Halvparten av Innlandets areal består av skog. Lauri Poldre fra Pexels

Tall for 2026 viser at nær halvparten av fylkets areal er dekket av skog, mens under to prosent er bebygd. 

Bak tallene skjuler det seg store forskjeller mellom kommunene. 

Hvorfor er arealbruk viktig?

Med et areal på over 52 000 km² er Innlandet Norges største fylke i areal.

Hvordan arealene brukes påvirker i stor grad naturen og samfunnet vårt. 

Ny bebyggelse og nye veier gir store utslipp av klimagasser, tap av naturmangfold og tap av produksjonsarealer for jord- og skogbruk. Måten vi bruker arealene på har dermed mye å si for naturmangfold, klima, livskvalitet, produksjon og infrastruktur. 

Skogen preger Innlandet 

Nesten 50 prosent av Innlandets areal består av skog, noe som bekrefter fylkets posisjon som Norges fremste skogfylke. 

Den nest største arealkategorien er åpen fastmark med 25 prosent. Deretter følger: 

• Bart fjell, grus- og blokkmark: 7 prosent 
• Åpen myr: 7 prosent 
• Ferskvann: 5 prosent 
• Jordbruksareal: 4 prosent 
• Bebygd areal: 2 prosent 
• Varig snø, is og bre: 0,5 prosent

I figuren under kan du se fordelingen av arealet i Innlandet.

84 prosent skog i Elverum 

Selv om nesten halvparten av Innlandet samlet sett er skog, varierer skogandelen betydelig mellom kommunene.

Elverum har den høyeste skogandelen med om lag 84 prosent, tett fulgt av Nord-Odal og Eidskog. I den andre enden finner vi fjellkommunene Lom og Skjåk, hvor skog dekker rundt 10 prosent av arealet.

Forskjellene gjenspeiler den varierte topografien i fylket. Mens kommunene i sør og øst har store sammenhengende skogområder, domineres arealbruken i fjellkommunene av høyfjell, åpen fastmark og bart fjell.

I figuren under ser du andelen av arealet som er skog i Innlandets kommuner.

Fjellkommunene har mest åpen fastmark

Åpen fastmark er arealer uten skog der vegetasjonen består av blant annet lyng, gress, mose og lave busker. Arealtypen finnes ofte i områder over skoggrensen. 

Dovre har den høyeste andelen åpen fastmark, med over 60 prosent av kommunens areal. Flere fjellkommuner, som Folldal, Vågå og Lesja, har store arealer med åpen fastmark. 

Mjøskommunene har mest jordbruksareal

Jordbruksareal utgjør om lag 4 prosent av det totale arealet i Innlandet.

Kommunene rundt Mjøsa har høyest andel jordbruksareal. Vestre Toten har den høyeste andelen med nær 23 prosent av kommunens areal. Deretter følger Østre Toten og Ringsaker. 

I den andre enden finner vi fjellkommunene Engerdal, Rendalen og Trysil, hvor jordbruk dekker en svært liten del av arealet.

Breene utgjør en liten, men viktig del av Innlandet

Seks kommuner i Innlandet har areal dekket av varig snø, is og bre. Andelen er størst i Lom (6 prosent) og Skjåk (5 prosent). Deretter følger Vågå (1,6 prosent) og Vang, Lesja og Dovre med under 1 prosent hver. 

Selv om varig snø, is og bre utgjør en liten del av Innlandets samlede areal, er det viktig både for landskapet, naturmangfoldet og vannressursene. Breene fungerer som vannmagasiner som påvirker vannføringen i elver og innsjøer gjennom året. 

Myr kan bidra til flomdemping

Arealer som myr er viktig å bevare av klimahensyn og for å hindre naturskader. 

Myr dannes når organisk materiale i våtmark brytes sakte ned og danner torv. Torven gjør at myra kan fungere som en svamp og lagre store mengder vann. Myr er derfor viktig for både flomdemping og vannrensing.

I Innlandet har Øyer kommune den høyeste andelen åpen myr med om lag 18 prosent av kommunens areal. Deretter følger Nord-Aurdal (14 prosent) og Øystre Slidre (13 prosent). 

