Kommunalt lederskap og bred lokal medvirkning sikrer samarbeid og eierskap til lokal stedsutvikling. Det er også viktig å utvikle gode regionale løsninger på tvers av kommunegrenser. 

Fortetting med omtanke

Klimaendringene gir økt risiko for flom, ras og skred. Helhetlig planlegging er nødvendig for å sikre trygge bygningsmiljøer og solid infrastruktur, men også for å redusere klimagassutslipp. Det betyr kompakte byer og tettsteder med mindre transportbehov og mer miljøvennlige transportformer. 

Korte avstander i hverdagen bidrar til miljøvennlige reiser og helsegevinst ved å bruke sykkel eller å gå. Tilrettelegging for mindre bilbruk gjør byer og tettsteder tryggere og triveligere. Fortetting reduserer også samfunnskostnadene til infrastruktur.

Raskt og sikkert bredbånd gjør fjernjobbing mulig og bidrar til mindre reising.

Tilskuddsordning for finansering av utbygging av bredbånd

Bevist boligpolitikk 

Mange kommuner har et ensidig boligtilbud. En bevisst kommunal boligpolitikk tilpasset befolkningsutviklingen blir viktig framover.

De fleste byene og tettstedene i fylket har plass og mulighet for å legge nye boliger, institusjoner og arbeidsplasser sentralt uten endringer i byggehøyder. Slik fortetting gir mindre press på dyrka mark, og sparer verdifulle natur- og friluftsområder. Fortetting må ikke gå på bekostning av luft, lys og god tilgang til grøntområder. 

Bevar bygg – bevar klima

Store verdier og ressurser ligger i det som allerede er bygget, og 80 % av dagens bygninger vil fortsatt omgi oss om 30 år. Bygg- og anleggssektoren står for 15 % av klimagassutslippene. Dette betyr at ombygging, drift og vedlikehold av eksisterende bygninger og vei, vann og kloakk må prioriteres.

Fylkeskommunen bidrar til at bygninger og bygningsmiljøer får varig liv, økt bruksverdi og lavere energiforbruk, noe som reduserer behovet for riving og nybygging.

Les mer om bygningsvern som klimatiltak

Samordnet bolig- areal og transportplanlegging

Samordnet bolig- areal og transportplanlegging er pålagt etter lov og forskrifter. Innlandet fylkeskommune bidrar til kommunenes planlegging gjennom veiledning og dialog for å sikre bærekraftige løsninger.

Oppland og Hedmark fylkeskommuner (nå Innlandet) har gjennom mange år jobbet med å utvikle mer attraktive og bærekraftige byer og tettsteder.

Med Regional plan for attraktive byer og tettsteder er målene for dette arbeidet i Oppland konkretisert. Hedmark har gjennomført mange stedsutviklingsprosjekter i samarbeid med kommunene.

Det vært flere samarbeidsprosesser om samordnet areal- og transportplanlegging (ATP) for mer attraktiv og bærekraftig byer og tettsteder. Mest omfattende er felles areal- og transportstrategi for Mjøsbyen hvor nasjonale mål er tilpasset regionale forhold for et område med 10 kommuner. 

Det er per i dag sju inngåtte avtaler om ATP-samarbeid mellom fylkeskommune, kommune og Statens vegvesen (Gjøvik, Lillehammer, Kongsvinger, Raufoss, Otta, Vinstra og Fagernes).

Handlingsprogrammet for fylkesveger er en viktig finansieringskilde for ulike tiltak knyttet til ATP-samarbeidet. Tilrettelegging for gående, syklende og kollektivtransport må samvirke med andre virkemidler og fysiske tiltak fra kommunene og andre samarbeidspartene.

Eksisterende planer

Planer og strategier for bolig-, areal- og transportplanlegging i Innlandet:

• Areal og transportstrategi for Gjøvik
• Areal- og transportstrategi for Lillehammer
• Areal- og transportstrategi for Mjøsbyen

I samarbeid med mange av Innlandets kommuner satser fylkeskommunen strategisk på at flere skal velge miljøvennlige hverdagsreiser. 

I Innlandet fylke deltar de seks sykkelbyene Lillehammer, Gjøvik, Brumunddal, Hamar, Elverum og Kongsvinger i trepartssamarbeidet om å satse på sykling som transportform. Dette har gitt en økning i sykkelbruken.

Les mer om sykkelbyene i Innlandet

For at flere skal kunne gå og sykle til skolen, vil Innlandet fylkeskommune bidra i arbeidet med å etablere sikre trafikkmiljøer, såalte Hjertesoner, rundt skoler.

Les mer om Hjertesone på tryggtrafikk.no

Kulturminner med historie og identitet

Kulturminner bærer historie og lokal identitet, og vern og bruk av dem bidrar til å sikre en bærekraftig samfunnsutvikling. Kulturminner og lokal kulturhistorie er viktig for tilhørighet og livskvalitet.

