Stortingsvalg

Godt valg til våre 288 300 velgere i Innlandet

Den 8. september er det Stortingsvalg Valgdirektoratet

Den 8. september går Norge til stortingsvalg.

I forkant av valget ser vi nærmere på hvor mange som har stemmerett ved årets valg og hvor mange som stemte i Innlandet ved forrige stortingsvalg i 2021.

Flere velgere i Innlandet

Ved årets stortingsvalg har omtrent 288 300 personer stemmerett i Innlandet. Dette er om lag 3 700 flere velgere enn i 2021.

Selv om det nå er flere personer med stemmerett, er Innlandets andel av Norges samlede manntall mindre nå enn tidligere. I 2021 hadde Innlandet 7,3 % av de stemmeberettigede i Norge. I år utgjør Innlandets velgere 7,1 % av alle stemmeberettigede i Norge.

Nedgangen skyldes nok i all hovedsak at folketilveksten i Innlandet ikke har vært like sterk som i andre deler av landet. Akershus har nå 12,7 % av de med stemmerett i Norge, mens de under valget i 2021 hadde 12,2 % av alle personer med stemmerett i Norge.

Men hvor mange stemmer?

Men ikke alle med stemmerett går til urnene og stemmer. Det har tidligere vært markante forskjeller i valgdeltakelsen i ulike deler av landet. I 2021 hadde valgdistriktene Hordaland, Sogn og Fjordane samt Akershus den høyeste stemmeprosenten på over 79 %, mens Østfold og Finnmark hadde den laveste på under 73 %.

Valgdistriktene i Innlandet hadde en valgdeltakelse på 76,1 % i Hedmark og 75% i Oppland. Det er litt lavere enn landsgjennomsnittet som lå på 77,2 %.

Variasjoner mellom kommunene

Ved valget i 2021 var det store variasjoner mellom kommunene – fra over 84 % i flere fjellkommuner til under 70 % i noen av de mindre kommunene.

Kommuner med høyest valgdeltakelse:

Folldal: 85 %
Engerdal: 83,8 %
Tolga: 82,9, %
Tynset: 82,4 %
Alvdal: 81,8 %

Kommuner med lavest valgdeltakelse:

Åsnes: 72,2 %
Søndre Land: 72,1 %
Eidskog: 71,8
Nord-Fron: 71,7%
Sel: 71,7 %

Hvorfor varierer valgdeltakelsen mellom kommuner?

Valgdeltakelse kan variere mellom kommuner av flere grunner – både sosiale, geografiske og demografiske.

Valgdeltakelse blir påvirket av en rekke forhold. Det kan handle om sosiale ressurser og holdninger hos innbyggerne, trekk ved selve valget og kjennetegn ved kommunen. Noen kommuner har en kultur for deltakelse der befolkningen deltar aktivt på ulike områder, inkludert valg.

Det fins ulike tiltak for å øke valgdeltakelsen. Det kan være tiltak som retter seg mot gjennomføringen av valget, tiltak rettet mot spesielle grupper, eller som skal bidra til å heve interessen for lokalpolitikk generelt.

Kommunen, de lokale valgstyrene, partilagene og lokalpressen kan enkeltvis og sammen vise hvorfor det er viktig å stemme. Det er viktig å vise at politikk handler om både smått og stort, og at hver stemme teller (Kilde: Regjeringen.no)

Vi ønsker alle et godt valg!

Valgdeltakelse er en sentral del av demokratiet. Når mange stemmer, styrkes legitimiteten til de folkevalgte og beslutningene som tas. Høy deltakelse gir et bredere bilde av befolkningens ønsker og behov, og sikrer at ulike grupper blir hørt.

Lav valgdeltakelse kan derimot føre til at enkelte samfunnsgrupper får mindre innflytelse, og at politiske beslutninger i mindre grad reflekterer hele befolkningen. Derfor er det viktig at flest mulig bruker stemmeretten sin – både for å påvirke og for å bidra til et inkluderende og representativt demokrati.

Godt valg den 8. september!

Finn flere tall for valgdeltakelse

På Innlandsstatistikk finner du en egen rapport som viser valgdeltakelse og valgresultatene fra kommunestyrevalg, fylkestingsvalg og stortingsvalg. Rapporten viser også forskjeller i deltakelse ut fra utdanningsbakgrunn og blant innvandrere.

Gå til statistikkrapporten om valgdeltakelse

Valgdirektoratet har også statistikk med blant annet daglige oppdateringer forhåndsstemmer:

Daglige oppdateringer av antall forhåndsstemmer