Det er mye vi kan takke dette dyret for. Her sauer på Jønsberg videregående skole. Jønsberg vgs

Mer enn 130 000 sauer, 55 kinosaler, tusenvis av kilometer med turstier og over 15 000 barnehagebarn. Tallene forteller små og store historier om livet i Innlandet. I høstfilmen vår sier vi takk for noe av alt det som gjør Innlandet til et godt sted å bo og leve.

Høsten er tid for varme ullgensere, mørkere kvelder, turer blant gule blader og kanskje en ekstra vedkubbe i ovnen. Det er også tid for høsttakkefest.

I Innlandsstatistikk har vi derfor brukt høsten til å stoppe opp og si takk. Ikke bare for de store tingene, men også for alt det hverdagslige vi kanskje ikke tenker så mye over.

For bak tallene finnes livet som leves i Innlandet.

Se vår høsttakkefest på film:

I filmen takker vi sauene for varme raggsokker, kinoene for et avbrekk fra hverdagen, turstiene for høsteventyrene, gatelysene for å vise vei, barnehagebarna for påminnelsen om å hoppe i sølepytten og peisene og vedovnene for varmen.

Men hva forteller tallene egentlig om Innlandet?

Takk for ull og varme

Innlandet er et stort sauefylke. Her finnes det mer enn 130 000 sauer, som blant annet bidrar med ull til varme gensere og lune raggsokker. I 2025 var det 133 179 sauer over ett år i Innlandet. Til sammen var det 344 255 sauer og lam i fylket.

Mange sauer og lam tilbringer sommeren ute. I 2025 var over 310 000 sauer og lam på utmarksbeite i Innlandet.

I Ringebu er det ekstra stor sjanse for å møte sau på tur. Der var det over 19 000 sauer og lam på utmarksbeite i 2025. Med rundt 4 500 innbyggere tilsvarer det mer enn fire sauer og lam på utmarksbeite for hver ringbygging.

Slik utnyttes ressursene i utmarka, samtidig som beitedyrene setter sitt preg på landskapet mange av oss møter på tur.

Takk for ull, varme og for jobben som gjøres ute i Innlandslandskapet.

Takk for kinomørket

Når høstkveldene blir mørkere, er det også tid for å trekke inn i kinomørket. Innlandet hadde 55 kinosaler og nær 467 000 kinobesøk i 2025. Nesten 200 000 av besøkene var på norske filmer.

Det er særlig i de største byene vi går mye på kino. Hamar hadde nesten 134 000 kinobesøk, Lillehammer nær 103 000 og Gjøvik over 80 000 i løpet av året.

Men det er ikke bare i de største byene at kinolerretet lokker. Tynset hadde nesten 12 800 kinobesøk i 2025. Med rundt 5 800 innbyggere tilsvarer det mer enn to kinobesøk per innbygger. Og aller høyest var forholdstallet i Hamar, der antall kinobesøk tilsvarte nesten fire kinoturer per innbygger.

Så enten du foretrekker en fullsatt kinosal i Hamar eller en filmkveld på Tynset, sier vi takk til de 55 kinosalene som lar oss glemme tid og sted for en liten stund.

Takk for stiene som viser vei

Høsten i Innlandet er som skapt for tur. Rundt om i fylket finnes det 3 340 kilometer med merkede og skiltede turruter, registrert i Kartverkets nasjonale database for turruter. For å være med i databasen må en turrute være merket eller skiltet og være knyttet til noen som har ansvar for tilretteleggingen.

Men turmulighetene stopper ikke der. SSBs statistikk viser at Innlandet har nær 12 900 kilometer med turveier, turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk. Her topper Rendalen og Sel kommunelista med henholdsvis rundt 1 660 og 1 600 kilometer.

Når snøen kommer, har vi også det største nettet av maskinpreparerte skiløyper i Norge. Det er nesten på 15 000 kilometer. 

Det betyr med andre ord at det er nok av steder å snøre på seg turskoene, pakke termosen og komme seg ut.

Takk til alle stiene og rutene som gjør høsten i Innlandet til et lite eventyr.

Takk for lys i mørket

Når høstdagene blir kortere og mørket kommer tidligere, er det godt med litt lys langs veien. I Innlandet har vi mer 70 741 gatelys som gjør mørketida litt enklere å navigere i.

Og vei har vi mye av i Innlandet. Med rundt 6 800 kilometer fylkesveg er Innlandet landets største fylkesvegeier. Fylkesvegene utgjør mer enn halvparten av det offentlige vegnettet i fylket.

I tillegg kommer riksveger og kommunale veger. Av de kommunale veiene og gatene er over 2 000 kilometer belyst, tilsvarende litt over halvparten av det kommunale veinettet.

Når det er mye vei og stadig mørkere høstkvelder, er det kanskje ekstra grunn til å si takk til lysene som viser vei.

Takk for sølepyttene

I Innlandet går over 15 000 barn i barnehage. Det er mange små innlendinger som hver dag leker, lærer og utforsker, og kanskje minner oss voksne på at en regnværsdag ikke trenger å være grå.

Og barna har relativt god plass til å gjøre nettopp det. I 2025 hadde barnehagebarn i Innlandet i gjennomsnitt 6,5 kvadratmeter leke- og oppholdsareal hver. Det er litt mer enn de foregående årene og på det tredje høyeste nivå blant fylkene i Norge. 

Takk til over 15 000 barnehagebarn som minner oss på at noen ganger må man bare ta på støvlene og hoppe i en sølepytt.

Takk for varmen

Vi som bor i Innlandet vet at høsten kan være både kald og våt. Og i framtiden kan den bli enda våtere. Ifølge Norsk klimaservicesenter er nedbøren om høsten beregnet å øke med rundt 20 prosent fram mot slutten av århundret.

Innlandet har samtidig et kontinentalt klima med kalde vintre. Vinterstid ligger middeltemperaturen mellom 6 og 12 kuldegrader, og på kalde vinterdager kan temperaturen komme under 40 minusgrader.

Da er det kanskje ekstra godt å vite at det finnes rundt 230 000 peiser og vedovner i fylket.

Takk til peisene og vedovnene som varmer opp stua etter kalde og våte høstturer.

Kunnskap om Innlandet handler om oss alle

Tallene er kanskje først og fremst ment å få fram et smil. Men de forteller også noe viktig.

Statistikk handler om samfunnet vi lever i. Om hvor vi bor, hvordan vi lever, naturen vi bruker, tilbudene vi har rundt oss og hvordan Innlandet utvikler seg.

God kunnskap om Innlandet gjør det lettere å forstå utviklingen og gir et bedre grunnlag for å ta gode valg for framtida.

På Innlandsstatistikk samler og formidler vi kunnskap om fylket vårt.

Utforsk blant annet:

Samferdsel Om veier, trafikk, kollektivtransport og bilparken.

Kultur og fritid  Om kultur, idrett, frivillighet og bibliotek.

Klima, energi og miljø Om klimaendringer, energibruk, arealbruk, natur og miljø.

Bak alle tallene finnes små og store historier om Innlandet og om oss som bor her. For statistikk er ikke bare tall. Det er historiene om oss alle.

God høst fra oss i Innlandsstatistikk!