Målet om en bærekraftig by- og samfunnsutvikling gir fortetting og utbygging som ofte setter verneverdige bygninger og historiske bymiljøer under press.

Fylkeskommunen skal sørge for at kulturarven bidrar til bærekraftig utvikling gjennom helhetlig samfunnsplanlegging. Utvalgte kulturminner og -miljøer skal inngå i den kommunale planleggingen, og samarbeid mellom private og offentlig forvaltning bidrar til å ivareta kulturminnene. 

Fylkeskommunen utvikler også planer for prioritering av regionalt viktige kulturminner, slik at disse skal være tilgjengelige for publikum. I tett samarbeid med kommunene, landbruksnæring og andre myndigheter jobbes det for å ivareta større, sammenhengende kulturhistoriske landskap.

Fylkeskommunen jobber videre med større utviklings- og verdiskapingsprosjekter som involverer bruk og opplevelse av kulturarv. Satsinger på besøksforvaltning rundt ikoniske natur- og kulturarvsområder skal bidra til å senke slitasjen på kultur- og naturverdiene, bidra til å redusere bilbruk til fordel for kollektivtransport og til økt lokal verdiskaping.

Kula

Riksantikvaren vil styrke arbeidet med landskap og har som ledd i dette et landsomfattende register over kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA).

Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA)

NB!-registeret

NB!-registeret er en database over byer og tettsteder i Norge med kulturmiljøer som har nasjonal interesse. 

NB!-registeret hos Riksantikvaren

Verdensarvområdet Røros Bergstad

I 1980 ble bergstaden Røros for første gang skrevet inn på verdensarvlista, og i 2010 ble verdensarvområdet utvidet til også å omfatte deler av det gamle privilegieområdet Cirumferencen.

Les om Røros Bergstad

Regional plan for bruk og vern av kulturminner og kulturmiljøer i Hedmark 

Planen fokuser på de rike kulturminneverdiene i Hedmark. Visjonen er å gjøre Hedmarks fortid til en levende og meningsfylt del av framtida. 

Regional plan for bruk og vern av kulturminner og kulturmiljøer i Hedmark (PDF, 8 MB)

Attraktive byer og tettsteder er viktig for næringsutvikling og konkurransekraft. Like viktig er trivsel, trygghet og tilgjengelighet til tilbud og tjenester. 

Mange kommuner jobber med å utvikle attraktive og levende byer og tettsteder. Fylkeskommunen bidrar til dette gjennom veiledning, samarbeid om løsninger, for eksempel knyttet til fylkesveger eller kulturminner, eller ulike økonomiske tilskudd.

Støtte til utvikling av næringslivet

Utvikling av arbeids- og næringslivet er svært viktig for byer og lokalsamfunn. Innlandet skal ha et bærekraftig og vekstkraftig næringsliv, og Innlandet fylkeskommune bidrar med sin kompetanse inn i ulike utviklingsprosjekter.

Vi har også flere støtteordninger som skal bidra til utvikling av næringslivet i fylket.

Støtteordninger for næringsutvikling

Friområder

For å skape mer liv i byer og tettsteder, vil vi bidra i arbeidet med å redusere avstander mellom ulike målpunkt og møteplasser. Dette vil vi gjøre gjennom å sikre turveier og bidra til å utvikle snarveier gjennom grøntområder og langs elver og vann. 

Friområder i fylkets byer og lokalsamfunn er stadig under press fra utbygging. Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planlegging fastslår at når friarealer nedbygges skal det skaffes fullverdige erstatningsarealer. 

Fylkeskommunen støtter kommunene i dette arbeidet gjennom samarbeid, råd og veiledning og konkrete tilskudd, for eksempel gjennom spillemidler. 

Les mer om spillemidler

Universell utforming

I et mer aldersvennlig samfunn må det være tilgjengelighet for alle (universell utforming).

Det er vedtatt en strategi for et universelt utformet Innlandet i 2025. Det betyr at alle – men særlig kvinner og barn, eldre og personer med nedsatt funksjonsevne – har tilgang til trygge, inkluderende og tilgjengelige grøntområder og offentlige rom. 

Innlandet universelt utformet 2025 – felles strategi for Hedmark og Oppland (PDF, 2 MB)

Kulturell virksomhet

Alle kommuner har folkebibliotek, og målet er å videreutvikle dem til åpne offentlige møteplasser. En sentral plassering i gode lokaler i byer og tettsteder er derfor viktig. 

Innlandet fylkeskommune gir årlig tilskudd til kulturarenaer, som skal bidra til egnede lokaler, bygninger og utearealer som gir rom for ulik kulturell virksomhet. 

Innlandet fylkeskommune skal ved bygging og rehabilitering av fylkeskommunale bygg sette av 1,5 prosent av entreprisekostnaden til kunst (Fylkestinget 28.04.20).

I møtet med arkitektur, brukere og omgivelser skal kunsten i form og uttrykk bidra til å stimulere det offentlige miljøet.

Se tilskuddordninger innen kunst og kultur