Innlandet er Norges største hyttefylke

Innlandet har nesten 90 000 fritidsboliger, og er med dette det største hyttefylket i Norge. De siste 10 årene har arealbruken til fritidsboliger økt med 10 prosent. 

Ringsaker har størst areal med fritidsbebyggelse, med om lag 7,5 km², tett fulgt av Trysil med rundt 7,3 km². Deretter kommer Nord-Aurdal og Sør-Aurdal.

Lom, Vestre Toten, Elverum og Dovre ligger blant kommunene med minst areal brukt til fritidsbebyggelse.

Kommunene må avveie behovet for ny hyttebygging mot hensynet til natur, landskap og arealressurser. 

I figuren under ser du antall km² per kommune som er fritidsbebyggelse.

Fysisk nedbygging størst i Ringsaker og Trysil

Hoveddriverne for nedbygging av areal i Innlandet er bebyggelse og veier. Ringsaker har størst nedbygd areal i Innlandet, med nær 19 km². Deretter følger Trysil med rundt 15 km² og Elverum med om lag 12 km².

At Ringsaker og Trysil ligger øverst på listen, henger sammen med at kommunene både er store i utstrekning og har omfattende veinett, mange bygninger og store hytteområder.

Vegene tar mest plass

I de fleste kommunene utgjør vegarealet den største delen av den fysiske nedbyggingen. Ringsaker har størst vegareal i fylket, med litt over 12 km², tett fulgt av Trysil med rundt 12 km². Elverum, Åmot og Kongsvinger har også store arealer knyttet til veger.

Ringsaker har også størst bygningsareal

Når vi ser på areal dekket av bygninger alene, skiller Ringsaker seg tydelig ut med om lag 6,5 km². Deretter følger Gjøvik, Hamar og Elverum.

Kommuner med større byer og tettsteder har generelt mer areal dekket av bygninger enn kommuner med spredt bosetting.

Små forskjeller i bunnen av statistikken

Kommunene Lom, Skjåk, Folldal og Tolga har minst nedbygd areal. Dette er kommuner med store natur- og fjellområder og relativt få innbyggere sammenlignet med de største kommunene i fylket.

I figuren under ser du antall km² som er nedbygd areal i kommunene. Bruk nedtrekksmenyen til å endre mellom areal dekket av bygninger og areal dekket av vegbane.

Under 2 prosent av det totale arealet er bebygd

Bosetting og næringsliv påvirker hvordan arealene brukes. Rundt Mjøsa er det mer bebyggelse og infrastruktur, mens fjellkommunene har større natur- og utmarksområder. 

Nedbygging av areal fører blant annet til: 

• klimaendringer og utslipp av klimagasser
• redusert mulighet til framtidig karbonbinding
• tap av biologisk mangfold
• tap av kulturminner
• endring av kulturlandskap
• forurensning av vann, jordbunn og luft

Vestre Toten har størst andel bebygd areal i fylket, med rundt 8 prosent. Deretter følger Hamar (7 prosent) og Lillehammer (6 prosent). Flere kommuner rundt Mjøsa ligger også over fylkessnittet.

Skjåk, Lom og Lesja har lavest andel bebygd areal. Dette skyldes store fjell- og utmarksområder, som gir mindre behov og færre muligheter for utbygging.

Selv om kun en liten del av Innlandets areal er bebygd, setter vår aktivitet gjennom bebyggelse og hytter, jordbruk, skogbruk, veier og annen infrastruktur preg på store arealer.

Areal- og naturregnskap for Innlandet 

Innlandet fylkeskommune har utarbeidet et areal- og naturregnskap som skal bidra til en bærekraftig arealforvaltning i kommunene i regionen.

Gjennom Paris-avtalen har vi forpliktet oss til å bevare 30 prosent av land og hav på jorden innen 2030. Villreinen er for eksempel svært var for forstyrrelser og krever derfor store, urørte naturområder. 

Areal- og naturregnskapet gir deg oppdatert informasjon om natur, arealressurser og arealbruk gjennom kart, figurer og nøkkeltall.

Gå til portalen for areal- og naturregnskapet

Vil du lese mer?

Utforsk detaljerte kart om arealbruk i Innlandet på InnlandsGIS sin kartside. 

Finn flere tall på temasiden om arealbruk på Innlandsstatistikk.

Arealbruk