for å følge utslippsutviklingen, og som grunnlag for å gjennomføre tiltak for å redusere klimagassutslipp.

Rapporten under viser framskrivninger av direkte klimagassutslipp i Innlandet, frem mot 2030. 

I framskrivningene vises ulike alternativer for hvordan utviklingen kan bli:

Referansebanen forlenger de historiske utslippstrendene, og viser hvordan klimagassutslippene kan utvikle seg i et «business as usual»-scenario, dersom det ikke gjennomføres nye klimatiltak, utover de tiltakene som allerede er vedtatt.

Tiltaksbanen viser hvordan klimagassutslippene i Innlandet vil utvikle seg, dersom vi gjennomfører alle relevante tiltak som er foreslått i Klimakur 2030, det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget for klimatiltak under innsatsforordningen (2022) og Landbrukets klimaplan (2021). Tiltaksbanen er fordelt lineært, med jevn reduksjon i utslipp for alle utslippssektorer.

Målbanen for 2030 viser hvordan klimagassutslippene i Innlandet må utvikle seg, dersom vi skal klare å oppnå målet om 55 % reduksjon av direkte klimagassutslipp i Innlandet innen 2030 (referanseår 1990). 

Forbruksbaserte klimagassutslipp

Klimagassutslippene som forårsakes av forbruket vårt, og som får konsekvenser et annet sted i verden, kalles klimafotavtrykk.

I 2023 var det totale klimafotavtrykket per innbygger i Innlandet 7,5 tonn CO2-ekvivalenter (CO₂e). 

For å nå det internasjonale målet om å begrense global oppvarming til to grader innen slutten av dette århundret, må klimafotavtrykket vårt reduseres til 2,6 tonn CO₂e per innbygger per år.

Mat og drikke er det største enkeltbidraget til klimagassutslipp fra husholdningene i Innlandet – med 1,06 tonn CO₂e per innbygger. Deretter følger transport inkl. fly og direkte transport.

Når de tre transport-kategoriene kombineres, utgjør dette det største klimabidraget med 2,31 tonn CO₂e per innbygger: 

• Transport inkl. fly – transporttjenester som fly, buss og båt
• Direkte transport – drivstoff til kjøretøy
• Transportutstyr – private kjøretøy

Viktige virkemidler for å redusere forbruksbaserte klimagassutslipp, er: 

• Å legge om til sirkulære forretningsmodeller
• Stille skjerpede miljø- og klimakrav i offentlige anskaffelser 
• Redusere mengden avfall vi produserer

Overforbruk

«Earth Overshoot Day» – verdens overforbruksdag – er datoen for når vi har brukt opp jordas fornybare ressurser for året.

Vi vil trenge 3,6 jordkloder dersom alle innbyggere i verden skulle ha hatt et like høyt forbruk som oss.

I 2025 var datoen 24. Juli, mens Norge passerte “overforbruksdagen” allerede 16. april. 

Utslipp og opptak fra skog, vann og myr

I Innlandet har netto-opptak av klimagasser i arealene våre blitt redusert med 38 % i 5-årsperioden 2016–2020. Det betyr at opptaket av klimagasser i arealene våre nå er mindre enn utslippene.

Dette skyldes i hovedsak nedbygging av skog og myr.

Trær som dør naturlig, og konsekvenser av klimaendringer og ekstremvær, bidrar også til at skogens evne til å lagre karbon avtar.

Arealbruk og nedbygging

Arealbruk beskriver hva vi bruker arealene våre til, og klassifiserer areal etter bruksformål, for eksempel bebygde områder, landbruk, industri, samferdsel og friluftsliv.

Endringer i arealbruk er både en betydelig kilde til klimagassutslipp, og den viktigste årsaken til tap av naturmangfold.

Omfanget av utslipp som stammer fra endringer i arealbruk avhenger både av hvilke arealer som endres, og hva de endres til.

Arealbruksendringen som gir størst utslipp av klimagasser er nedbygging. Nedbygging av skog og myr til fordel for bebyggelse, veger og energianlegg gir størst utslipp per arealenhet. Endring fra skog til jordbruksformål (dyrket mark og beite) gir også store utslipp. 

Les mer på temasiden om arealbruk:

Arealbruk

Rapporten under viser både utslipp og opptak av klimagasser som følger av 

• menneskeskapte endringer i jord- og plantedekket ved arealbruk (f.eks. dyrking, beiting, hogst og skjøtsel)
• endringer i arealbruk (f.eks. nedbygging, påskoging, avskoging, nydyrking og drenering)

Rapporten viser også endring i netto opptak i 5-års perioder. Dette regnskapet kan brukes som et kunnskapsgrunnlag for å redusere utslipp og øke opptaket av klimagasser fra arealbruk og arealbruksendringer.

Data for alle Norges kommuner er inkludert i rapporten. Du kan huke av for Innlandet eller enkelte kommuner du vil se data for.

Regnskapet er utviklet av Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) på oppdrag for Miljødirektoratet.