Befolkningens størrelse og sammensetning endres på to måter: Ved at folk fødes og dør og ved at de flytter inn og ut av landet. Når det fødes flere enn det dør får vi et fødselsoverskudd, og når flere flytter inn enn ut av landet, får vi nettoinnvandring. På lokalt og regionalt nivå er innenlandsk flytting også en faktor som påvirker folketallet, og til sammen bestemmer dette befolkningsveksten. Det er dette som man framskriver i prognoser.

Framskrivningsmodeller er en forenkling av virkeligheten, som viser hva som skjer hvis alt hovedsakelig fortsetter som før. Dette gir gode resultater når befolkningsutviklingen er stabil. Men ved store skift, når samfunnet begynner å fungere på helt nye måter, har historien begrenset verdi. 

Ulike framskrivingsalternativer

Resultatene av en befolkningsframskriving avhenger i stor grad av hvilke forutsetninger som brukes. Siden forutsetningene er usikre, lages det flere alternative befolkningsframskrivinger med ulike kombinasjoner av forutsetninger. 
SSBs ulike framskrivingsalternativer beskrives ved fire bokstaver som angir nivået i framskrivingen.

Rekkefølgen av bokstavene er alltid den samme: Den første bokstaven angir fruktbarhet, den andre bokstaven angir levealder, den tredje bokstaven angir innenlandsk flyttenivå og den fjerde bokstaven angir nettoinnvandring. 
Nivået i framskrivningene kan være L= Lav, M = middel eller H = Høy.

Det betyr at det finnes en rekke ulike kombinasjoner, hvorav de vesentligste er: 

• MMMM - mellomalternativet: middels forutsetninger for alle komponenter 
• LLML - lav nasjonal vekst: lav fruktbarhet, levealder og nettoinnvandring
• HHMH - høy nasjonal vekst: høy fruktbarhet, levealder og nettoinnvandring
• LHML - aldringsalternativet: lav fruktbarhet og nettoinnvandring, høy levealder
• HLMH - ungdomsalternativet: høy fruktbarhet og nettoinnvandring, lav levealder

MMMM er basert på de forutsetningene som SSB regner som mest sannsynlige. Det er befolkningsframskrivingenes hovedalternativ.

Framskrivinger er usikre. Usikkerheten øker jo lenger fram i tid vi ser. Tallene blir ekstra usikre når vi framskriver mindre grupper, som for eksempel folketallet i kommunene etter kjønn og ettårig alder. 
Det finnes gode tall for befolkningen i dag og det er det viktigste grunnlaget i en befolkningsframskriving. Det at alle, så sant de ikke dør, blir ett år eldre for hvert år som går, gir stor forutsigbarhet i folketallene.

I tillegg er det stabilitet i noen av de demografiske trendene. Levealderen har økt nesten kontinuerlig i flere hundre år. En slik tung trend skal det mye til for å snu, og anslagene som forlenger antall døde kan derfor regnes som relativt pålitelige. 

Antall fødte er litt mer usikkert. Vi vet en del om hvor mange kvinner det vil være i fruktbar alder, i alle fall noen tiår framover, men vi vet ikke helt hvordan barnetallene per kvinne vil utvikle seg. 
Det er også uvisst hvordan den innenlandske flytting vil bli, men SSB antar at sentraliseringen vil fortsette. 

Nettoinnvandringen fremstår som den klart mest usikre faktoren i framskrivingene. Selv bare noen måneder fram i tid er det tvil om hvordan innvandringen vil utvikle seg.

I Innlandet vil både innenlandsk tilflytting og innvandring ha stor betydning for det fremtidige folketall. I og med disse faktorene er vanskelige å framskrive, vil det derfor være usikkerhet knyttet til framskrivningene for fylket og enkeltkommuner, og særlig de minste kommunene.   

SSBs modell tar ikke hensyn til planer om nedleggelser eller oppstart av bedrifter og offentlige funksjoner, framtidige infrastrukturprosjekter, boligbygging eller lignende. Det er derfor viktig å bruke lokalt kunnskap ved bruk av prognosene.