Nye data om skeives helse og livskvalitet i Innlandet

Folkehelseundersøkelsen 2023 i Innlandet viser forskjeller i livstilfredshet, helse og trivsel etter seksuell orientering. 

Et regnbueflagg i vinden - Klikk for stort bildeRegnbueflagg pixabay

Den første undersøkelsen i sitt slag

Undersøkelsen er den første i sitt slag som inkluderer spørsmål om kjønnsidentitet og seksuell orientering.

  • I undersøkelsen oppgir 91,5 % av de som svarte at de er heterofile.
  • 5 % oppgir en skeiv seksuell orientering (homofil, lesbisk, bifil, skeiv, panfil, usikker/søkende, aseksuell, annet). 
  • Blant de skeive er det en overvekt av unge.
  • 3,5 % ønsket ikke å svare. 

Skeive er mindre fornøyde med livet

De fleste rapporterer om middels og høy grad av fornøydhet med livet. Men andelen som oppgir lav fornøydhet med livet er signifikant forskjellig mellom de heterofile og de skeive.

34 % av de skeive oppgir lav skår på spørsmål om hvor fornøyde de er med livet sitt for tiden. 

Til sammenligning er det under 18 % av de heterofile som oppgir lave skår på dette spørsmålet. Dette indikerer at det skeive utvalget er mindre fornøyde med livet sitt enn heterofile.

Hvordan ser dette ut hvis vi kontrollerer for andre faktorer som kan påvirke hvor fornøyde man er med livet, som trivsel i nærmiljøet og helsetilstand? 

Gjennom logistisk regresjon ble det kontrollert for utdanning, opplevd økonomi, alder, samliv og yrkesaktivitet. Logistisk regresjon er en metode som modellerer sannsynligheten for at en hendelse inntreffer. Les mer om denne metoden på SSB.no. 

Selv om disse faktorene også påvirker hvor fornøyde man oppgir at man er med livet, finner vi fortsatt at det er større sannsynlighet for at det skeive utvalget oppgir lav skår på hvor fornøyd man er med livet sitt for tiden, sammenlignet med heterofile.

Forskjell i trivsel i nærmiljøet

Generelt rapporteres det om høy grad av trivsel i nærmiljøet. Andelen heterofile som oppgir at de i stor grad trives med nærmiljøet sitt er høyere enn blant de skeive. 

72 % av heterofile oppgir at de i stor grad trives i sitt nærmiljø, mens nesten 52 % av skeive svarer det samme.

Også når det kontrolleres for utdanning, opplevd økonomi, alder, samliv og yrkesaktivitet har det skeive utvalget lavere sannsynlighet for å svare at de trives i stor grad i nærmiljøet, sammenlignet med heterofile. 

Forskjeller i helsetilstand 

Det er signifikant forskjell mellom det skeive utvalget og det heterofile utvalget i andelen som svarer at de har dårlig og svært dårlig helse. 

Nesten 3 % av skeive i utvalget svarer at de har svært dårlig helse, og nesten 17 % svarer at de har dårlig helse. Til sammenligning har under 1 % av de heterofile svart at de har svært dårlig helse, og 8 % har svart dårlig helse.  

Det er signifikant lavere sannsynlighet for å svare god eller svært god helse blant skeive i utvalget, sammenlignet med heterofile, også når det er kontrollert for andre viktige faktorer.  

Hva sier andre undersøkelser om skeives livskvalitet?

Det har tidligere blitt publisert artikler hvor det kommer frem at det skeive utvalget i undersøkelsene har lavere livskvalitet og dårligere levekår enn det heterofile utvalget. 

Sammensetning av alder, utdanning, yrkesaktivitet, inntekt og samliv kan forklare noe av forskjellen i helse og livskvalitet. Det samme finner vi i våre analyser.

Det ser også ut til at det er forskjeller mellom undergrupper i samlebetegnelsen skeiv. I enkelte av gruppene kan noen av forskjellene knyttes til andre faktorer enn seksuell orientering, mens i andre grupper kan ikke disse forskjellene knyttes til disse faktorene.

Mer informasjon

Les mer om livskvalitet blant ikke-heterofile på Statistisk sentralbyrås nettsider

Du kan lese mer om undersøkelsen og resultatene om skeives egenvurderte helse og livskvalitet under «Helse og livskvalitet» på Innlandsstatistikk.